Padfoot: Hehey, jeg begynner et nytt kapittel. Ikke prongsie, og vi har et nytt kapittel med nye muligheter. Jeg sier VI fordi vi er to, som i en pluss en.
Prongs: ja, ja Padfoot. Så stolt. Du får skrive først.
Padfoot: Nettopp, så jeg begynner med en gang. Altså: Vi ække Rowling, men heller to kranglete Maraudere, som skriver en liten fanfiction om oss selv.

Kapittel tre, Kjærlighet gjør blind

Sirius forteller

1 september, femteklasse
Kjære dagbok, er det det man skriver?? Vel jeg fikk denne til bursdagen min, (Som var for evigheter siden), kjeder meg nå og følte for å skrive av alle ting.
Jeg kan med sikkerhet si at de første årene på Galtvort var ganske like. Eller kanskje ikke like, James og jeg gjorde så mye rart de fire første årene. Vi hadde mange gode rampestreker, og vi fikk begge en god del brølere, ja han og, selv om hans ikke var så truende. Vi pleide å le av hans for det meste etterpå. Smygardingene fikk problemer, ikke to uker ute i første semester, og siden tror jeg bare de gleder seg til å bli kvitt oss.

Noe som vil kunne overaske leseren (Padfoots/n vell jeg er jo leseren av min egen dagbok, men jeg fant denne setningen i en bok som jeg leste under husaresteten i sommerferien) er kanskje at James og Lily var gode venner. Veldig gode venner. Vi hang med stadighet sammen med Lily. Hun likte ikke så godt at vi hekset andre, og plaget smygardinger, men hun snudde bare hodet bort i de øyeblikkene.

Jeg kan også fortelle, med min nese for detaljer, (padfoots/note: vell jeg er jo liksom en hund, og snuser opp alle spor på min vei) at Lily rødmet når hun så på James, eller møtte blikket hans. Hun smilte alltid mykt til ham. Hun likte nok ham bedre enn meg. Pussig det.

Man skulle tro hun var forelsket i ham… Vel, hvorfor ikke. Hun ville ikke være den eneste. Jeg sier: var fordi, vel hun unngår oss nå. Vi kranglet med henne, eller James, men det går under vi, og siden har hun ikke snakket vennlig til ham.

¤James forteller¤

"James, du er for sent ute..."
"Til hva?"
"for meg, din idiot!"
"hvordan det?"
"Fra første til fjerde, rødme, svette, føle seg dum, husker du?"
"Nei, jeg gjorde ingen av de tingene", svarte han etter litt tenke tid.
"nei, men jeg gjorde det!" Ropte Lily før hun løp vekk.

Han gjenkalte scenen i hodet for hundrede gang. Han hadde nesten ikke tenkt på annet hele ferien. Det hadde foregått mens han gikk sammen med Lily opp til oppholdsrommet.

(Tilbakeblikk)
De gikk i stillhet. James hadde merket at Lily hadde oppført seg rart i mange dager. Nesten to uker kunne det vel være? Hun snakket ikke med ham så mye. Hun unngikk ham faktisk. Lily, hans nest beste venn unngikk ham uten grunn. Han hadde jo ikke gjort noe. Sikkert en sånn jente greie.

Han så på henne med nysgjerrighet i blikket. "Lily, er e no'?" spurte han litt fårete. Hun stoppet, så snudde hun sakte på hodet, og sukket.
"James, du er for sent ute..." sa hun i en fremmed tone. Var dette den jenta han kjente?
"Til hva?" spurte mer forvirret enn før.
"For meg, din idiot!" svarte hun ampert. Litt mer likt henne selv.
"Hvordan det?"
"Fra første til fjerde, rødme, svette, føle seg dum, usikkerhet, følelser, husker du?" spurte hun foraktelig.
•"Nei, jeg gjorde ingen av de tingene", svarte han etter litt tid i sine egne tanker.
"Nei, men jeg gjorde det!" Ropte lily før hun løp vekk og etterlot en smilende James. 'hun liker meg så, eller gjorde. Men jeg kan klare å få de følelsene til å flamme opp igjen. bare vent lily, bare vent.'
(Enden på tilbakeblikket)

Nå var han ikke så sikker lenger. Ville han klare det? Hun hadde jo vært en god venn så lenge, men nå snakket hun ikke med ham. Hun snakket naturlig med Remus, vekslet noen ord med Sirius, men ham hadde hun visst glemt, eller var fortsatt veldig sur på.

§Lily forteller§

"Hvorfor legger han ikke merke til meg? Hvorfor er han bare etter de blonde bimboene? Ser han ikke at jeg liker han eller gidder han bare ikke å bry seg om det? Er han en overfladisk person? For det jeg har erfart som vennen hans er at han ikke er det. Han er en person som bryr seg om hvordan folk er inni, eller kanskje det bare er med vennene?

Men, hvorfor liker han meg ikke da? Vi er venner og han kjenner meg ut og inn, er ikke det bra nok? Må jeg se ut som en bimbo også? Jeg mener: hva om han bare vil ha meg som venn. Hva om han ikke kan se på meg som noe mer? "

Slik gikk Lily og mumlet det meste av tiden hun hadde kjent James Potter. Hun hadde elsket ham ved første blikk, men nå var hun ikke så sikker. Han var bare etter disse blonde jentene med store blå øyne.

Vell, mange av dem var selvsagt hyggelige, men det var jo dem James falt for. Hun nektet å se på James lenger, og kalte ham Potter hvis de snakket sammen. Hvis de snakket sammen. Hun hadde fortalt alt til Remus. Han hadde prøvd å trøste henne, slik hun hadde gjort for ham så ofte, når han hatet seg selv, men… han fikk det ikke til. Lily gikk fortsatt og sturte.

¤James forteller¤

"Hva er galt med Lily? Jeg trodde vi var venner, hvorfor snakker hun ikke med meg? Hvorfor ignorerer hun meg? Vil hun ikke lenger være vennen min? Er det noe galt med meg? er det hvordan jeg ser ut, hvordan jeg lukter? Såpa kan jeg bytte ut lett som bare det, men utseendet er litt verre. Er det hvordan jeg oppfører meg rundt andre? Hvorfor snakker hun ikke mer med meg og hvorfor ser hun så lei seg ut og dytter meg unna hver gang jeg spør henne hva det er og hver gang jeg prøver å trøste henne? "

James sturte for seg selv i Magihistorietimen, ingenting av nytte kom igjennom tankene hans. Han fikk inntrykk av at Sirius ville ha kontakt, men orket ikke å bry seg. Han syntes han hørte Remus mumlet "Bare gi det opp Sirius. Han tenker på Lily igjen"

§Sirius forteller§

"Hvorfor oppfører Lily seg så rart i nærheten av James? Hun er vel ikke lei av ham, for da må hun være gal. Hvorfor ser James så rart på henne? Er det noe som foregår mellom dem? Noe jeg ikke har fått vite? Dette må jeg finn ut!"

Mumlet Sirius til Remus. Han var begynt å bli veldig irritert. "Men jeg gir ikke opp før jeg har en løsning" mumlet han. Han tenkte litt før han snudde seg mot Remus. "De har kranglet veldig mye, ikke sant? Lily var forelsket i James, han var ikke interessert, og tok ikke hint. Det har snudd?" spurte han, ikke egentlig sikker på om det var riktig. Det var jo ganske sprøtt egentlig, så…

"Jeg tror det, ja" mumlet Remus. Sirius måpte, han hadde truffet spikeren.

Dette var da slik de første årene på Galtvort gikk. Med forvirring i følelser. Var det ikke den ene så var det den andre. Heldigvis skulle dette legge seg litt ned i de neste årene og så flamme opp på alle kanter samtidig.

Med all respekt,

Messrs. Padfoot n' Prongs

Reviews er ALLTID velkomne.