Authors note: Dette er min første fanfiction. Eg valgte å bruke de norske navnene, fordi eg tenkte at det var mest praktisk.
En gammel venn
Oliver Quist fløy på sin splitter nye Lynkile. Det var rumpeldunk-kamp mot Smygard, og Griffing leda med 10 poeng. Det var en varm og solfyllt dag, og stemninga var høy blant publikum. Det var den siste kampen i Rumpeldunk-cupen. Hvis Griffing vant, ville de vinne hele cupen. Det hadde de ikke gjort på sju år no. Jordan Lee kommenterte kampen som alltid:
« Katti Bull har sluffen! Ho sentrer den til Angelina Johnson. Kom igjen Angelina, no scorer du! JAAA! Kom igjen Griffing! Åhhh, Harry har oppdaga gullsnoppen! Harry Potter har fanga gullsnoppen! Griffing har vunne rumpeldunk-pokalen!
Oliver våkna med et rykk. Faren ropte på ham fra kjøkkenet, men han ville ikke stå opp. Bare ligge der og gjenoppleve drømmen. Hvis det bare hadde vært sånn… For det første, han hadde ingen Lynkile. Den mest moderne sopelimen i hele verden. Kom ut for bare en uke siden. Han hadde en Nimbus 2001. Den var den nestbeste sopelimen man kunne få tak i…
Faren ropte igjen. Oliver stod opp, kledde på seg og gikk ned på kjøkkenet, der faren og de to søstrene hans allerede satt og spiste frokost. Marte som bare var 5 år, kom løpende bort til Oliver og ga ham en stor klem da han dukka opp på kjøkkenet. Jessica satt og las brevet fra Galtvort som hadde kommet denne morgenen. Ho skulle begynne der dette året. For Oliver, var dette det siste året. Faren satt og bladde i Aftenprofeten. Trollmannsavisen. Det var et bilde av en mann utpå.
« Hvem er det?» , spurde Oliver
« Sirius Svart » , svarte faren med bekymret stemme, « Han har rømt fra Azkaban »
Oliver gispa. Han hadde selvfølgelig hørt om Sirius Svart. Han hadde drept 13 personer med en enkelt forbannelse. Tolv gomper og en trollmann. De siste 12 åra hadde han tilbrakt i trollmansfengselet Azkaban. Oliver grøssa bare ved tanken på det stedet. Det var svært frykta. Ingen hadde noensinne klart å rømme derifra, og no hadde Sirius klart det.
Etter frokost dro de til Diagonallmenningen for å kjøpe skolesaker. De reiste med Flumpulver. Det var mest lettvint og den raskeste måten.
Gatene der var overfyllte av hekser og trollmenn som handla. Det var en del elevar fra Galtvort. Det begynte jo å nærme seg skolestart… Han traff noen han kjente og stod og småprata med de en stund. Faren og søstrene gikk for å kjøpe de nødvendige tingene til Jessica.
Oliver gjekk og kjøpte de nødvendige bøkene han trengte, og så gikk han til favorittbutikken sin; "Kvalitetsutstyr til Rumpeldunk". Det sto en flokk med gutter utenfor butikkvinduet. De sto og beundra Lynkilen. « Tenk å ha en sånn da! Verdens beste sopelime! » En Lynkile var det Oliver ønska seg aller mest her i verden. Utenom å vinne rumpeldunk-cupen selvfølgelig. Kanskje han skulle prøve å overtale faren til å kjøpe den… Nei, det ville ikke gått uansett. Lynkilen var sikkert kjempedyr. Han oppdaga Harry Potter som kom ut fra "Den Lekke Kjele". Oliver forta seg bort til Harry for å snakke med han. Han hadde visst tilbragt den siste uken der. Men han fikk aldri vite hvorfor, fordi Oliver plutselig oppdaga noe. En jente med lyst, bølgete hår stod litt lenger nede i gaten. Ho minna mistenkelig om… Kunne det være henne?? Ho stod med ryggen til, men plutselig snudde ho seg. Ho stirra rett på ham. Det var henne. Shania. Ho smilte et strålende smil då ho gjenkjente Oliver. Ho vinka til ham. Han unnskyldte seg til Harry, og begynte å gå mot henne.
Shania. Ho hadde gått på Galtvort for et par år siden. Ho og Oliver hadde vært gode venner. Nesten uatskillelige. De hadde vært bestevenner. Kunne fortelle hverandre alt. Alle hadde trodd at de var kjærester, men de hadde aldri sånne følelser for hverandre. De hadde bare vært gode venner. Helt til ho flytta. I begynnelsen hadde de skreve brev til hverandre, men etterhvert hadde det stoppa opp.
-Hei
-Hei
Det var en pinlig taushet. Ho hadde forandra seg. Hvorfor oppdaga jeg aldri hvor pen ho var? Tenkte Oliver. Ho smilte forsiktig og sa:
« Det er godt å se deg igjen »
Han smilte og ga henne en klem. Ho trakk seg tilbake med et skremt blikk. Så smilte ho igjen.
« Hva gjør du her » Spurde Oliver
Shania skulle til å svare. Ho fikk det skremte blikket igjen, mumla at ho måtte stikke. Så la ho på sprang.
Dette var altså første kapittel. Vær så snille og skriv hva dere syns om dette. Holder på med andre kapittel no.