Hei:) Jada, jeg skal prøve å få med flere beskrivelser:) Håper dette kapitelet er tilfredsstillende!
De snudde seg akkurat tidsnok til å kaste seg unna en grønn, lysende stråle. Harry stod lamslått, men Gulla var helt motsatt. Hun kastet formler mot dem, om gjorde at de nesten danset for å unngå formlene. Harry ble selvfølgelig ikke stående lamslått veldig lenge, og for det danseshowet Harry og Gulla fikk de to andre til å framføre, hadde garantert funnet "Skal vi danse".
Plutselig lå den ene av de to død på bakken. Den andre stirret forferdet ned på kompisen, og så opp på Gulla igjen. Gulla så forferdet ut, hun også. Hun stirret på mannen på bakken og tilbake til staven sin, med skjær skrekk i øynene. Harry skjønte fremdeles ingenting, og grep sjansen til å sende en formel på den andre mannen, som gjorde at han ble til støv.
"Jeg har drept et menneske med avada kadavra!" Gulla svimte av, og Harry rakk så vidt å ta henne i mot får hun falt i bakken.
"Gulla! Gulla! Gulla!" Harry viftet med hånda foran ansiktet hennes. Hun våknet ikke. "Apporto vannbøtte!" Da vannbøtta landet foran ham, kastet han alt vannet i ansiktet hennes. Da våknet hun.
"Slapp av da, vennen," sa Harry og hjalp Gulla opp. "Det var dem eller oss."
De stavret seg inn. "Ronny? Hermine?" Harry ropte, for det eneste Gulla greide, var å hvese. Hun var likblek, så Harry bestemte seg for å gå opp på rommet. Der kunne Gulla legge seg ned å slappe av. Han gikk opp de knirkende trappende men en nesten livløs Gulla på slep. Harry åpnet døra og fant til sin forskrekkelse Ronny og Hermine i den. De så opp akkurat i det Harry og Gulla gikk inn og ble veldig flaue. Harry stirret på dem, og de på han.
"Hva i helvete er det dere gjør?" sa Harry, med et stadig voksende sinne i stemmen. Her hadde de ligget og knulla, mens han og Gulla kunne ha blitt drept!
"Vi rer opp!" sa Ronny, og ørene hans ble knallrøde. Hermine hadde gjemt seg under dyna. Det så ut som om hun prøvde å kle på seg.
Gulla stirret på Ronny med vidåpne øyne, og plutselig var hun ikke direkte slapp lenger. Hun reiste seg og øynene hennes flammet av sinne.
"Din jævla idiot! Har du INGEN som helst tenkeevne? Har dere ikke fått med dere at vi har ropt? Jeg og Harry har faktisk slåss mot noen som prøvde å sende oss til Voldemort! Han ene ligger DØD her nede nå! På grunn av meg! Men fikk vi noe hjelp av dere?"
Ronny så ut som om han ikke skjønte en dritt, det gjorde han vel ikke akkurat heller. Uansett gjorde det Gulla bare enda sintere.
"Ikke se ut som om du ikke veit! Du veit vel utmerket godt hva dere to har gjort her!" Gulla begynte å gråte i raseri, og stormet ut av rommet. Hermine kom fram fra dyna og reiste seg. Hun hadde visst endelig fått på seg klærne. "Hermine, jeg er SÅ skuffet over deg," sa Harry og gikk etter Gulla. Utenfor rommet stod Gulla og gråt. Harry holdt rundt henne og strøk henne over ryggen.
"Den idio-," Gulla greide ikke å si mer, hun hulket så fælt. Da smalt det nede i gangen.
"Harry?" farens stemme nådde halvveis Harrys øre. "Hva gjør et lik nede i hagen vår?"
Den setningen brakte Harry fullt og helt tilbake til seg selv. Gulla stivnet, Ronny og Hermine kom fullt påkledd ut av rommet og stirret på Harry og Gulla. Ronny formet et hæ på leppene, men Harry bare snudde seg bort, tok Gulla i hånden og begynte å gå ned. Bak seg hørte han Hermine hulke.
"Gulla?" "Ja." "Skal vi si sannheten?" "Nja, (hulk) vi sier sannheten (hulk) men ikke at (hulk) vi har hatt sånne (hulk) flash" Gulla hulket så voldsomt at hun ikke kunne snakke ferdig. Harry ga henne litt tid til å samle seg, før de gikk inn til faren.
Det var ikke vanskelig for Harry å fortelle faren hva som hadde hendt, for faren var en god lytter. Harry utelot det med "flashbacker" og det med Voldemort tidligere på dagen, men alt annet fortalte han.
Ettersom han fortalte ble faren mer og mer forskrekket. Han forstod at det var noe Harry ikke fortalte, men siden Harry selv ikke sa noe, spurte ikke faren noe.
Har jeg fått til lengre kapittel nå??