det kom en "ny" bil inn på parkerings plassen, den var gammel og full av rust, en bil som var klar for skrap hauen. den ble parkert i en av de få ledige plassene, var ikke mange ledige plasser igjen for det skulle snart ringe inn.
selv om bilen var ny for oss viste vi alle hvem det var, i en liten by som denne vet alle alt. sånn er det bare.
jeg fulgte ikke, i alle fall ikke før Mike albuet til meg i magen. "se på ho!"
jeg så bort dit hvor Mike peket, og hva var det jeg så. Jo en av de vakreste jentene jeg har sett. Hun hadde lange bein og de stopp der hvor en søt rompe begynte og buksene hennes satt perfekt rundt den. hun hadde en rompe jeg kunne ha stirret på i times vis.
"det kan ikke være henne? Kan det?" spurte Mike. Jeg bare sto der og ristet på hode, for Mike hadde rett det kunne ikke være henne eller kunne det?
brått snudde hun seg rundt og håret ble tatt av vinn og blåste lett rundt , slik som det gjør i shampoo reklamene eller noe sånt og håre hennes var skapt for det.
Blikke hennes var festet til bakken mens hun gikk mot kontorene. Plutselig tittet hun opp og jeg kunne se de store brune øynene hennes. Hun haddde øyne man kunne drukene i eller går seg bort, å en ting var sikkert man kunne se rett inn i dem i dage vis uten å kjede seg.
jeg fikk en varm følelse i magen, den jenta var vakker til og med perfekt. mens jeg tenkte det hadde hun begynt å titte seg rundt, i det hun tittet i min rettning var det som hun så rett inn mine øyne før hun fortsatte å la blikke vandre. brått stoppet hun og halveis snudde seg mot meg og smilte, så stakk hun tungen ut til meg før hun gikk rett inn i kontor byggningen.
Og akkurat da var jeg sikker på at det var henne og at hun hadde forandret seg. Virkelig forandret seg.