Det var en glovarm sommerdag; alle var enten ute for å sole seg, eller så var de inne og prøvde å søke ly i skyggen. Harry Potter satt på rommet sitt i andre etasje og leste brevet fra Ronny enda en gang:

Hei! Hvordan går det? Har de gompene oppført seg, eller har du vært nødt til å

forhekse de? Håper det. Muttern og Gulla er så bekymra for deg at jeg nesten tror at jeg må be

Fred og Frank komme tilbake sånn at hun har noe annet å gnåle over.

Skjønner ikke hvorfor de gnåler sånn, jeg er jo såklart bekymra jeg også,(og i hvert fall

i disse tidene) men jeg driver ikke og går rundt i huset og gnåler:

"Ååå! Stakkars Harry! Lurer på om han har det bra...! Tenk om de motbydelige

gompene ikke er snille mot han? Tenk om han sulter i hjel der...?" Nesten så jeg vurderer å

flytte herifra. Nevnte det for muttern men jeg "fikk være så god å holde meg

hjemme og ikke fly rundt omkirng på jakt etter et sted å bo på denne tiden!"

Uansett, så har medlemmer av klubben strømma inn og ut her. Og Alle måtte

svare på 'det hemmelige' spørsmålet. Helt sykt er det.

Overhørte en kveld da Lupus var her, at han skulle hente en

eller annen på et eller annet phyco hus.. Rart, hva? På et sånt sted av alle steder...? Kjenner vi noen

på et sånt sinnsykehus eller hva det nå enn de kaller det? Ja, altså utenom foreldra til Nilus da.Lupus nevnte også at han og noen andre ville hente deg en eller annen dag.

Alle har det fint her, selv om stemmningen er litt "spent" på en måte. Gulla hilser også med en masse

"kyss og klemmer" som hun selv sa.

Hilsen Ronny.

Harry hadde fått et par slike brev både fra Ronny og Hermine bare i løpet av de to ukene som han hadde vært hos Dumlingene. Han tenkte på det han hadde sagt før sommerferien

på perong 9 3/4 til Ronny og Hermine:" Humlesnurr ville at jeg skulle bli hos Dumlingene en liten stund. Han sa ikke hvor lenge, men jeg skal i hvert fall ta en tur innom." Nå som

han først var her, skulle han nesten ønske at han hadde latt være å høre på Humlesnurr sitt råd.

Bare i de to ukene han hadde vært der, så holdt han allerede på å sulte i hjel. Humlesnurr

sitt "trivelige" besøk forrige sommer hadde ikke hjulpet det grann. Dumlingene oppførte seg som om det besøket aldri hadde funnet sted og var like strenge, sure, og likegyldige når

det gjaldt Harry som før. Bare han hadde vært her nå tenkte han. Han så ut av vinduet for å prøve å tenke på noe annet. Alt annet enn det som hadde skjedd året før. Men alikevel

klarte han ikke å få tankene helt vekk. Tankene om svik,drap, og ondskap førte bare til at trangen om å slå selveste Voldemort bare ble sterkere. Det var da han la merke til noe. Harry så ut av vinduet og opp i skyene. Han kvakk i det han så en av skyene "skiftet" form og ble til en stor, nesten som en bjørn, grå-aktig hund. Han så fort vekk igjen da minnene om Sirius ble vekket til live igjen.

Nedenunder hørte han stemmene til onkel Viktor og Dudleif. Hørtes nesten ut som om de krangla om noe; han hørte ikke hva de sa, bare selve stemmene. Begge stemmene var nokså høylytte til de to å være, ja selv tante Petunia, som han nå hørte, var også høy og 'støyende'.

Harry listet seg bort til døra og gikk ut i gangen.

"Jeg sa at du ikke skulle spise så mye!" tordnet stemmen til onkel Viktor.

"Jamen, det var ikke min feil!" prøvde Dudleif og forsvare seg. Jasså, ja. tenkte Harry overasket og flirte. Så de krangler om Dudleif og den sunne kosten hans.

"Skulle bare ønske at jeg hadde hørt på helsesøstra når du fikk brev hjem fra skolen!"

"Du sa jo selv at jeg bare hadde 'kraftig benbygning'!" snappet Dudleif tilbake. Hva er det som egentlig skjer der nede? De krangler faktisk om vekta til Dudleif! Er det noen som har tukla med magi her?

"Ehm... Kanskje du skulle la lille Dussepuss være i fred...?" kom det tynt og spinkelt fra tante Petunia. Men da hadde visst Dudleif fått nok; en kunne høre på flere kilometers avstand at 'den store flodhesten' kom. Plutselig spratt døra til kjøkkenet opp med et brak og Harry rykket til.

"Ikke snu ryggen til meg når jeg snakker til deg!" Onkel Viktor var fly forbanna. Dudleif svarte ikke og trampet opp trappa og mot der Harry stod." Jasså, en liten 'cat-fight', huh?" "Å, hold snavla på deg!" kom det Dudleif. Hvor munnen var som ordene kom fra, skulle en lete godt etter der den var gjemt under alle de minst 24 dobbelthakene. Harry flirte idet Dudleif passerte og slamret døren etter seg på rommet. Harry kunne ikke la vær å le og gikk lattermild tilbake inn på rommet. Fliret falmet litt da han fikk øye på en hubro som satt i vinduskarmen. Hvem kan det være? tenkte han. Han kjente ingen utenom Galtvort eller Malfang som hadde en hubro." Ikke enda en fordømmada ugle til! Også midt på lyse dagen!" kom det nedenfra. Harry fortet seg hen til døra og låste før han gikk tilbake igjen og satte seg ved skrive bordet. Det kunne ikke være Ronny; han ville brukt Tullerusk, og Hermine ville vel ha hatt såpass vett at hun ikke sendte en ugle om dagen. Kunne det være Lupus? Harry hadde faktisk ikke hørt fra han siden skoleslutt. Han åpnet brevet fort. Han kjente igjen håndskriften med en gang. Men hvorfor sender han en ugle om dagen? tenkte Harry.

Hei. Jeg vet jeg ikke har fått skrevet så mye til deg siden skoleslutt og jeg beklager fryktelig. Det er faktisk først

nå at jeg har tid til å sette meg ned for å skrive til deg. Etter alt det som har skjedd i det siste, ja, du har sikkert

lest det i Aftenprofeten også, om alle de forsvinningene og drapene og alt det der, så har vært nokså travelt både her og

Departemanget. Men det jeg ville si er at (du har sikkert hørt det fra Ronny og Hermine allerede) at Molly

vil at du skal komme til Hiet så fort som mulig. Jeg sier meg enig at det er nok det sikkreste nå, selv om ingen

steder er 'helt' sikre nå. Jeg kommer for å hente deg fredag den kommende kl. 20:00. Imellom tiden så kan det hende at

du ikke får så mange ugler fra de andre. Vi har også et annet problem her. Jeg vil ikke si alt igjennom uglepost,

men jeg skal til et mentalsykehus for å hente en jente. Så når du ankommer Hiet, kommer du nok til å få

hilset på henne.

I mellomtiden, ta godt vare på deg selv.

Lupus.

Harry leste igjennom brevet flere ganger før han egentlig forstod det. Så det som Ronny sa var sant om at Lupus skulle hente en jente på et mentalsykehus.. Mens han leste, tutet huboren utolmodig. Hedvig skulte bort på hubroen. Jeg kommer for å hente deg fredag den kommende kl. 20:00. Fredag den kommende! Men det er jo om to dager til! han så opp og hubroen nappet han i t-skjorta for at han skulle forte seg. Han visste allerede at det hadde vært mye trøbbel og bråk både hos Ordenen og på Departemanget, men var det virkelig så travelt? Han leste igjennom brevet en gang til. Harry lente seg tilbake på stolen og tenkte over det om at Lupus skulle hente en jente på et mentalsykehus. Hvem i huleste kunne det være! han rykket til da hubroen var blitt såpass lei at den begynnte å dra og lugge Harry i håret." Jada, jada! Jeg skal skrive!" han viftet vekk ugla og begynnte å skrive fort:

Hei igjen. Ja, jeg leste det i Profeten om at det var travle tider, men er det virkelig så ille? Fredag den kommende... Gleder meg allerede.

Jeg vet jeg har bare vært her i to uker, men savner alt og alle allerede. Selv maten som jeg ikke får her. Fikk brev fra Ronny tidligere i dag

der han sa han hadde hørt at du skulle hente en eller annen på ett eller annen mentalsykehus. Er spent på hvem det kan være. Var faktisk vitne til at Onkel Viktor og Dudleif krangla om vekta til "Dussepussen". Og om vekta av alle ting!

Holder allerede på å pakke. Kan nesten ikke vente til vi skal reise vekk herifra for godt.

Harry.

Han brettet sammen brevet og band det fast til beinet på hubroen som holdt det fram. Den store hubroen snudde seg, spente vingene og fløy avsted. Det var blitt kveld nå, og solen holdt på å gå ned. Harry satt der og så ut gjennom vinduet mens solen forsvant i det fjerne.