Nordlys
Kapittel 1: Thgil Nehtron
Aioshi kom springene ut av den mørke skogen. Blodflekker var overalt på den gylnebrune pelsen hennes, Aioshis høyre øye blødde, det så ut som det øye var blindt. Det venstre øye var full av frykt. Hun hadde tydelig nok vert i en slåsskamp. Hun løp det raskeste hun kunne klare, men den hun hadde sloss nådde henne igjen. En skyggesvart ulv hoppet opp og blottet de sylskarpe gule tennene, den hoppet oppå Aioshi og satte klørne i henne. "Nei! Wodahs, hvorfor gjør du dette?" Spurte Aioshi med en redselsfull stemme. "Det vet du godt," sa Wodahs. "Det gjør jeg ikke!" Skrek Aioshi. "Nei vel, da skal jeg fortelle, jeg har god tid... Lica, vår vakre, mektige leder, har fortalt oss hvem som skal bli leder etter henne," begynte Wodahs, og i Aioshis venstre øye, var det en hel sverm av frykt; hun viste hva dette var om. Wodahs gliste ondskapsfullt, og fortsatte "Og det ble ikke meg. Hvordan kunne det ha seg? Jeg som er den sterkeste, den beste og den vakreste ulven! Lica gjorde en stor feil..." Wodahs nikket på hodet. "Men uansett, DU ble valgt. Jeg kan ikke forstå det... jeg kan ikke fatte det! Du av alle ulver... Og det verste av alt, var at Shina skulle ta over etter deg. Shina er altfor ung, og uvitende om dette... jeg protesterte, men alle stod for det samme, ingen ville høre på meg... men det er greit, tenkte jeg, fordi jeg er den sterkeste, i alle fall over deg og Shina, så jeg tenke det skulle skje et lite "uhell"... heh, jeg skulle drepe deg... og det skal jeg nå!" Sluttet Wodahs med et smirk. "Før du dreper meg, Wodahs, så håper jeg du ikke dreper Shina, som er så ung. Hvorfor ikke bare spørre henne om du kan ta over?" Spurte Aioshi. "Det sier du, men ting er ikke så enkelt lenger... Shina må derfor vekk fra veien også." Svarte Wodahs og lo ondskapsfullt. "Men, nå synes jeg det har vert for mye snakking...så farvel-" Wodahs ble ikke ferdig. "Wodahs!" Ropte en stemme. På toppen av et lite berg, stod en sølvfarget ulv, med sinne i øynene sine, det var Shina. "Hva er det du gjør?" Spurte Shina, men åpnet så vidt munnen hennes. "Å, er det bare deg, Shina... jeg var redd det var -LICA!" Sa Wodahs og hoppet av Aioshi, så snart hun så den gylne ulven. Lica kom like bak Shina og stod nå ved siden av Shina. Den gylne gull fargen hennes, glitret magisk, og de rubinrøde øynene hennes, med rare mønster rundt, så ned på Wodahs. Shina og Aioshi bukket dypt. Wodahs var så skremt at hun glemte det av. "Wodahs, jeg er meget skuffet over deg," sa Lica rolig.
Det kommer mer!
