Kapittel 3 – Oppdraget til Ildens land
Den følgene dagen begynte Nikko og teamet han tillhørte, som besto av hanselv, Yanagi, Kumo Akiyama, Inabikrai Kaminari og Kageha Yoruei, å forbrede seg til oppdraget. Kumo Akiyama var en vellkjent genjutsubruket og strategist. Han hadde kort lyst hår og blåe øyne, og var ganske høy og tynn. Akiyama brukte en mørk gul kimono. Kageha Yoruei var en 17 år gammel shinobi fra Kageha-klanen, som spesialiserte i å bruke langsverd, katanaer. Han brukte en svart kimono med symbolet for klanen sin (en skarp tomoe med tre spisser) på ryggen. Yoruei hadde skulderlangt svar hår i en hestehale på baksiden av hodet, og han hadde brune øyne. Med andre ord besto teamet av to nærkampspesialister, to langdistansespesialister og en forvirringsspesialist.
Kaminari var valgt til leder av teamet av Iukimura, selv om han ofte vill spørre Akiyama etter hjelp hvis han skulle planlegge et angrep eller lignende. Riktignok var han god til å få teamet sitt til å jobbe sammen, god til å finne vegen og en eksellent ninjutsubruker. Teamet var bare en liten del av opperasjonen mot Idens land, og målet deres var for det meste å rekognosere før hovedstyrken angrep. De skulle skjekke et bestemt område når den vestlige grensen til Ildens land, mens andre team vill skjekke resten av grensen. Målet deres var så å ødelegge en utpost når grensen for å gjøre det lettere for hovedstyrken. Så ville de bevege seg lenger inn i landet, til de kom til Konoha-klanens landsby, oh så hjelpe hovedstyrken i angrepet på landsbyen.
Etter et par timer med forbredelse var teamet klart til å reise. Kaminari fortalte dem at de ikke trengte å skynte seg, siden han visste at det ville ta flere dager før hovedstyrken ville være klar og at han hadde en relativt kort vei til grensen. Men han følgte fortsatt ordrene om å være der i ride. Først reiste teamet i jellene, ned mot den nordlige kysten av halvøya, til de kom itl havet. Medlemmene av teamet kjente ikke hverandre veldig bra, bortsett fra Nikko og Yanagi som hadde trent sammen fordi de var omtrent like gamle, så teamet hadde ikke et veldig bra samarbeid på den tida.
Etter 4 dager hadde de gått mellom Anyama-fjellkjeden og den nordlige kysten uten noen problemer, og de kom tilmyrene som dekket den sørlige delen av Lynenes land (se notater). Ved slutten av fjellene kom teamet til byen Higetsu Gai, en mellomstor fattig by i den sørlige delen av Lynenes land (på det punktet). Kaminari bestemte at de skulle ta en pause der. Etter de hadde skiftet til mer sivile klær og skaffet seg proviant, fikk de seg noe å spise på en av byens billige gaterestauranter. "Så hvordan synes dere oppdraget går?", spurte Kaminari teamet sitt.
"Hm…hvorfor spør du? Vi må jo gjøre det uansett", svarte Yoruei ham.
"Når du tenker på det, er oppdraget vårt ganske greit og enkelt i forhold til de andres oppdrag, så jeg syns vi er ganske helldige", svarte Akiyama.
"Vel, jeg tenker at dette oppdraget kommer til å gå bra, siden vi har et flott team og et OK oppdrag", sa Yanagi.
"Hva med deg, Nikko-kun?, spurte Kaminari.
"Det går greit. Jeg er enig med Yanagi-san", sa Nikko.
"Ja…Men er det noe i veien, Nikko-kun?", sa Yanagi.
"Huh", sa Kaminari.
"Nei, nei, jeg klarer meg fint. Jeg er bare litt sliten. Jeg tror oppdraget kommer til å gå helt bra", sa Nikko.
Omtrent en time senere dro de ut av byen og begynte reisen igjen. Etter to dagen hadde de gått over myrene og kom til begynnelsen av skogene, noe som viste at de kom nærmere Ildens land. Nå måtte de være mer forsiktige, siden de kom nærmere grensen, og det ville ikke være usanssynelig at de møtte noen Konohaninjaer. Siden de fortsatt hade litt til før den dagen angrept skulle begynne i følge planen, beordret Kaminari at de skulle senke farten.
Etter at de hadde reist en halv dag i skogen bestemte Kaminari at de skulle slå leir der. En av grunnene til at de hadde bedre tid en de andre teamene, var at noen av dem måtte krysse fjellkjeden og reise lenger. Iukimura hadde bestemt at alle angrepene på grensen skulle skje samtidig. Slik at ingen av forsvarene ville få tid til å forbrede seg. De slo leir på en liten høyde i skogen, slik at den ville være lettere å vakte. Teamet hadde nå blitt bedre kjent med hverandre. "Så hvordan synes dere det går nå?", spurte Kaminari de andre.
"Jeg ville sagt at det går mye bedre", sa Akiyama.
"Ja, jeg er helt enig der", sa Yanagi.
"Vi klarer oss…", sa Yoruei.
"Det er bra, fordi vi må begynne angrepet i morgen", sa Kaminari.
"Hva, så tidlig?" spurte Akiyama.
"Det er sant, husker du ikke planen", spurte Kaminari."
"Skjønner, vi kommer til å klare det", sa Nikko.
"Ja, det er sant. Nikko vil du ta først vakt?", spurte Kaminari.
"Selvsagt", svarte Nikko.
Tidlig den neste morgenen begynte teamet å reise igjen. Nå reiste de gjennom skogen til de kom til grensen. Her kontaktet Kaminari de andre teamene og hovedleiren over radio. Så lagde de en leir og begynte å gjøre seg klare for angrepet den neste morgenen.
Kaminari sendte Akiyama og Yoruei ut for å finne og undersøke utposten. Etter en liten syudn fant de utposten, som vikret enkel å forsvare. Akiyama brukte Yure otankensuru no justu ("søketeknikk med vibrasjoner"), som lagde vibrasjoner fra chakra og sendte informasjon om landskapet tilbake, slik at Akymama kunne forstå utseende til utposten bedre enn det han kunne se. Sammen med Yoruei prøvde han å analysere informasjonen for å se om utposten hadde noen svake punkt.
Etter et par timer begynte de å lage strategien for angrepet ferdig. Det var for det meste Kaminari og Akiyama som planla den. Etter ordre fra leiren skulle angrepet begynne 6.00 den neste morgenen. Etter en lang diskusjon mellom Kaminari og Akiyama var de alle enige om hvordan de skulle angripe.
5.00 den følgende morgenen vekte Nikko, som var vakt på det tidspunktet, opp de andre medlemmene i teamet, slik de hadde planlagt det den forgje dagen. Så etterlot de alt unødvendig utstyr, og gikk sakte forover mot utopsten. Etter få minutter hadde alle kommet seg til posisjonene sine, og holdt trådløs kontakt med de andre. Den forgje dagen hadde Akiyama og Yoruei raportert at det var omtrent 15 ninjaer i utposten, noe som betydde at den ville være enkel å overta. Nå måtte de bare vente til klokka ble 6. Det var ganske kaldt, men det brød ikke Nikko seg om. Han var alt for spendt, siden oppgaven hans var vanskelig, og han var usikker på om han ville klare å huske den. Nikko var også litt redd, siden han visste at fienden utnumbret dem.
Then, the clock became 6.00. Kaminari gave his team the signal, using wireless contact. Now they would begin the attack. "Kumogakure no jutsu", Akiyama screamed, laying the outpost and the surrounding area in a thick mist.
"Raiton – raitama no jutsu", Kaminari screamed, gathering up lightning chakra in his hands, manipulating it into a bullet and shooting it towards the enemy. He did all this very quickly. The ball smashed into the biggest building at the outpost, making it burning.
As planned, Nikko, Yanagi and Yoruei used the situation to storm towards the outpost from their positions, beginning the attack…
Så ble klokka 6. Kaminari ga teamet sitt signalet over radioen. Nå skulle de begynne angrepet. "Kumogakure no jutsu" (Skjult i skyer), skrek Akiyama, mens han dekket utposten og det nærligende området i en tykk tåke.
"Raiton – Raitama no jutsu" (Lynkule), skrek Kaminari, mens han samlet lynchakra i hendene sine, manipulerte det til en kule og skjøt den mot fienden. Han gjorde alt dette veldig fort. Kulen traff den størst byggningen i utposten og fikk den til å brenne. Som planlagt benyttet nå Nikko, Yanagi og Yoruei situasjonen til å storme mot utposten fra posisjonene sine og startet angrepet…
Notater
På dette tidsunktet er landet sør for Kaminari no Kuni og en liten del av landet nord for Hi no Kuni krevd av Kaminari, og mesteparten av landet nørdøst for Hi, er krevd av Hi, etter verdenskart.