Takk til absolutt alle som har gitt meg reviw!! Jeg gråter NESTEN av glede, som her betyr: Tusen takk, hver gang jeg får en ny melding fra Fanfciton. net: You have receved an Review from a new reader…

Jeg ville bare si

TUSEN TAKK FOR ALLE DE FLOTTE REVIEWENE!!!

(Gi gjerne flere)

Jeg er ikke Rowling, witch here means: I am a dreamer, a musician and the author of this Fanfiction. So: pleas read and review. I need it, very much. Carpe Diem… Betyr grip dagen ,her kan du gripe dagen ved å lese neste kapittel. Eller gjør det ved å gi meg flere fantastiske reviews!!

Å lese andres tanker

Kapittel 10, Juleball, og tull

Lily sukket, og sukket igjen. De andre jentene spurte for femte gang hva hun sukket over. Visste hun det selv? Var det av lettelse over å være seg selv igjen? Eller var det rett og slett det med Potter og juleballet? Hun hadde jo lovet… "Lily, jeg dør av nysgjerrighet" ropte Will irritert og slo henne på hodet. "ok, ok…" begynte Lily, men kom ikke lenger. For hva skulle hun si? Jeg sa ja, til Potter? Ingen sjanse i havet. "Jeg tapte et parti sjakk mot ham, vant jeg skulle han ikke spille rumpeldunk i to uker. Vant han… Måtte jeg bli med ham på Juleballet…" Hun tidde. De så på henne med øyne fylt med spenning. Lily sukket igjen "Jeg tapte…"

Øynene til de andre ble fylt med medlidenhet. "Ha Broren min som kavaler? Stakkars deg. Hvem av oss ville si ja til en av de dustene, hvis de spurte? Men ett veddemål, en konkurranse.. Jeg kan ikke en gang banke den teite boren min for det…" Sa Cat surt. Will var blitt, helt rar. Hun fingret med staven, før hun tok motet til seg:

"Jeg har… vel… på en måte… Sagt ja til Sirius" mumlet hun. "Du hva??" Spurte tre stemmer på en gang. "På en måte?" Spurte Lucy. "Vell… Ok, jeg sa fullt og holdent ja. Han spurte meg i rumpeldunken og jeg svarte ja. Ok?" svarte hun, de andre stirret med åpen munn " Gi dere da… Han er ikke så ille…" sa hun til sitt forsvar.

"Lucy kan jeg få ett ord med deg?" Det var Remus Lupus, han hadde plutselig dukket opp bak dem. "så klart…" mumlet hun og reiste seg. Dermed gikk de.

Will så på Cat. "Ti kroner på at han spør henne, er u med?" Cat nikket. !"Ikke snakk om at Lupus spør Lucy, jeg er med!"

Kort tid senere kom svaret: "Jenter gjett hva!" Halvveis ropte en oppspilt Lucy. "Katten din har fått kattunger?" spurte Cat. "han spurte meg ut til Ballet" Cat spratt opp fra bordet "Er jeg den eneste som sier nei til de dustene? (Lucy mumlet noe om at Remus ikke var så ille…) Du har rett i at han ikke er så fæl som de andre, men allikevel…" Så gikk hun…

Juleballet kom så alt for fort i Lilys øyne, men det var vel like bra… Potter hadde nemlig begynt å smile, si noe sånt som: Gleder meg til ballet, Eving, Gjør ikke du? Og andre patetiske ting, som smygardinger gladelig gjentok for henne.

Dagen før var alle planene i boks, Lily skulle feire Julaften hjemme, men ferien med venninnene. Mest Will, for de andre to skulle bort litt av ferien, men slutten hadde de, tid alle sammen. Cat måtte feire ferien med Både Jakob og Sirius, for Sirius var nesten ett familiemedlem, en ekstra bror…

Bitte lille julaften, som man sier, var dagen for ballet… Akkurat denne dagen hadde Lily bestem seg for å begynne ute, i det snødekte landskapet, i skoleparken. Hun hadde gått flere runder rundt vannet og hadde nå slått seg ned oppe i et tre, med utsikt over det meste av parken. Hun tenkte og øvde på å lese andres tanker, men ble forstyrret av to svarthårede gutter midt i en stor snøballkrig. De hekset snøen til baller og kastet dem så hardt de kunne.

Sirius traff Jakob med fem baller etter hverandre. Potter ble dekket av snø fra topp til tå. Han dro snø vekk fra nakken, så løp han plutselig rett mot Sirius og kastet seg over ham. Guttene rullet rundt i snøen, med Jakob øverst. Sirius kom seg ikke opp, for Jakob holdt han fast, før ham begynte å dynke Sirius i snø. Først nektet Sirius å gi seg. Han prøvde så godt han kunne flytte Jakob fra ryggen sin, men det hjalp ikke. Isteden begynte bare Jakob å dytte snø inn i nakken hans og overalt ellers med. Sirius hadde ikke noe valg, slaget var tapt.

"jeg gir meg" mumlet Sirius, da Jakob fant ut at det kunne være gøy med å dytte snø i øra hans. "Hva sa du, tasselabb?" Spurte han ertende med et stort glis rundt munnen. "Jeg gir meg! Stopp, Horn! Jeg gir meg!" Ropte Sirius som nå var helt hvit av snø. Lily ristet sukkende på hodet, og så etter guttene når de plutselig løp av gårde. Like tørre som før de begynte…

Hun tok opp igjen, det å stirre ut over vannet. "Å lese andres tanker…" mumlet hun. Hvor nærme måtte personen være? Måtte hun se ham eller henne? Var sporet å tenke på dem? Hun konsentrerte seg om Galtvort og plutselig kunne hun høre alle stemmene, fra fangekjelleren til griffingtårnet til... Skoleparken:

Pokker ta Svaart og Potter… Hvis jeg bare fikk tak i staven nå så…

Svaart, Potter? "Å nei" mumlet hun. De plaget Slur igjen. Lily hoppet ned fra treet og satte på sprang mot stedet ekkoene kom fra…

Ganske riktig Lilys "Antagelser" så ut til å stemme helt. Slur hang allerede opp ned, mens han spyttet såpebobler, og… Blinket i gull og rødt. Håret derimot var rosa.

Svaart og Potter lo høyt og kastet snøballer på blink, som her betyr: rett mot Slur. "Yes! Hundre poeng! Jeg traff hodet!" ropte Jakob, like etter traff Sirius.

Plutselig lo Potter høyt, som kunne tyde på at han fikk en ny ide. Han trakk trylloteipen opp fra lommen, og Svaart, som så ut til å ha skjønt hvor Potter ville, trakk frem Fillibusters fyrverkeri.

De teipet fyrverkeriet til Slur, som sprellet mer enn før.

"Hei, vent litt!" utbrøt Sirius "Jeg vet ikke om jeg har hjerte til å gjøre noe så ondt!" Han så bedrøvet bort på Jakob, som så spørrende på kompisen "Det stakkars fyrverkeriet kommer jo i kontakt med Snufserus!" utbrøt ham, og de lo verre enn før. "Fyrstikker?" spurte Potter og gliste. De begge lette i lommene "Jeg kunne sverget på… hei hvor er staven?" begynte Potter.

"Leter dere etter disse?" sa Lily ondskapsfullt, mens hun viftet med to staver. "La Slur være!" De så oppgitt på henne, og en smule uforstående. "Imobilus" ropte hun og hele scenen stivnet. Utenom noen forskrekkede og ikke så lite irriterte øyne. "Dere får vente her til jeg har hentet professor Humlesnurr, eller McSnurp" sa hun og mumlet noe i retningen av: "Som om dere har noe valg" mens hun begynte å gå vekk fra dem, med ett smil om munnen.

Pokker, Eving er ufattelig god i formler!

Tenkte begge to, noe som bare gjorde Lily bedre til sinns.

Dette er så ydmykende! Svaart og Potter får i alle fall trøbbel for dette!"

tenkte Slur, da Lily spratt fornøyd opp mot skolen…

Etter en liten stund senere kom Lily tilbake:

"Savnet meg?" spurte hun sarkastisk, og opphevde formelen. "Egentlig ikke" mumlet Svaart, og sendte henne ett stygt blikk. Potter rufset bare litt opp i håret og smilte håpefullt "Ingen lærer Eving?"

Hun overhørte han, og vendte seg til Slur. "Var det noe du ville si meg?" spurte hun sukkersøt.

Han glante stygt, "Hakke du noe med, Grums" og kom seg på bena med mange banneord og eder, de fleste av dem rettet mot Lily.

Hvorfor må alltid den lille englejenta, komme og redde meg. Som om jeg ikke blir mobbet nok fra før, så må jeg bli reddet av en skitten Grums i tillegg! Jeg hater henne!

Jakob stod med åpen munn og stirret på Slur. "Du fornærmet Lily!" ropte han, og skulle til å kaste seg over Slur, men Sirius stoppet han.

"Se!" mumlet han, og Jakob stirret. Der Slur hadde stått, kravlet det nå en liten hoggorm. Begge guttene hadde mistet munn og mæle.

Lily stod over slangen med hat i blikket! Før hun fikk ham til å sveve opp og ned, mens han landet i snøen, og sank lenger og lenger ned for vær gang, før han spratt opp igjen, og falt…

"Miss. Eving, hva er det De driver med?" hveste en stemme bak henne. Professor DeMons hadde endelig dukket opp, men til et ganske upassende tidspunkt.

"Svaart, forklar!!" Ropte han og pekte. Svaart, som hadde stått med åpen munn og stirret, skvatt til og snudde seg mot onkelen. "Jeg… eh… Lily… eh, på en måte… forvandlet Slur til en… eh, slange, og… " Stotret han. "Takk, det greier seg! Jeg kan jo selv se hva som har foregått…" et lite vipp med staven, og en ganske fortumlet Slur, lå hikstende foran føttene på læreren.

"Arrest, hele uken etter ferien. Alle tre! Ti poeng i bot hver fra griffing!" snerret mr. Demons, og støttet Slur tilbake til borgen.

"Jeg hater Snufserus!! Og jeg hater den pokkers onkelen din!" klaget Jakob til Sirius og sparket til en stein.

Lily spradet forbi dem i høyt tempo, mens tårene rant nedover ansiktet. "ære med henne a?" mumlet Sirius forvirret, og deprimert, mens de subbet mot Borgen.

Sirius og Jakob gikk rolig opp mot borgen, de måtte avvise minst 10 jenter, og var i strålende humør.

"Hva er kveldens rampestrek?" spurte Jakob, og gnagde litt på det. Sirius derimot dro frem en list, og lette "Aha! I dag hadde vi bestemt oss for å gjøre det kaldt. Noen i retningen av snø, hagl, sludd og is i Smygard, mens gulvet i storsalen skal plutselig bli til is, mens alle danser" Leste Sirius. Jakob smilte "Praktisk den lista di… Is… da må jeg jo redde Lily fra å falle…" han sukket, i gled inn i drømmer der han reddet Lily fra å stupe inn i andre elever, for så å feste skøyter på bena hennes, så de kunne virvle rundt på isen.

Lily løp opp til Griffing, tårene rant og de mindre elevene spratt unna. Da hun nådde portrettet av den trinne damen, stoppet hun, lente seg inn mot veggen og tørket tårene. "Skal du inn eller?" spurte den trinne damen. Lily nikket og sa "Løvekrystall"

Oppholdsrommet var nesten tomt. Nesten alle de yngre elevene hadde dratt hjem, for de skulle jo ikke på noe ball.

Lily satte kursen mot oppholdsrommet. Som hun håpet var tomt. Lucy skulle være sammen med Remus, Cat var så hemmelighetsfull, men skulle ikke være i sovesalen. Hva Will angikk visste hun ikke, men ville hun være der på en så fin dag?

"Tre timer igjen til ballet" mumlet til Lily, mens hun åpnet døren. "Lily!!" hylte en stemme, Wills stemme.

"Jeg kan ikke bestemme meg! Lyseblå eller rosa? Jeg tror egentlig at Cat skulle ha blått. Lucy er lilla… Nå vet jeg det, jeg tar den rosa!" Will holdt frem den rosa kjolen. "Hva er det med deg Lily?" spurte hun plutselig alvorlig og la i fra seg kjolen over en stol full av kjoler og sjal, som stod foran et nokså overfylt sminkebord, som tilfeldigvis, tilhørte Wilhelmina Rose.

Det fine med Wilhelmina var at hun var alvorlig når det trengtes. Dette var en slik situasjon, og Lily fortalte alt som hadde skjedd ute i parken. Så begynte will å gradvis skifte tema, før de satt og lo og så forover til ballet.

(A/N her kommer noen detaljer om kjoler og sånt… Det er ikke mye, men de som vill kan hoppe over dette… se etter neste: A/N)

"Jeg gleder meg sånn! Selv om Sirius er ganske plagsom, så er han den smarteste, og mest sjarmerende gutten på skolen. Problemet er bare at dette kolliderer totalt med rampestrekene… poenget er jo bare at alle jentene vill stirrer missunnelig på meg…." hun flirte, og Lily lo høyt. Will kikket på klokka. "Eh... Lily hva skal du gå med?" Spørsmålet ble møtt med en liten stund stillhet, før hun svarte: " En hvit kjole, i silkestoff med korte ermer, tettsittende i brystet, men med god sleng i selve skjørtet." Svarte hun detaljert.

Will nikket. " kay, da er det på tide å finne den fram" sa fikk hun et snev av panikk i stemmen: "Vi har to timer, Lily! To timer!"

Dermed begynte Will å styrte rundt. Se på fem forskjellige rosa kjoler, hun hadde nettopp hatt bursdag, så hun hadde fått mange kjoler, hun hadde også brakt med seg noen. Til slutt ble det til en lang lyserosa silkekjole, uten ermer eller stropper av noe slag. Det glinset når hun gikk, og kjolen slepte i bakken, etter henne. Sjalet hadde hun også problemer med å velge. Loddet falt på et nydelig, syltynt silkestoff i himmelblått. Skoene var ufattelig høye, og var sølvfarget.

Håret hadde hun krøllet og satt i en vaker, hvit rose, som satte prikken over i- en på Wilhelmina Roses vakre ballantrekk.

Lily hadde den hvite kjolen, som hun hadde beskrevet for Will, og et lysegrønt sjal, festet med en lilje. Håret hennes var skinnende vakkert, og skoene ikke altfor høye, men nok til at noen andre kunne hatt problemer med balansen.

Da de var ferdige, kom Lucy og Cat inn. Som Will hadde sakt: Lucy hadde en Lilla kjole. Den rakte henne til litt over knærne og hadde korte ermer. Skoene var lave.

Cat kom i en mørkeblå ballkjole med små sølvfargede snøkrystaller inngravert nederst på skjørtet.

( A/N Da var beskrivelsene ferdige. Til dere som ikke leste dette, som anntagelig ikke har sansen for detaljer, så kan dere her få vite at Wills og Lilys kjoler var fantastisk vakre.)

Jentene gikk sammen ned mot storsalen. Så skilte de lag. Lucy gikk mot Remus, Will gikk målbevisst mot en smilende Sirius, som ble stirret lengselsfullt etter av noen sjetteklassejenter fra Ravnklo. Cat smilte og hvisket til Lily: "Jeg skal danse med speideren fra Ravnklo, han med det brune håret, gode manerene og det søte smilet…" Smilte hun og begynte å gå "Forresten Lily, lykke til. Du trenger ikke å bekymre deg for dansingen, Jakob er et geni på dansegulvet. Synd det ikke gjelder vettet hans." Så var hun borte.

Lily lette litt blant folks tanker før hun fanget opp Jakobs, han stod fem meter nedenfor trappa, og stirret opp på henne.

Så vaker hun er! Jeg hadde virkelig flaks gitt!

Lily smilte sjenert og vorvirret, før hun satte kursen mot ham. Han bukket elegant for henne, og holdt hånden ut mot henne. Hun neide og la hånden hennes i hans. "Miss. Eving, der er De jo." En andpusten McSnurp, iført en Smaragdgrønn kutte kom mot dem. "Prefektene og topptillits man og kvinne skal starte dansen sammen med sine partnere. Du og potter må gjøre dere klare" så gikk hun.

Lily og Jakob vekslet blikk. Han smilte, hun følte seg bare nervøs, og flau. "visste du det?" spurte hun, mens hun famlet i stoffet på kjolen. "Nei, men slapp av, jeg kan danse. Hvis det er det du er redd for." sa han i en beroligende tone, mens han dro den ledige hånden opp til håret, og rufset det til. "Dessuten er det mange på gulvet med en gang, så vi blir ikke alene, akkuratt" smilte han avslappet. Blikket deres møttes. Han var så avslappet, der han stod. Kunne ingen ting skremme han? Hun selv var livredd, for selv om de ikke var alene på gulvet, så var det flest elever igjen på sidelinjen.

"Skal vi gå" spurte han elegant. Hun bare nikket. De stilte seg opp i rekke, de eldste førs, og nedover. Lily g Jakob, var frst av femteklassingene, med en sjalusjetteklassejente forran seg, følte Lily seg enda mer usikker. Hun hadde hatt mest lyst til å danse med Remus, som hun kjendte. dette føltes helt feil. det var Potter, hun holdt i hånden. det var Potter hun skulle danse med.

Dørene gikk opp, musikken begynte og inn i storsalen gikk prefektene og topptillits mann og kvinne, som førte an. De skulle danse alene på gulvet helt til Humlesnurr og Mcsnurp gikk ut på gulvet og danset med, hvor lang tid kunne det ta?. Da kunne hele skolen danse, med så prefektene ikke ble så aleine.

Lily og Jakob danset. De fikk misunnelige blikk fra noen kanter, men Lily enset ikke dette, for Jakob danset som en drøm. Han virvlet henne rundt i fantastisk takt i valsen, så hun glemte at andre stirret, hun glemte at hun ikke var skolens beste danser. Alt var så uvirkelig. Så lenge han virvlet henne rundt og førte, så slapp hun å tenke på at det var Jakob hun danset med. Hun slapp å tenke på at det var Jakob, som kunne danse som en drøm. Kvelden utformet seg rolig, og ordentlig. De danset nesten hele tiden. Hun så will, tre ganger. de danset midt i en stor klynge, der guttene stirret på will og jentene på Sirius, den perfetkte situasjonen for willhelmina Rose.

Jakob danset og danset, og litt etter litt begynte konversasjonen. Han snakket faktisk ikke bare om Rumpeldunk, nei,da. han snakket om både skole, ferier og slekta si, som faktisk er det lureste samtale evnet i verden, som nesten alle har snakket om en gang i sitt liv. Han fortalte historier om han og cat, som hadde kommet i problemer med naboene, mer enn en gang, og om de gangene der de hadde konkurert om å få den andre i husarest.

Lily lo på de riktige stedene, og følte seg lykkelig. Hun fortalte selv om moren, som nå hadde hatt flere hovedroller og biroller i store filmer. Hun fortalte om faren som sov hele dagen, skrev bøker om natten, og holdt konserter om kvelden. Lly a ut i detalj om Petunia, som mislikte henne, og som skulle gifte seg med victor dumling, i sommerferien. De snakket og lo, og de danset. Rundt og rundt. Videre og videre inn i en verden av vinter.Lily tenkte over at hun hadde oppdaget Jakobs bedre sider. Han var flink til å danse, ganske høflig når han bare prøvde, og til og med litt forståelsesfull. han kunne være snill, når han ville og morsom, uten å plage andre.

mens Lily forsvant inn i en drøm av tanker og dansing, så ble en plan satt i verke. En plan, som hverken Sirius, Jakob eller Remus, hadde forutsett.

Plutselig hele gulvet i storsalen til is, Lily mistet balansen og Jakob tokk henne i mot med nød og neppe, så han nesten falt selv, mens han tryllet skøyter på bena. Det samme gjorde hun, Sirius og Will. Nesten alle de andre falt rett ned på det isbelagte gulvet. Jakob lukket øynene et øyeblikk, men så åpnet han dem. "Det var ikke meg, Lily jeg sverger…", blikket hans var så overbevisende, og trist at hun ikke kunne annet enn å tro på det han sa. Hvis det var han og vennene, hadde hun ikke kunnet annet enn å tilgi. "Jeg tror deg..." hvisket hun bløtt, så trakk hun frem tryllestaven, tokk vekk is og skøyter, samtidig som orkesteret begynte igjen.

Da klokken var ett om natten, ønsket han henne "God natt" med et smil, og kysset hånden hennes, med en elegant bevegelse, så forsvant han. lily gikk opp de lange trappene, og kom til portrettet av den trinne damen. "Julestjerne" sa hun, i halvsøvne og gikk opp på sovesalen og la seg. Cat og lucy sov alt, men Will, hun hadde ikke kommet opp enda. På dansegulvet, eller noe sted i storsalen i det hele tatt, var hun ikke. Verken hun, eller Sirius...

Morgenen etter ble hun ristet våken av en oppspilt Lucy. "Vi skal hjem i dag, Lil. Hjem, til Juleferie! Toget går om en time, eller to". Lily våknet, og satte seg opp. "God morgen sjusovere, eller skal jeg heller si ellevesovere. For det er det klokken er…"

Willhelmina dukket opp av dynen, med havfruehåret bølgende rundt seg. "morgen alt?"

Den eneste begivenheten den morgenen, var at alle smygardingene hadde pådratt seg en sterk forkjølelse, frosset hår og våte, kalle og ubehagelige klær. "Bror din og co. Har hatt det gøy igjen…" mumlet Will til cat, og tok et stort stykke ristet brød.

Da de gikk ut av storsalen så Lily at Svaart og Potter smilte, lo og diskuterte godmildt deres neste rampestreke. Selv om de var årsaken til denne rampestreken, så var hun sikker påat han ikke hadde tullet unner ballet.

Vognene stod alt og ventet, de fleste var fulle, bare en det var plass i igjen. den tillhørte Jakob og co. Lily endte opp ved siden av Sirius, som så veldig trøtt ut, akkurat som will. Skal tro når de la seg i gård, undret hun. Dystralene dro vognene ned mot stasjonen, og før tre minutter i stillhet var gått, så begynte tvillingene å krangle igjen. Lucy og remus blandet seg, til slutt Will også. bare Lily og Sirius, satt i taushet.

"Kan du se dem?" spurte Sirius plutselig. "Hva da?" mumlet Lily forvirret. "Dystralene, de som trekker vognen. Kan du se dem?" forklarte han. " ja, selvsagt, kan ikke alle det?" undret hun, for dette hadde hun ikke tengt på. Ikke lest om heller, for det sto ikke i stell av magiske vesener boka, og hun var ikke så opptatt av Fabeldyr. "Kan du se dem?" spurte hun usikkert. Han nikket taust.

"Hvis du kan se en dystral, så har du sett noen dø. derfor kan ikke mange se dem, for de har ikke vært vitne til døden. Jeg så bstefaren min, ta livet av min onkels kone... Hun hadde krenket familienavnet, og nå er jeg den eneste som onkel snakker med i familien." han nermest spyttet ordene ut. "Så grusomt..." hvisket Lily forferdet. "Hvem så du dø?" spurte han så, i en omtenksom tone. "Jeg vet ikke... jeg må vell ha sett noe, men..."

Nå stoppet vognenved stasjonen, og det tok ikke lang tid før alle jentene kom seg på toget. Toget som skulle føre dem hjem, til Julefeiring…

Et nytt kapittel, endelig ferdig. Det tok litt tid, men er på nesten hele seks sider. ( Dårlig unnskyldning, jeg veit, men jeg hakke my tid for tia) Neste kapittel kommer snart ( eg mener det, har begynt) skal kanskje utvide Juleballet sener, men kom ikke på mer, har utviddet det en gang alt, nå. Mye lenger enn det det var, og mer beskrivende. Dette var jo nesten ett referat, mot slutten... R&R