Kapittel 6: Dronning Nenya

Jeg og Rikke sto som lamslåtte og stirret.

Det var utrolig, og ikke bare utrolig, umulig også! På grusbanen bak skolen, sto et gigantisk romskip, som fylte hele grusbanen!

"Ja dette var jo bare så normalt!" hørte jeg Rikke kommentere sarkastisk bak meg.

"Dere blir vant til det…" svarte gutten kort, og begynte å gå mot skipet.

"Er du sikker på at dette er så lurt?" hvisket Rikke så ikke gutten skulle høre det.

"Aner ikke, sikkert ikke, men sikkert bedre enn å bli her, tror du lærerne noen gang vil tilgi oss?" Rikke ristet bare på hodet,

"Jeg tror likevel ikke dette er så smart" hvisket hun, jeg skulle til å svare, men ble avbrutt av gutten som hadde begynt å snakke inn i et apparat han hadde satt på seg.

"Åpne hovedinngangen, jeg har jentene!" det var en ordre, så vidt som jeg hadde forstått det, var han, uavhengig av alderen, sjefen her.

"Hovedinngangen" åpnet seg, og gutten gikk først inn.

Vi nølte litt og så nervøst på hverandre før jeg hvisket

"Det er vel bare å kjøre på" og fulgte etter gutten inn i skipet.

"Jeg vet vi kommer til å angre på dette" hørte jeg Rikke mumle før hun fulgte etter meg inn i det ukjente.

Der inne var det mørkt, ikke så mørkt at vi ikke kunne se, men like vel, mørkt nok. Gutten var allerede halvveis bort til en annen dør, og vi måtte småløpe for å ta ham igjen.

I det neste rommet var det lysere, og vi fikk et bedre bildet av hvordan det var her. Veggene og gulvet var mørke, og lyset kom fra lamper i taket, her var det også mange "dører", som tydeligvis førte videre ut i skipet.

"Vent her", sa gutten og gikk gjennom en av dørene.

Og så sto vi igjen der alene da.

"Lurer på hva som skjer nå" hvisket jeg, men før Rikke rakk å svare, gikk luken gutten hadde gått ut av opp, og en mann kom inn.



Han var diger, og skalla! Men tydeligvis en av samme rase.

"Følg etter meg" kommanderte mannen, og ga tydeligvis blaffen i høflighet.

Han gikk mot en annen dør, og vi fulgte etter. Vi gikk, og vi gikk, og vi gikk. Vi gikk så lenge at jeg begynte å mene at vi burde vært ute av romskipet for lengst, grusbanen var ikke så stor…

Plutselig stoppet mannen, så brått at Rikke holdt på å gå rett inn i ham, og så holdt jeg på å gå rett inn i henne. Mannen kremtet.

"Hvis dere kan følge litt med her!"

Vi sto å stirret på ham, og han stirret tilbake. Vi stirret lenge, helt til mannen stønnet og forklarte,

"Dere må legge hånden på platen!" Rikke, som sto nærmest, la hånden på platen, som begynte å lyse grønt, og en kvinnestemme sa,

"Prinsesse Tainy, ID godkjent!" Rikke sto å glodde på døra som nå hadde gått opp, helt til mannen dyttet henne inn, og døra lukket seg.

Så var det min tur, jeg la hånden på platen, den var kald og hard, men den lyste grønt, og kvinne stemmen sa,

"Dronning Nenya, ID godkjent".

Dronning Nenya?! Dronning?! Hva søren drev den maskinen og tullet med da? Men plutselig fikk jeg et dytt i rygget, og snublet inn i rommet.

Da jeg hadde fått sett meg om litt, var jeg sikker på at jeg var i den syvende himmel, og sånn som Rikke glodde, var jeg sikker på at hun var enig. Det var digre klesskap der, og gigantisk himmelsender, og rommet var svært! Begge skvatt da mannen som hadde fulgt oss hit snakket igjen, ingen av oss hadde merket at han hadde kommet inn.

"Jeg kommer tilbake med noen mer passende klær til dere" sa han og gikk ut igjen. Da han var vel ute, etter å ha sendt mineskjørtene og toppene vi gikk i et rart blikk, slang Rikke seg ned på en av himmelsengene med et stønn.

"Han fornærmet klærne våre!" nesten hylte jeg og glodde sint på døra mannen hadde forsvunnet ut av, "Dette er siste innen mote! Dolce & Gabbana har ikke kommet ut med nyere skjørt en disse, og det finnes ikke nyere Gucci topper!" Rikke satte seg opp og flirte.

"Kanskje de lever i oldtiden?" tanken fikk meg til å glise, og jeg slang 

meg ned på den andre sengen.

"Han hadde hale" utbrøt jeg plutselig.

"Hæ?" var Rikkes geniale svar.

"Han hadde hale, apehale!" gjentok jeg.

"Særlig Maria!" svarte Rikke.

"Det er sant!" insisterte jeg.

"Sorry ass! Men du får roe ned fantasien din litt!" Jeg bare ristet på hodet og snudde ryggen til henne.