Det var mange slags beskrivelser som kunne tilfalle Tony Stark og langt ifra alle av dem var tiltalende på noen måte, men feig var vanligvis ikke en av dem, og det var derfor at han hadde bestemt seg for å invitere en viss katt hjem. Og jada, han var fullstendig klar over at det å tildele en katt, av alle ting, en slik invitasjon langt ifra kunne regnes for normal, men så var da heller ikke denslags noe han hadde for vane å bry seg med. Det han derimot brydde seg ganske mye om, var at han de siste dagene hadde vist betydelig nøling når det gjaldt å tilnærme seg akkurat denne katten, og dette var noe han personlig så på som et utilgivelig svakhetstegn i seg selv, og som han derfor følte måtte kompenseres for umiddelbart ved å konfrontere personen, eller - i dette tilfellet - katten det gjaldt. Dermed; katt inviteres hjem. Eller, snarere til den midlertidige boligen hans i akkurat denne byen, som tilfeldigvis befant seg på toppen av et tårn. Om katten ikke likte det, trengte den jo ikke å bli, og om det samtidig løste problemet hans med at han ikke nødvendigvis ønsket å omgås katten selv om han nå var fast bestemt på å tilnærme seg den, ja så var ikke det akkurat en negativ ting heller. I det minste kunne han si han hadde prøvd, og det var tross alt poenget her.
Mannskapet som arbeidet på flystripen som Loke hadde hatt sitt i stor grad ublide møte med, var lite imponert over bulken han hadde etterlatt i asfalten, og spesielt ikke ubehaget den forårsaket for en hel del flypasasjerer da det ene hjulet på det flyet som nesten hadde kjørt ham ned dumpet nedi krateret etter ham. Riktignok var de av den overbevisning at de hadde å gjøre med en meteoritt, og i hvert fall ikke en levende skapning, men det faktum gjenstod at de hadde et krater i rullebanen, og /noen/ måtte fikse det, før det førte til alvorlig skade på person eller eiendom (i dette tilfellet et fly).
Igjen, kapitlene vil foreløpig ha omtrent denne lengden. Dette er for øvrig mitt lille bidrag til den norske tekstsamlingen her på denne siden.