Kap. 1
Kursiv = tanker eller/og ekstra trykk
"blabla" = tale
Jimmy så seg over skulderen. Han kunne kjenne frysningene krabbe oppover ryggen. Det var sinnsykt ubehagelig, når han tenkte etter. Og det var det ikke ofte han gjorde.
"Pizza!" Hva i hule heiti skulle han gjøre nå?
"Jaja, la meg gå gjennom det en gang til." Sukk.
"Jeg er på en øde øy, og alt liv jeg har møtt til nå er en grusomt stor, litt tiltrekkende larve med hoggtenner. Det eneste spiselige jeg har dumpet over er en død dinosaur som viste seg å være halvt i live ennå, og de froskete loppene tar virkelig ikke et nei for det det faktisk er: Et nei. Så hva skal jeg gjøre?" Han snakket til seg selv så klart, lille Jimmy, for han var helt, helt alene på den store øya. Rundt ham vokste det høye palmer og andre mosegrodde trelignende greier, og på bakket vrimlet det av reptil- og insektsliv. Han tittet over den berømte høyre skulderen igjen. Er det virkelig en lysning eller er det enda et av de evinnelige synsbedragene? Jeg får vel gå og sjekke da.
"Stønn." Jimmy var en liten idiot uten intelligens. Han forsto ikke at lysningen var virkelig, men han gikk dit likevel. For han var en gambler.
Han begynte å gå sakte og svært omstendelig mot det han håpte var en lysning i den store, heslige jungelen. Han måtte stoppe opp uvanlig ofte, selv til vimsete lille ham å være, for det lå mange fotballstore, balonglilla padder i veien han hadde bestemt seg for å kalle sti. De ga fra seg morsomme lyder, så små fnis og et par latterbrøl kunne høres på mils omkrets. Disse kom sannsynligvis fra vår lille hovedperson, men ingen sikre kilder er ennå funnet.
Da han kom fram til det som ikke bare viste seg å være en stor og romslig lysning med et par veltede trær som var svært komfortable å lene seg mot og en liten klynge frukttrær, men også en stor og romslig lysning som, hvis du gikk presis fem meter fra skogkanten, inneholdt et stup. Jimmy gikk nysgjerrig mot stupet, og tittet ned.
"Wooow… Sinnsykt kult, assa!" Stupet viste seg å føre ned, ned, ned et par hundre meter, mot en mørk, dampende kløft. Det så ut til å vrimle av noe Jimmy ikke kunne skjelne. Nysgjerrigheten ble vekket til live. Han hadde aldri beveget seg til lavere deler av øya, men nå… Nå følte han seg klar til å gå et steg videre.