Kapittel 10: "Jentene" blir borte
Det viste seg at i alt, så er ikke saiyajiner så helt forskjellige fra oss, ææ, menneskene da, siden jeg kanskje ikke regnes som en av dem lenger… I hvert fall ikke innen sminke og klær, med unntak av "kampdraktene" som vi måtte ha på første kvelden, går saiyajiner med vanlige klær, og, takk og lov, bruker jentene sminke!
Det tok rundt to timer for oss å bli klare. Ikke at vi likte dem eller no, eller ville date dem, men vi kunne jo like gjerne gjøre noe ut av det, Vegeta er jo tross alt dritsøt…
Da vi var fornøyde med utseende gikk vi ut døra, og ble stående utenfor, egentlig var vi ikke helt sikre på hvor vi skulle gå, det hadde jo egentlig ikke noen fortalt oss…
"Jeg tror det er denne veien," sa jeg og pekte,
"Sikkert," svarte Tai og vi begynte å gå.
Neste gang vi kom til et "veiskille", tippet vi hvor vi skulle gå, det ble som en slags lek, prøve å finne fram til datene våre…
Etter noe som minnet om en evighet, hørte vi endelige noe, det var noen som skrek, eller brølte mer da, det hørtes egentlig ikke ut som om skrikeren var nærme oss, men skrike kunne han, så vi hørte tydelig hva han sa:
"HVA?? SÅ FINN DEM DA!! HVIS NOE SKJER MED DEM!!"
"Var ikke det han som hentet oss hos rektor? Han Prinsen, som du skal date?" mumlet Tai lavt.
Når hun sa det, så var det jo åpenbart, det var ham.
"Vel, jeg håper han ikke blir sur under daten, jeg kan få hørselsskader…"
"Ingen fare for det, han kan beherske seg hvis han vil!"
"Sala!" sa vi i kor, før vi snudde oss å så etter.
"Hva mener dere med å stikke av sånn? Jeg trodde seriøst Vegeta skulle drepe meg da jeg sa det… Ikke veldig morsomt og komme til rommet deres å finne ut at dere ikke er der… Og så måtte fortelle ham det… Vel, dere hørte jo hvordan han reagerte når han fant det ut… Tro det eller ei, men han er i andre enden av skipet…
"Hvordan kom du hit så fort?" spurte Tai, jeg lurte på det samme, vi
hadde gått i noe som virket som timevis, mens hun kom hit på noen øyeblikk…
"Fløy," sa hun, "Da han satte i gang fant jeg det for godt å stikke av, han kan være ganske farlig hvis han vil…"
"Og han skal jeg gifte meg med?" føltes ikke akkurat fristende akkurat da…
"Slapp av, han ville aldri skade deg, du er altfor viktig for planeten vår, og du skal jo tross alt gi ham en baby!"
"Betryggende…" mumlet jeg, men Tainy tenkte annerledes,
"Hva med meg da?" spurte hun, "Skader han meg?"
"Tvilsomt", flirte Sala, "Du er jo tross alt søsteren hans, han ville sikkert aldri skade deg heller, du er ganske viktig du og… Jeg derimot…"
"Har problemer, STORE problemer!" et øyeblikk var jeg fristet til å løpe min vei, men fant ut at det neppe ville hjelpe… Så forsto jeg at det ikke var Vegeta, bare Kakarot…
"Vil Veggis drepe meg?" spurte Sala uinteressert, og gliste til oss, hun var åpenbart ikke like redd for broren min, som broren til Tai…
"Jepp, ikke forvent noen mild straff, du mistet tross alt jentene, og du vet hvordan han er på det…" Han så faktisk litt bekymra ut, han Vegeta var faktisk farlig, gulp… Disse bryllupsgreiene ble bare verre og verre…
"Vi burde kanskje komme oss tilbake, før noen blir drept, du Kaka burde komme deg tilbake til Vege og si at jeg fant jentene… Og så må dere stille dere opp å vente på datene deres, så kommer vi snart…" Kakarot ristet på hodet,
"Du er litt for smart noen ganger", og gikk. Vi ventet til han var ute av synet, før jeg hvisket til Sala,
"Er det der broren min?"
"Jupp, missunder deg ikke akkurat, missunder egentlige ikke noen av dere… Ekteskap og barn, og brødre og hele pakka… Men, vi burde vel komme oss av gårde, Vegeta er sikkert sur… Stakkars deg Nen…"
"Er det mulig å liksom få slippe den daten?" spurte jeg forsiktig, Vegeta var dritsøt, men tydeligvis ganske hissig og farlig…
"Nope, ikke uten at det koster meg livet…" gliste Sala, "Og det vil vi
ikke!"
"Vel, det er enten det eller at jeg dør…" mumlet jeg.
"Jaha? Skal du dø? Hva har Sala sakt til deg nå da, ikke tro på alt hun sier, det meste er ikke sant, hun bare liker en spøk i ny og ne."
Sala gliste og presenterte han nye, som jeg mente jeg hadde sett før, på det møte… "Aquen, han var på møte, han er krigssjefen her…" Da gikk det opp for oss, det var han ja… Han var søt, ikke så gammel som jeg først trodde, men ofc, Vegeta er søtere!
"Uansett, ikke tro på alt hun sier om Prinsen, han er en bra fyr, selv om han er litt hissig…" han smilte, han var faktisk veldig søt, med ett følte jeg meg mye bedre, ikke så nervøs, kanskje denne daten ikke blir så ille?
"Litt? LITT hissig? Snakker vi om den samme Vegeta?" Sala så spørrende på ham.
"Vel, han kan være litt hissig ja, men det er jo du å! Men vi liker deg like vel!" Han blunket til Sala, som smilte ironisk og sa
"Hahaha!" hun ristet på hodet og fortsatte, "Men vi burde seriøst komme oss av gårde, ikke på grunn av guttene, dere å, filmen varer noen timer, og hvis dere skal spise på restauranten vi vil jo ikke ha noen som sovner på date heller!"
"Jada", alle vi tre var enige, og vi fulgte etter Sala,
"Så har dere liksom filmrom og restaurant her inne da?" spurte Tai, det hadde jeg også lurt på…
"Ja", svarte Aquen, "kinosal faktisk, dere skal se en film som heter Die Hard 4".
Sala gliste til oss og sa sarkastisk, "Dere kommer til å få det så morsomt! Dette er en actionfilm, som har noe kamuflert romantikk, innimellom alle mordene… Ikke den mest romantiske filmen jeg har sett, og definitivt ikke den jeg ville valgt til en date… Men, jeg bestemmer ikke, så…"
Stemmen hennes døde bort, og vi ble gående i stillhet, ingen fant tydeligvis på noe å si, så vi gikk i stillhet.
Etter en ikke alt for lang stund hørte vi stemmer, og da vi kom rundt hjørnet, sto Vegeta og Kakarot og ventet på oss, under et skilt der det sto, "kinosal"…