Discamer: Jeg eier ingen av karakterene fra Harry Potter bla bla bla bla ...

(Hvem er det som egentlig leser dette)

A/N: Ok,her har du første kapittel på min første fanfiction så hver litt greie.

Lykke til med lesingen ;-)


1. kapittel

Det er rart at små valg i livet kan avgjøre hva som skjer med deg eller hvem du blir i fremtiden, som å velge mellom å gå til høyre eller venstre, små ting som du velger mellom hver eneste dag.

Remus Lupin tok dette livs viktige valget som 4 åring, valget var mellom å høre på foreldrene som hadde fått han til å love å aldri gå inn i skogen eller gjøre som han selv ville.

Hadde han hvert litt eldre hadde det hvert lettere å forstå at å gå inn i en stor skog midt på svarte natta ikke er det lureste i hele verden men når man er 4 år er det litt vanskeligere.

Så her stod han ved kanten av skogen, han kunne nesten høre stemmen som visket til han: gå inn det er ingen ting å være redd for, det var som om en usynelig kraft trakk han inn i skogen, og før han viste ord av det sto han midt i skogen foran et stort vann.

På himmelen mellom de tette greinene lyste månen i all sin prakt, den lyste som en stor juvel på den mørke natte himmelen, Remus hadde altid likt månen om natte når han ikke fikk såve kunne han sitte å stirre på den i flere timer.

Han så seg rundt å for første gang følte han seg redd, men ikke den vanlige redde følelsen du for når du blir fortalt en spøkelse historie, det var noe mer intenst og mektigere.

Plutselig gikk månen bak en sky å alt ble helt mørk, ingenting rørte seg, ikke engang bladene på trærne rørte seg i vinden, det var som om alle visste at noe kom til å skje. Noe viktig noe som kom til å forandre den lille gutten som sto midt i den store skogen.

Remus krympet seg ved lyden av et høyt ul langt borte, å skjønte at dette var det perfekte øyeblikket til å komme seg tilbake. Men denne gangen var det ingen usynlig kraft som den som hadde fort han inn i skogen for å hjelpe han å komme ut av skogen. Nå var han helt alene midt i en skog han ikke skjente.

Der var ulet igjen, men denne gangen mye nærmere og panikken begynte å ta tak i Remus, de grå øynene fylt med frykt og en slags forståelse om at å gå inn i skogen var et av de valgene som kom til å forandre livet hans for alltid.


A/N: Så Hva syntes du om det første kapittelet? Bra? Dårlig? Passe? Supert? Perfekt (tviler litt på den siste)

Samme hva du synte så gi meg tilbake meldig på det! Tusen takk for at du tokk deg tid til å lese min aller første fanfiction.