Det var noen år siden jeg skrev dette, men jeg kan ennå dele dette diktet via APH som en hyllest til kjære Norge.
Drepe og skade så mange, hvordan kunne du?
Overalt er det biter av knuste vindu
Ønsket du at mange skulle dø?
Få folk sitt ytre og indre til å blø?
Alle var samlet sammen på en øy
Det skulle bare være aktiviteter og gøy
Du skjøt rundt som en jeger på jakt
Alle sammen ble såret av ditt slakt
I flere dager samlet folk seg rundt flere torg
Alle viset og delte felles sorg
De i felles gav sin del
Med fargen svart i sin sjel
Mange tenkte på hva som gjaldt
Svømme i vannet, mørkt og kaldt
Med kraft og driv
Gjorde de alt for å redde sitt liv
Jeg har et hull i mitt hjerte
Så vond der er, fullt av smerte
Mine kinn er røde og våte
Hvor lenge kommer jeg til å gråte?
Det spilte ingen rolle hvor mange år ville passere, Norge ville alltid ha dette hullet i hjertet sitt.