AN:
Dette var den aller, aller første fanficen jeg noen gang skrev. Jeg startet på den da jeg akkurat hadde tatt igjen Naruto-episodene - noe som er temmelig lenge siden (før Shippuuden). Uansett. Jeg har nå fått den sjekka av min fantastiske venn, og legger den derfor ut for deres vurdering.
Mye av det som er skrevet er annerledes fra hvordan jeg skriver nå - og ikke bare at jeg nå fokuserer på engelsk. Uansett så håper jeg dere liker den^^
- og er det noe er det som sagt bare å kommentere.
Lik meg på FeceBook om du liker det jeg skriver:
Det er bare å søke på: WinnifredArtemisDub
Disclaimer:
«Jeg eier ikke noen av de følgende bildene, musikken, karakterene eller universet. Det eneste jeg eier er historien i seg selv og ideen bak den.»
Tusen takk til DragonLover91 for korrekturlesning av historien.
Kapittel 1
Tenten løp, hun løp og dukket. De var på vei opp en bratt bakke. En shuriken suste over henne og traff treet foran henne. Hun løp videre.
"Tenten-chan! Pass høyresiden din!" Tenten svingte brått til høyre, en kunai snittet henne.
"Takk, Lee-kun!" ropte hun. Hva gikk det av henne? Hun burde, nei, hun SKULLE ha sett den. Hun vendte blikket fremover til venstre.
"Neji, dukk!" Kunaien fór over han med god margin. Hun pustet lettet ut, han hadde unngått den. Hva tenkte hun? Naturligvis kunne ikke Neji bli truffet. Selv om hun visste dette, stoppet hun ikke å være urolig. Hun tittet bort på ham. En, To shurikener suste mot han.
"Neji! To shur..." En skarp spiss fra en kunai boret seg inn i ryggen hennes. Hun enset så vidt at Lee stoppet og kom mot henne.
Tenten våknet, hun stirret opp. Hun kunne så vidt skimte himmelen over seg mellom de lyserosa kirsebærblomstene. Den hadde et rød-oransje skjær og Tenten skjønte at det var kveld. Hun kjente at hodet hennes ble støttet opp av noe mykt. Hun forsøkte å vri hodet til siden for å se seg omkring, men smerten jaget gjennom henne.
"Ligg stille, Tenten-chan. Du er hardt skadet." Det var Lee. Han satt et stykke fra henne, overvåken og kampklar.
"Jeg har det helt fint, Lee-kun." For å overbevise ham, satte hun seg opp mot treet. Lee så usikker ut.
"Du burde ikke anstrenge deg. Prøv å slappe av litt."
Uten at hun visste hvorfor, irriterte det henne at han bekymret seg så voldsomt. For å vise at hun virkelig var frisk, reiste hun seg raskt opp. Det svimlet for henne, og hun tok et par ustødige skritt mot han. Beina hennes ga etter, og hun falt om.
Tenten følte kulden spre seg. Noe kaldt og vått var på pannen hennes. Hun åpnet øynene og satte seg opp. De var fortsatt på det samme stedet. Tenten så seg omkring og oppdaget Neji, som satt under et tre like ved siden av, men hun så ikke tegn til Lee.
"Hvor er Lee-kun?" Neji svarte ikke.
"Neji! Hvor er Lee-kun? Svar meg!" Fortsatt ville han ikke fortelle henne det. Hun reiste seg og gikk bort til han.
"Neji-kun, hvorfor svarer du meg ikke?" Denne gangen var stemmen hennes mildere, men hun fikk ingen respons.
"Neji!" Tausheten hans begynte å irritere henne, hvorfor overså han henne?
En bevegelse i ytterkanten av synsfeltet fanget oppmerksomheten hennes. Tenten kastet seg til siden, og det var ikke et sekund for sent. Treet hun hadde stått foran for et øyeblikk siden var nå gjennomboret av tre kunaier.
'Fiender!' Tenten grep en shuriken og kastet den i retningen angrepet hadde kommet fra. Hun snudde seg akkurat tidsnok til å se to maskerte ninjaer.
Ninjaene smøg seg mellom trærne, de var gress-ninjaer. Tenten skulle til å spørre Neji om hvor mange det var av dem, da hun oppdaget at han fortsatt satt i den samme stillingen.
'Hva er det som skjer?' lurte hun.
De ukjente gress-ninjaene kom mot Neji, nærmere, nærmere… 'Hvorfor gjør han ikke noe?'
"Neji!" Ingen reaksjon. Det var som hun hadde fryktet, han var ikke ved bevissthet! Den største gress-ninjaen kastet en kunai mot han. I desperasjon kastet hun seg foran den, og holdt armene beskyttende foran seg. Smerten hogg til i den ene armen hennes.
Tenten var klar over at etter den siste kampen hadde hun nesten ingen våpen igjen, kun sju kunaier og spesialangrepet sitt. Tenten pustet ut. Det fikk bare gå. Den ene gress-ninjaen snøftet.
"Skal ei lita jente som DEG slå TRE av oss? Ikke få meg til å le!" Tenten trakk pusten. Hun måtte bekjempe dem på første forsøk, for de kom sikkert ikke til å gi henne nytt ett.
Umerkbart trakk hun fram en håndfull kunaier og to ruller.
"Ta dette!" Hun kastet kunaiene, men nesten før de var kastet, var hun i gang med neste del av planen.
"Soushouryu/Tvillingdragens dans!" Angrepet var en suksess. Alle ninjaene døde på flekken.
Tenten vaklet mot Neji, det neste hun måtte gjøre var å sjekke hvordan han hadde det. Det svimlet for henne. Det siste angrepet hadde tatt nesten all chakraen hennes. Bare noen få meter til, nå, så kunne hun sette seg. Like før hun var fremme, besvimte hun og falt om over Neji.
Igjen, om du liker det jeg skriver så lik meg på FaceBook.
Det er bare å søke på: WinnifredArtemisDub
