Kapittel 7 – Kumogakures helter

"Er det noen grunn til at vi skal høre på deg?" spurte Yougen Danno, en av de krigende shinobiene fra Ildens land, Nikko, og viste at han i hvert fall hadde hørt hva han sa.

"Du høre på meg!", sa Nikko, og holdt opp skriftrullen i den venstre hånda si så høyt han kunne. Slaget fortsatte foran han, og ingen brøy seg om Nikko, bortsett fra Danno. Ikke engang Tatsuhana merket ham.

Men da sa Konoha Takeo "Hør på han, og la oss stoppe dette slaget, i hvert fall for et øyeblikk. La oss i hvert fall høre hva han har å si." Dette gjorde helt klart Danno irritert. Ninjaene fra Ildens land trakk seg nå bort fra slaget. Kageha Kiyoshi, lederen for styrken fra Lynenes land, ga soldatene sine den samme orderen.

"Nå, snakk!", sa Takeo. Kiyoshi så også nyskjerrig ut, og Tatsuhana så veldig forvirret ut etter å h sett Nikko.

"Hva jeg prøver å si, er at krigen vi kjemper her, er meningsløs! Og det er ikke bare noe jeg sier. Jeg fant denne skriftrullen, og det den sier, er at dere har akkurat det samme målet som vi har, med andre ord å avslutte krigen…å skape fred", sa Nikko.

"Det er ikke min fyrstes mål. Han har gitt meg en klar ordre om å slå landet deres", sa Takeo, mens han fortsatt holdt tilbake ninjaene sine. "Og der er jo ikke slik at vi kan avlsutte krigen her eller noe. Slag blir utkjemper mens vi snakker her." Ninjaene fra Lynenes land sto fortsatt stille, og hørte på Nikko og Takeo.

"Men vi kan avslutte dette slaget!", skrek Nikko.

"Og hvorfor skal vi gjøre det, baka!", skrek Danno. Og har hadde rett, siden ninjaene fra Lyn helt klart holdt på å tape slaget.

"Danno-san, væt still. Jeg vil høre det denne gutten har å si", sa Takeo. "Snakk."

"Jeg ville foreslått at vi slittet opp styrkene være her, og at vi forlot landet deres. Fyrsten var, Kaminari no Kishi-dono, har også gitt oss en klar ordre om å slå dere, og det ville ikke være ærefullt å gå imot ham. Men jeg syns vi skal reise tilbake til vår leder, Kumo Iukimura-sama, og la han få høre dette."

"Det der høres ut som en unnskyldning for å komme seg bort herfra", sa Takeo.

"Men i denne skriftrullen står det at det endelige målet deres er å avslutte krigen, og den er ikke underskrevet av fyrsten din, men av deg selv", sa Nikko.

"Det riktignok sant", sa Takeo. "Jeg ville prøve å tvinge styrken ders til å overgi seg, men å gå imot fyrsten min ville i sannhet være æreløst."

"Men hva er en fyrste uten shinobiene sine…?", skrek Nikko med all den gjennværende stemmen sin.

"Jeg må si meg enig med Inabikari-san", sa endelig Kiyoshi.

"Greit", sa Takeo. "Da vil jeg la dere sende en shinobi for å høre om det virkelig er det fyrsten deres mener. Jeg har problemer med å tro det. Og vi vil stoppe dette slaget, men ikke forlate slagplassen."

Inabikari Mieko meldte seg til å reise for å høre med Iukimura, som var med hovedstyrken noen kilometer borte. Nå stoppet styrkene kampen, men de holdt seg fortsatt et stykke fra hverandre. Selv hvis slaget ville fortsatte, ville dette være til Lynninjaenes fordel, siden de kunne få tid til å gjennoppbygga chakraen sin. Nikko brukte sjansen til å hvile, og ignorerte resten av ninjaene. Nå måtte de vente en god stund i spenning.

Noen timer senere kom Mieko tilbake til utposten. Han forklarte fort situasjonen til Kiyoshi, og ninjaene skjønte at det var en positiv melding. Iukimura hadde vært enig med Nikko og Takeo for å gå imot fyrsten sin, og komme til enighet med Konoha-klanen. Han hadde gitt Kiyoshi retten til å gjøre de første forhandlinger med klanen. Det var fortsatt en spendt holdning hos ninjaene, men de roet seg ned, selv om det tok sin tid. Fortsatt var det få som gikk ut av posisjonene sine. Nå begynte Takeo og Kiyoshi å snakke om hva de skulle gjøre for øyeblikket.

Riktignok var det noen ninjaer, som Yougen Danno, som ikke var fornøyd med resultatet, selv om flesteparten var det. Danno var en tilhenger av tradisjoner, og han kunne ikke godta at lederen hans, Takeo, ville gå imot daimyoen sin. Han prøvde å holde seg rolig, men kunne enkelt nok ikke akkseptere at lederen hans ville gå imot fyrsten hans.

Plutslig hoppet Danno opp i lufta, uten å si noe først, han ville vise dem at dette ikke var det de burde gjøre. På en måte kunne man si at han ville starte slaget igjen. Før noen kunne reagere, hadde Danno funnet en kunai og kastet den mot ninjaene fra Lyn. "Hva er du gjør?", skrek Takeo til ham, og før han hadde truffet bakken, han han blitt fanhet i tregreiner som var lagd ut av Takeos arm. Kunaien hans var siktet inn bra, og traff en uforbredt Tatsuhana øvers i magen. Takeo var nå oppsatt, han ville ikke starte et nytt slag og ødelegge håpene sine. "Vi vil ta ansvar for ham", sa han. "Han vil ikke komme seg lett ut av dette." Den eldre Kiyoshi forsto hva han mente, og ble enig med Takeo.

Nikko og Yanagi skyntet seg til Tatsuhana, og Kiyoshi kalte på en healer. "Tatsuhana…", skrek Yanagi. Hun var fjernt beslektet med ham, og han hadde blitt Nikkos beste venn i løpet av det siste årene. Nikko var trist, og greide ikke å si noe. Han visste at Tatsuhana var død lenge før healeren, som var fra Ildens land, kom. Yanagi brøt ut i tårer og omfavnet Nikko, andre ninjaer, som Akiyama, kom også til dem rundt Tatsuhana.

Kiyoshi lot ikke dette ødelegge forhandlingene hans med Takeo, selv om han var trist for at dette måtte skje…igjen. Kiyoshi og Takeo ble enige om at de begge skulle vende tilbake til landsbyene sine, og avtale et sted og en tid hvor Iukimura og Takeo kunne møtes.

Så trakk Kiyoshis stykre seg tilbake til Lynenes lands hovedstyrke, og de begynte reisen tilbake til landsbyen. Takeos styrke begynte reisen tilbake til sin landsby, som senere ville bli kjent som Konohagakure. Nikko og Yanagi var fortsatt veldig triste etter tapet av Tatsuhana, og kunne ikke føle mye glede etter at de hadde avsluttet krigen, som hade vart lengere enn livene deres.

Etter at de hadde reist 15 dager trodde de at de ville komme til landsbyen den følgende dagen. Nikkos team, Yanagi, Akiyama, Yourei, Kaminari og hanselv brukte denne siste kvelden til å være sammen. De snakket rund et bål om flere temaner, og nå hadde Nikko og Yanagi begynt å komme over tapet av Tatsuhana, og klarte å ikke tenke på ham hvert eneste sekund.

Nå spurte Kaminari om hvordan oppdraget hadde gått for dem under slaget, og for en stund hørte de på hverandres historier. Men når Nikko fortalte dem om slaget hans, spurte Kaminari hvilken grunn Nikko hadde til å stå opp. Nikko ønsket ikke å fortelle dem det, men han følte at han måtte svare til sin taichô.

"Det var…Yanagi-san…og Tatsuhana-san…og Akiyama-san..og alle de andre…de andre folka som respekterer meg og bryr seg om meg…landsbyen min", sa han til slutt.

Møtet mellom Takeo og Iukimura resulterte i en fredsavtale mellom Lynenes og Ildens land, slik at de to nå ville være allierte mot fiender. Men alliansen ville ikke vare lange, siden krig mellom disse landene ville bryte ut igjen 65 år senere.

Men denne første fredsavtalen var fortsatt viktig for shinobiverdenen, siden den markerte begynnelsen på slutten på krigen. I de følgende årene ble de andre konfliktene mellom shinobiklanene stoppe, og landene ville nå bli bedre organisert, og et nytt system ble bygd opp. På den måten ble Den store ninjakrigen avsluttet.

Nå sto Lynenes land fram som en sterkt og organisert nasjon, og Kaminari no Kishi utnevnte Iukimuras styrke til den offisielle hæren i landet, ok ikke bare en leiehær, slik den hadde vært før (selv om det egentlig ikke forandret mye).

Iukimura byttet nå etternavn fra Kumo til Kumogakure, som så ble navnet på landsbyen hans. Flere shinobiklaner flyttet dit og ble med styrken hans i den voksende landsbyen Kumokakure. Slik som Suna no Shirokaze hadde gjort i Kaze no Kuni, Vindens land, gjorde nå Iukimura, han kalte seg selv Kage eller skygge, mer presist Raikage. Shodai Raikage, den grunnleggende Lynskyggen etter landet sitt. Han ble en av de store lederne for verdens tusener av shinobier.

Flere år senere ville Konoha Takeo navngi seg selv Shodai Hokage, og bli den femte av de fem Kagene, den siste av de store shinobilederene i verden. Landsbyenhans ville bli kjent som Konohagakure.

Og om Inabikari Nikko sies det at han ble en av Lynenes land mest vellkjente og beste shinobier noensinne, verdig titelen Raikage. Han mest kjente bedrift var freden mellom Ildens og Lynenes land i året 689, som markerte begynnelsen på slutten av Den første store shinobikrigen og begynnelsen av utformingen av verden slik den er i dag.

Slutt

Notat:

Dette var sykelig kjedelig å oversette, så det blir nok den eneste historien jeg legger ut på norsk. Hvis du synes jeg burde oversette mer, kan du skrive det i reviewet. Enjoy!