Kapittel 1: En Dramatisk Introduksjon
"Tror du virkelig at jeg ikke elsket henne? Tror du virkelig at jeg så på henne som en mindreverdig? Jeg elsket henne mer enn noe annet på denne planeten! Og på alle andre planeter også!"
Han trampet hard i bakken mens tårene sprutet fram fra øyenkrokene som små bekker. Søsteren klappet ham trøstende på skulderen, men fant ikke på noe å si. De hadde begge mistet en god venn, og det var hardt for dem begge.
For jenta var det fælt og se hva venninnens død hadde gjort med broren hennes. Han hadde jo alltid vært så stolt, og alltid vært så opptatt av å se kul ut, han som hadde en stolthet større enn noen.
Men nå, sto han der og skreik og gråt som en baby mens han babla i vei om kjærlighet.
"Slapp av!" brast det ut av henne. Broren holdt opp å gråte og begynte isteden med å stirre hatefullt på henne.
"Du bryr deg vel ikke du? Hun er død! Borte! Jeg trodde liksom dere var venner! Men det virker jo ikke som om du tar hennes død særlig tungt?" Da mistet jenta selvkontrollen helt;
"Hva faen mener du med det da liksom? Skal jeg liksom ha drití i henne? Jeg var hennes beste venn her i verden! Og jeg støttet henne! Hele tiden! Mens du? Hva har du gjort for å hjelpe henne? Gjort henne gravid? Tror du det hjalp henne særlig? Tror du hun var glad for å føde tvillinger som 16'åring?"
Hun avsluttet tordentalen med å klaske til broren midt i fjeset, snu og løpe gråtende sin vei.