Den nye trioen

Jeg eier ingenting, ikke en drit, men fantasien min kan ingen ta fra meg, mmmoooohahahahha.

Warning: Dette kommer til å bli en slash (D/H) i senere kapitler

Fauri the Fisher: Tusen takk igjen for din tilbake melding, du er en knupp : )

Vær så snill og si meg hva dere mener, positivt eller nagativt, bare hiv innpå, dere trenger ikke å skrive på norsk en gang, ( for jeg skjønner at vist dere for eksempel er fra Danmark så kan det være litt problematisk å skrive på norsk) Så vær så snill og gi meg tilbake meldinger. Noen ideer til historien? Gi meg en lyd.

Kap 5. ååååå..........Er du seriøs?

Om Harry hadde trodd at denne dagen var fæl så hadde han tatt grundig feil, denne dagen så ut til å bli forferdelig, jordas undergang. Harry hadde en hodepinne på størrelse av Kina og var trøtt som et dovendyr. Episoden ved frokosten så til å jakte han, overalt hvor han gikk hørte han folk som visket om det som hadde skjedd, "Så dere han, han fikk seg ut av transen". "ÅÅÅ han er bare så stilig, jeg hadde aldri trodd han var så veltrent". "Så du hvordan han oppførte seg når han snakket med Dumbledore, han var veldig frekk, han har sannelig forandret seg". "Etter det jeg så i dag så må jeg si at han er en riktig Slytherin". "Hah.. grunnen for at han fikk seg ut av transen var fordi McGonagall ikke hadde gjort den riktig, det er ingenting spesielt med han". "Ååå han er så fin, vet du hva jeg har hørt, jeg har hørt at han har vært sammen med Claudia Shiffer, men han dumpet henne fordi hun ikke var *god nok*". Dette var bare noe av det Harry overhørte de andre snakket om, dette var utrolig, han viste ikke at folk kunne være så dumme, de trodde på alt.

Nå var det siste time, Harry hadde Flyving, men han måtte gå tidlig på grunn av at han skulle i Dumbledore sitt dumme møtte. Og han som likte så godt flyving, det var den beste klassen og de hadde bare flyving en gang i uken. ¤¤Åååå, jeg skal kvele den gamle smillende dritsekken, han er en Baka av demisjoner, han er den største dritsekken i universet. Dumbledork jeg nominerer deg herved til `Den-ultimale-dritsekken-som-går-rundt-på-denne- blå-planeten` prisen¤¤. Øynene til Harry ble kalde som is hver gang han tenkte på rektoren, når dette skjedde ville alle rundt han rygge noen skritt vekk fra han. Når Harry var i slikt humør så var det ikke en god ide å være nærmere enn en meter nær han, som han hadde sagt til Dumbledore for noen dager siden, han kunne ikke holdes ansvarlig for sine handlinger i tiden fremover.

Harry stormet bortover gresset og inn i borgen, han hadde ikke tenkt å drøye tiden, han ville bli ferdig med dette så fort som mulig.

Han stoppet foran døren til Dumbledores kontor, han kunne ikke passordet så han begynte å ramse opp alle godteri sortene han kunne. "Sitron drops, sjokolade frosker, allésmaks bønner" listen bare forsatte, men Harry var ikke av den tollmodige typen i dag. "DUMBLEDORE .....ÅPN DENNE DØREN NÅ MED ENGANG!!!" Skrek Harry så høyt han kunne, alle som stod utenfor klasserommene sine og ventet på lærene sin snudde seg og stirret på han. Harry bare ignorerte dem, til hans store lettelse åpnet døren seg, Harry brukte tiden godt og skyndte seg inn, før han måtte møte blikkene til de andre elevene.

Inne på kontoret: "Vel, vel Harry sitt deg ned er du snill" Dumbledore pekte på en stol til Harry, Harry satt seg ned stirret surt på han. "Harry kan jeg be deg om å ta av deg på overkroppen?" "Hvorfor skulle jeg gjøre det for deg" glefset Harry tilbake. "Nå, nå ta det med ro Harry, jeg skal bare vise deg noe, jeg vet nemlig noe om de merkene du har på håndvristet og ryggen, jeg vil bare fortelle deg om dem" Harry fant seg målbundet, viste Dumbledore noe om merkene hans, men han viste jo ikke engang noe om dem selv, hvordan kunne Dumbledore vite hva de var.

Harry stoppet seg selv, det var ikke en ting som ikke Dumbledore viste om. Harry sukket tungt og blottet ryggen igjen for rektoren. "Ah, ja så vakker de er, vet du hvor du har fått dem fra Harry?". "Nei, jeg vet ikke hvor de kom fra, når jeg fikk dem og hvorfor jeg fikk dem, de dukket bare liksom opp sakte men sikkert". "Ah, ja vil du at jeg skal fortelle deg om dem, jeg kan fylle din usvarte spørsmål?" Harry snudde seg rundt å så opp på rektoren, viste han virkelig noe om dem? "Jada, skyt løs, jeg er klar, fortell meg alt du vet om dem, ikke la de mørke sidene av historien ligge". "Ha, ha du er en morsom gutt, nei det er ingen mørke sider ved historien, det er en veldig hyggelig historie, ganske spesiell faktisk. Du skjønner du er en veldig heldig gutt, for du har mottatt en gave. Vet du hvem Merlin er? Ja selvfølgelig gjør du det, Merlin er jo vår gud, den mektigste trollmannen som har gått rundt på denne jorden. Når han gikk tilbake til sitt himmelrike og forlot vår moderjord, la han igjen noe, han gav halvparten av sine magiske evner vekk til en spesiell trollmann. En person som hadde et rent hjerte, mot, en sterk vilje, flott personlighet, godhet og ville bruke sine evner på den lyse siden, den gode siden, han ville motta hans evner. Denne personen ville bli halv gud, halv trollmann, denne personen kan være hvem som helst, han/hun ville motta gaven når han/hun var klar for oppgaven som halv gud. Men denne personen er ikke hvem som helt Mr. Potter, denne personen er nemlig deg, du er Merlins utvalgte, du er halv gud, halv trollmann. Det er derfor du overlevde angrepet av Voldemort, han kunne ikke drepe deg for du var den utvalgte, du var mektigere enn han. Disse merkene du har på ryggen Harry er merker som vitner på at du er den utvalgte, den du har her på det venstre håndvristet er lys merket, det kan du bruke til kommunisere med Merlin med, vist du ser nærmere på det så seg du at det er formet som en slange som bitter seg selv i halen, det er tegn på udødelighet. Det store du har på ryggen er to vinger som vitner på at du er en gud, men de er mindre en vanlig, noe som tyder på at du er halv gud. Du har kanskje merket det, disse merkene lyser når du er sur eller i fare, slik du demonstrete ved lunsj tidligere i dag. Har du noen spørs mål?" Dumbledore lente seg over skrivebordet.

Harry hadde sittet helt musestille på stolen helt tiden mens Dumbledore forklarte, han kunne ikke tro sine egne øre. ¤¤Hva er jeg liksom halv gud?¤¤ "Åååå......Er du seriøs? Er jeg en gud, er jeg udødelig, kommer jeg aldri til å dø?" "Halv gud, og ja du er udødelig for alle skader og trylleformler, men du kan gå bort vist du ønsker det veldig sterkt. Men da forlater du kun denne jorda, etter du har gått bort vil du komme opp til ditt og Merlins himmelrike og dine magiske evner vil gå videre til en annen trollmann, var det noe annet du lurte på?" "Æh nei, nei, jo du sa noe med kommunisere med Merlin" "Å, ja det slange merke du har på det venstre håndvristet, det kan du bruke til å snakke med Merlin. Alt du gjør er å holde over merket med den andre hånden og konsentrere seg. Så sier du far, far, min far. Du kan ikke snakke med han på vårt vanlige språk, du hører at du snakker vanlig, men du snakker egentlig et unikt språk, et språk kun guder kan, det kalles Meliansk".

"Åå, takk jeg tror det var alt jeg lurte på, Meliansk sa du, ok. Kan jeg gå nå?" "Om litt, jeg nå bare diskutere et par ting med deg. Du skjønner sikkert at jeg må fortelle de andre lærene på skolen om dette, så de kan dekke over deg vist noe, rart, skjer. Jeg må be deg om å ikke gå rundt å snakke om dette, det er noe hemmelig mellom deg og resten av lærene. Vi vil ikke ha mase snakk, og vi vil ikke at avisene skal få vite det, da er det veldig vanskelig for deg å leve et vanlig liv, vist du skjønner hva jeg mener". Harry nikket. "Ja, ja jeg skjønner, jeg skal ligge lavt, kan jeg gå nå?" Harry reiste seg fra stolen og ventet på svar fra Dumbledore. "Ja, du kan gå nå, men vent det er en ting til, fra nå av heter du ikke lengre Mr. Harry James Potter, nå heter du Sir. Harry Merlin James Potter, eller Sir Harry som lærerne kommer til å kalle deg, men det er når vi er alene med deg, du skjønner sikkert at vi ikke kan kalle deg til vanlig, håper ikke du har noe i mot det" "Nei da, selvfølgelig ikke" Harry ristet på hodet og gikk ut av kontoret, det hadde ikke gått opp for han ennå. Han klarte liksom ikke å få seg til å tro at han var halvt gud, Merlins .

Harry følte seg plutselig veldig sulten og skyndte seg ned til storhallen for å få seg noe å spise, han skulle spandere en guddommelig lunsj på seg selv.

Håper dere likte den, vær så snill og gi meg en tilbake melding. Har du noen ideer for historien?? Gi meg en lyd.

Skal være flink å oppgradere kapitlene