Haha.. To nye historier på en gang.. Tenk på det.. Hadde vært tre hvis jeg hadde skrevet den siste inn på dataen, men akkurat nå, er den i ei gammel skrivebok som jeg hadde liggende rundt.. menmen..
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting.. RavenEcho eier historien, mens JKR eier karakterene..
Slapp av folkens, jeg har spurt om lov til å oversette historiene til folk.. Det er ikke noe jeg bare gjør uten å ha fått positivt svar fra forfatterne..
Tittel: Kjærlighet og Ærlighet
Forfatter: Raven
Fraskrivelse: Hvis det var mitt, mann jeg ville fløyet høyt.
Sammendrag: FO spoilere… Severus blir Dudleif Dumling og Harrys lærer for resten av sommeren etter slutten av år 5. Hvilke hemmeligheter blir avslørt?
Prolog
Severus Slur kunne lukte frykt. Stanken av død og smerte strålte ut fra folkene rundt ham. Han var en dødseter, en slave av den igjenreiste Mørkets Herre, en nikkedukke for Voldemort. Men han var også en spion. Det hadde vært mange år siden noen som helst spion hadde jobbet sin vei så langt inn i den ondskapen. Men Severus hadde mestret den snikende livsveien, masken av løgner, for lenge siden. Han var en spion, og han var en pokkers god en. Eliksirmesteren på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom snek seg inn til hans plass i sirkelen og ventet med de andre.
Det hadde begynt for 18 år siden, med en dum avgjørelse gjort av et fjollete sinn. Unge Severus hadde vært 17, rett ut fra Galtvort, og han hadde vært sulten på makt. Han ville ha hevn over alle som hadde gjort livet hans til et helvete. Og Voldemort tilbød ham makt på et sølvfat. Med en gang han oppdaget den dårlige delen ved denne "overensstemmelsen" hadde han allerede merket brennende på amen og han visste det var alt for sent. Folk skiftet ikke bare mening og trakk seg ut av avtalen. Han hadde villet bli en dødseter, og dødseter ble han. Severus Slur kunne ikke finne noen vei ut av dette helveteshullet, så han snudde seg til der han visste han kunne finne et svar; til der han alltid hadde funnet et svar. Severus snudde seg mot Albus Humlesnurr. Og den vise gamle rektoren hadde velkommet ham med åpne armer. Den dagen, for 18 år siden, 13. september, hadde Severus Slur blitt medlem av Føniksordenen.
Det kom et lite popp, og fyrst Voldemort viste seg i sentrum av sirkelen av tilhengerne sine. Det var mange tomme plasser i linjen, plasser hvor nå fengslede dødsetere en gang hadde stått. Slur merket seg spesielt Lucifus Malfangs tomme plass. Humlesnurr hadde vært spesielt glad for at den tornen hadde blitt fjernet fra busken. "Dette var en feil som jeg forventer aldri skal skje igjen," hisset Voldemort.
"Nei, Mester," mumlet alle sammen.
"Departementet var i vår hule hånd, fulgte gjennom hvert eneste av Lucifus innfall, fullførte hvert eneste av våre behov. Og nå har han hatt den informasjonen dyttet under nesen hans og kastet rundt som en sluff i en rumpeldunkkamp. Det er ingen måte han kan nekte for min eksistens nå. Det er ingen måte han ikke kan tro jeg har returnert nå. Dette spillet blir vanskeligere å spille. Severus," sa han mens han snudde seg mot mannen, "Hvordan blir dette tatt på Galtvort?"
Severus svarte, forsiktig med ikke å se Voldemort i øyene, med å si, "Det er som vi forventet, min herre. Alle er i sjokk. Hele studentforsamlingen valset rundt på slutten av terminen, spurte Pottergutten om Aftenprofeten fortalte sannheten. Alle gikk i svart som om mødrene deres hadde dødd og halve tiden var de hvite som spøkelser av frykt. De har fått panikk."
"Som vi tenkte," grunnet Voldemort. "Studentene returnerer til skolen snart og borgen er tom, men på vakt. Hvis vi planlegger å gjøre et trekk kan vi ikke gjøre det nå, rett under nesa til Humlesnurr. Vi skal vente til han er distrahert av terminstart. Og i mellomtiden, skal vi bryte ut dødseterne våre fra fengselet. Jeg skal tenke ut en ny plan for den tredje Azkabanutbrytelsen noensinne. Det må være originalt. Dere kan gå nå."
Alle bukket og eksiverte til sine separate hjem. Og Severus Slur skred av gårde gjennom Galtvorts porter mot Humlesnurrs kontor. Han måtte rapportere.
Hehe.. Hva synes dere??