The plot bunny was spawned the first time I saw the movie, but I blame scandafandom for making me go through with it.

I SPN kan Bobby lese Japansk fra Edo-perioden, så det er ikke usannsynlig at han har lært seg andre språk. (Alle ringer ham for info = han kan finne informasjon på tvers av språkgrenser.) Min teori er at han reiste rundt i verdenen etter at familien hans døde og tilegnet seg kunnskap (og et nettverk av kontakter) om myter, legender og overtro rundtom i verden, mellom annet Skandinavia, hvor han møter Hans mens han er på jakt etter en ekspert på feltet. (Tadaa, fanfiklogikk!)


Molefonken - del 1

Mannen skiller seg ut fra mengden. Det er noe i måten han går på som formelig skriker fare, og selv om de fleste ikke ville registrert dette, vet Bobby bedre. Han har reist langt for å finne denne mannen.

Bobby trekker capsen ned over øynene idet mannen går forbi.

Han står i et hjørne av kiosken ved siden av en søppelbøtte. Laminatgulvet er skittent og klistrer seg til skoene hver gang han skifter stilling. De har andre varer enn hjemme, men følelsen er det samme overalt, en samlingsplass for det temporære, det reisende, der tid og sted smelter sammen til noe grått og ubetydelig. Været utenfor er ikke stort bedre; regntunge skyer henger konstant i luften. Refleksjonen av Bobby i vinduet ser trøtt ut mot halvmørket.

En skygge faller over Bobbys sko.

"Hvorfor følger du etter meg?" spør mannen. Han har en pølse i brød i den ene hånden, kaffe i den andre.

Bobby svarer ikke.

"Du, med capsen og avisen. Hvorfor følger du etter meg?"

Bobby ser opp. Mannen står foran ham og stirrer med et misbilligende ansiktsuttrykk, tydelig selv med det flokete skjegget. Det er noe vilt over ham, noe usivilisert, som han ikke helt kan sette fingeren på, men han vet uten tvil at han har funnet personen han har lett etter.

"Du heter Hans," sier Bobby.

"Ja. Jeg heter Hans," sier mannen. "Hvordan vet du det?"

"Jeg har hørt... gjetord?" Bobbys norsk er fremdeles ustø, med en tykk amerikansk aksent. Han har alltid lært språk raskt, men hadde bare noen uker å forberede seg på.

"Jaså," sier Hans. "Du har hørt gjetord, ja."

Bobby har på følelsen at han blir gjort narr av. Han vet ikke hvorfor.

"Du er en jeger," sier Bobby.

"Jeg er en vaktmester," sier Hans. "Kanskje til og med en ombudsmann."

Bobby stirrer på Hans og kjenner frustrasjonen bruse i årene. Hans stirrer innbitt tilbake.

"Finnes det noe sted vi kan snakke fortrolig?"

Hans rynker på nesen. "Hvorfor skulle jeg ville snakke med deg?"

"Troll," sier Bobby dempet.

Hans ser på ham som forsteinet. "Jeg vet ikke noe om noe troll," sier han.

"Jeg vet hvem du er."

"Du vet ingenting," sier Hans, og snur seg for å gå. Bobby griper armen hans.

"Der ser du problemet," sier Bobby.

Hans må se noe i Bobbys ansikt, for han stopper, puster dypt inn. "Bilen min," sier han.