Den nye trioen
Jeg eier ingenting, ingenting, sier jeg IKKE EN DRIT,,,,,,,,,,,,, men jeg er ikke sur nei da, ikke i det heletatt, for fantasien min kan de aldri ta fra meg hahahahahahahahahaha ( et slu smil )
WARNING: Dette kommer til å bli en slash i kapitlene som følger, : D PS: Dette er ikke en historie for Hufflepuff og Rarvenclaw elskere, heller ikke de som er forelsket i Hermoine og Ronald, de kommer ikke ut som noen engler i denne historien, hehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehe ( Et enda sluere smil ) : D
Men tilbake til poenget,,,,,,,,,,,,VÆR SÅ SNILL OG GI MEG TILBAKE MELDINGER. PLEASE, PLEASE. PRETTY, PRETTY PLEASE.
Kap 6: obs.......
Harry satt ved enden på Slytherin bordet, han hev innpå med mat, han var så sulten. Maten hadde aldri smak så godt før, kanskje fordi Harry ikke hadde spist skikkelig på en uke nå. Han hadde ikke spist mer en brødskive dagen etter han ble resortert av den gamle bukken. ¤¤For en dritsekk, det er rart ingen andre har sett igjennom hans falske fasade. Vel jeg er vel unik, ja rent guddommelig¤¤.
"Moohahahahahah" Harry lo forseg selv og mange på bordet så rart på han. "Hva er det dere glor på" glefset han til dem. De kvap til og skyndte seg å ligge blikket et annet sted.
Harry forsatte og spise den herlige lunsjen, han skulle akkurat til å ta en slurt fra gresskar saften sin når han kjente en hånd på skulderen sin. Harry så på hånden, rosa lakkete negler, også lot han blikket vandre oppover for å finne ut hvem eieren av hånden var. Eieren var ingen andre ringere enn Pansy, den tidligere Slytherin tøyta. Hun smilte til Harry " Hei Harry, hvordan går det med deg, liker du deg her i Slytherin?". Harry skjøv vekk hånden hennes og svarte i en truende stemme som bare lyste .
"Å hvilken interesser har du for å vite det? Skal du ha nytt sladder til å fortelle dine patetiske venner? Få deg et liv, du er intet annet enn en feit, stygg sladre kjæring! Så gå, stikk bort til Hufflepuff dine. Du har ingenting her å gjøre, du er en Hufflepuff ingenting annet". Harry hadde reist seg i siste delen av og sto nå og stirret rett inn i øynene hennes. Pansy så forskrekket ut, hendene hennes hang slapt ned ved siden av henne og hun så seg rundt etter en redning. Alle stirret på Harry med store øyne. "Jeg , jeg , jeg er så lei meg, jeg mente ikke å, jeg , jeg ......" Draco som satt på andre siden av bordet hadde fått med seg hele samtalen, han hadde sett at Pansy ble blekere og bleker etter hvert som ordene kom ut fra munnen til Harry. Og han var imponert over Harry, han hadde beholdt roen hele tiden, det klarte svært få av dem som hadde fått Pansys beinete, kalde hender på skuldrer klart.
Draco reiste seg opp og gikk bort til , øynene til dem i salen gikk fra Harry og Pansy til Draco ^^Å nei nå blir det bråk, Draco var jo sammen med Pansy før, han kommer til å knuse tryne til Harry^^.
Men til alles store overraskelse så stilte ikke Draco seg ved Pansys siden, men ved Harrys. Han så opp på Harry (Harry var 7 cm høyere enn Draco, han hadde vokst mye gjennom sommeren) smilte et lurt blikk og vende seg mot Pansy. "Hva gjør du forsatt her Pansy? Hørte du ikke at Potter sa at du skulle rykke og reise?" Pansy var i sjokk, Draco hennes eks, forsvarte sin fiende isteden for henne. "Men, men" stammet hun ut. "Ikke men meg vesla, stikk, du hører ikke til her lengre, du er en Hufflepuff. Og du har ingen rett for å plage mine med Slytheriner, nå sjo, gå tilbake til dine Hufflepuff venner". Pansy så fra Draco til Harry, ansiktet hans var utrykkløs, men innvendig var han et stort spørsmålstegn. Pansy gav fra seg et klynk og skyndte seg bort til Hufflepuff bordet. Storhallen var musestille, ingen rørte seg, unntatt Crabb og Goyle som aldri stoppet å spise om taket hadde falt ned. Draco nikket til Harry og gikk tilbake til plassen sin på andre siden av bordet, Harry satt seg ned og forsatt å spise som om ingenting hadde hent. Men bak fasaden på begge guttene var det mange usvarte spørsmål.
Etter lunsj hadde Slytherinene dobbel Potions. Harry var tidlig ute og satte seg lengst bakerst ved en skyggelagt pult. Han trodde lite på at bare fordi han var en Slytherin nå så ville Snape behandle han noe bedre. Snape hadde aldri likt Harry, og Harry trodde ikke han ville gjøre det nå heller, tvert imot. Resten av klassen begynte og komme ¤¤Flott vi har dobbel time med Griffingdor, Longbottom kommer til å sprenge oss i stykker og jeg må være i samme rom som de så kalte vennene min Herr og fru Falsk, det perfekte paret. Men stakker ungene deres, de kommer til å se helt forjævelige ut, rødt bustete hår og store potet neser. And speak of the Devil¤¤. Og der kom de hånd i hånd inn igjennom døren, smilende, men smilene forsvant fort når de møtte Harrys drepende blikk.
Draco satt to pulter foran Harry sammen med gorillaene sine, døren slo opp og Snape stormet inn, som vanlig kled i svart og bare svart. Snape stilte seg foran Longbottom sin pult og bøyde seg ned til han "Skal vi prøve å ikke sprenge hele rommet i dag Longbottom, tror du at du kan klare det?" Snape snudde seg og gikk vekk fra han før han rakk å svare. Han forklarte hvilken potion de skulle lage og delte ut ingrediensene, hele tiden tok Snape poeng fra Griffingdorene, Harry smilte for seg selv og var høyst takknemlig for at Snape ikke plagde han mer.
Harry fulgte ikke så mye med i timen, potionen var enkel og han ble fort ferdig med den, nå forklarte Snape hva den skulle brukes til. Harry fant leksjonen hans høyst kjedelig og konsentrerte seg mest om det høyre håndledet sitt, merket han hadde der og det Dumbledore hadde sagt til han. Harry strøk høyre tommel over merket i sirkler, det var en herlig følelse, han lot høyre pekefinger gå langs slangen, frem og tilbake. Harry hadde sittet slik i noen minutter, han hørte ikke at noen hadde rop navnet hans x antall ganger. Før han viste det sto Snape foran han med is i blikk. "Mr. Potter jeg kan ikke forstå at håndledet ditt er så mye mer inntresant enn mine timer, du må ikke tror at fordi du har byttet hus så betyr det at du han ta den friheten til å ikke følge med. Vil du dele med oss hva som tar din oppmerksomhet vekk fra forelesningen?" Harry forble stille og strammet musklene. "Nei vel, jeg får gjøre det selv da!" Snape grep etter hånden til Harry, men Harry var allerede oppreist, han holdt hardt rundt håndledet sitt og passet på at ingen så merket hans. "Professor, jeg tror ikke det er en så god ide" Alle i rommet hadde stoppet med alt de gjorde på og så på hendelsen som tok sted ^^Hva er det han skjuler, hva er det som han er redd for at vi skal se?^^ "Det er ikke en god ide sier du, må jeg spørre hvorfor det ikke er en god ide?" Snape så litt sur ut i øyeblikket, han var ikke vant med at eleven sa imot. "Vel, du vil kanskje snakke med Professor Dumbledore før du gjør noe drastisk, jeg vil tro at vist du får det som du vil nå så vil du angre på det senere etter lærermøtte i dag".
Snape så undrene på Harry, Harry prøvde å stirre inn i øynene til Snape slik at Snape kunne lese dem. Snape forsto hintet og snudde seg rundt mot klassen som kvap p.g.a. hans forte bevegelse "Hva stirrer dere på, timen er slutt, forlatt mitt klasserom øyeblikkelig". Han var skarp om tonene.
Dobbel Potion var den siste timen for dagen, nå møttes alle før middag om en time, det var masse tid å spre et ferskt rykte. Hendelsen i Potions var blitt kjent over hele skolen, alle snakket om det. Rykte sa at Harry Potter hadde et dark mark, han hadde skiftet siden han var blitt en Death Eather, det var derfor han hadde blitt plassert i Slytherin.
Harry hadde søk tilflukt i et gammelt klasserom, han hadde ikke hørt rykte, men han viste at det kom til å bli et fælt rykte om han etter dagens hendelse, ingen andre enn han og Dumbledore viste hva han skjulte. Han hadde heldigvis fått Snape til å ligge saken på hyllen til han hadde snakket til Dumbledore, han ville ikke angre på det. Sannheten om Harry måtte aldri komme fram, i hvert fall ikke ennå.
Harry hadde sittet inne i klasserommet lengre enn hadde trodd, nå var det middagstid, og Harry måte møtte opp. Dumbledore ville at han skulle oppføre seg som om ingenting var galt, uansett var han sulten.
Draco hadde gått rundt i en time og prøvd og funnet Harry uten hel, han ville snakke med han, finne ut hva som var sant. Draco trodde ikke på ryktene om at Harry var som faren hans, det kunne han bare ikke være, han var ikke slik som han, eller var han det? Spørsmålene forsatte og poppe opp, han ble gal han måtte finne det ut. Han ville ikke at Harry skulle være en Death Eather, han ville at Harry skulle være den uskyldige Harry Potter som han alltid hadde vært, men han ville selvfølgelig innrømme det ovenfor seg selv.
Ron, Hermoine og alle andre på skolen hadde ingen problemer med å tro at Harry hadde skiftet side. Vist du hadde fulgt med på Harry den siste kunne du merke at han hadde forandret seg, og det var ikke mange som mente at han hadde forandret seg positivt. Han var blitt så hissig og bitter, men det var jo ikke rart alle hans hadde vendt ryggen til han egter han hadde blitt resortet til Slytherin huset hvor hans rival og fiende holdt til.
Harry åpnet døren til klasserommet forsiktig, det var ingen utenfor. Han listet seg ned til storhallen, han var sent ute, alle hadde gått inn for å spise, han var den siste.
-------TBC..---------
Håper dere likte den, følg med i neste kapitel. Ja og VÆR SÅ SNILL OG GI MEG TILBAKE MELDINGER, og ideer til historien.
Jeg eier ingenting, ingenting, sier jeg IKKE EN DRIT,,,,,,,,,,,,, men jeg er ikke sur nei da, ikke i det heletatt, for fantasien min kan de aldri ta fra meg hahahahahahahahahaha ( et slu smil )
WARNING: Dette kommer til å bli en slash i kapitlene som følger, : D PS: Dette er ikke en historie for Hufflepuff og Rarvenclaw elskere, heller ikke de som er forelsket i Hermoine og Ronald, de kommer ikke ut som noen engler i denne historien, hehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehehe ( Et enda sluere smil ) : D
Men tilbake til poenget,,,,,,,,,,,,VÆR SÅ SNILL OG GI MEG TILBAKE MELDINGER. PLEASE, PLEASE. PRETTY, PRETTY PLEASE.
Kap 6: obs.......
Harry satt ved enden på Slytherin bordet, han hev innpå med mat, han var så sulten. Maten hadde aldri smak så godt før, kanskje fordi Harry ikke hadde spist skikkelig på en uke nå. Han hadde ikke spist mer en brødskive dagen etter han ble resortert av den gamle bukken. ¤¤For en dritsekk, det er rart ingen andre har sett igjennom hans falske fasade. Vel jeg er vel unik, ja rent guddommelig¤¤.
"Moohahahahahah" Harry lo forseg selv og mange på bordet så rart på han. "Hva er det dere glor på" glefset han til dem. De kvap til og skyndte seg å ligge blikket et annet sted.
Harry forsatte og spise den herlige lunsjen, han skulle akkurat til å ta en slurt fra gresskar saften sin når han kjente en hånd på skulderen sin. Harry så på hånden, rosa lakkete negler, også lot han blikket vandre oppover for å finne ut hvem eieren av hånden var. Eieren var ingen andre ringere enn Pansy, den tidligere Slytherin tøyta. Hun smilte til Harry " Hei Harry, hvordan går det med deg, liker du deg her i Slytherin?". Harry skjøv vekk hånden hennes og svarte i en truende stemme som bare lyste .
"Å hvilken interesser har du for å vite det? Skal du ha nytt sladder til å fortelle dine patetiske venner? Få deg et liv, du er intet annet enn en feit, stygg sladre kjæring! Så gå, stikk bort til Hufflepuff dine. Du har ingenting her å gjøre, du er en Hufflepuff ingenting annet". Harry hadde reist seg i siste delen av og sto nå og stirret rett inn i øynene hennes. Pansy så forskrekket ut, hendene hennes hang slapt ned ved siden av henne og hun så seg rundt etter en redning. Alle stirret på Harry med store øyne. "Jeg , jeg , jeg er så lei meg, jeg mente ikke å, jeg , jeg ......" Draco som satt på andre siden av bordet hadde fått med seg hele samtalen, han hadde sett at Pansy ble blekere og bleker etter hvert som ordene kom ut fra munnen til Harry. Og han var imponert over Harry, han hadde beholdt roen hele tiden, det klarte svært få av dem som hadde fått Pansys beinete, kalde hender på skuldrer klart.
Draco reiste seg opp og gikk bort til , øynene til dem i salen gikk fra Harry og Pansy til Draco ^^Å nei nå blir det bråk, Draco var jo sammen med Pansy før, han kommer til å knuse tryne til Harry^^.
Men til alles store overraskelse så stilte ikke Draco seg ved Pansys siden, men ved Harrys. Han så opp på Harry (Harry var 7 cm høyere enn Draco, han hadde vokst mye gjennom sommeren) smilte et lurt blikk og vende seg mot Pansy. "Hva gjør du forsatt her Pansy? Hørte du ikke at Potter sa at du skulle rykke og reise?" Pansy var i sjokk, Draco hennes eks, forsvarte sin fiende isteden for henne. "Men, men" stammet hun ut. "Ikke men meg vesla, stikk, du hører ikke til her lengre, du er en Hufflepuff. Og du har ingen rett for å plage mine med Slytheriner, nå sjo, gå tilbake til dine Hufflepuff venner". Pansy så fra Draco til Harry, ansiktet hans var utrykkløs, men innvendig var han et stort spørsmålstegn. Pansy gav fra seg et klynk og skyndte seg bort til Hufflepuff bordet. Storhallen var musestille, ingen rørte seg, unntatt Crabb og Goyle som aldri stoppet å spise om taket hadde falt ned. Draco nikket til Harry og gikk tilbake til plassen sin på andre siden av bordet, Harry satt seg ned og forsatt å spise som om ingenting hadde hent. Men bak fasaden på begge guttene var det mange usvarte spørsmål.
Etter lunsj hadde Slytherinene dobbel Potions. Harry var tidlig ute og satte seg lengst bakerst ved en skyggelagt pult. Han trodde lite på at bare fordi han var en Slytherin nå så ville Snape behandle han noe bedre. Snape hadde aldri likt Harry, og Harry trodde ikke han ville gjøre det nå heller, tvert imot. Resten av klassen begynte og komme ¤¤Flott vi har dobbel time med Griffingdor, Longbottom kommer til å sprenge oss i stykker og jeg må være i samme rom som de så kalte vennene min Herr og fru Falsk, det perfekte paret. Men stakker ungene deres, de kommer til å se helt forjævelige ut, rødt bustete hår og store potet neser. And speak of the Devil¤¤. Og der kom de hånd i hånd inn igjennom døren, smilende, men smilene forsvant fort når de møtte Harrys drepende blikk.
Draco satt to pulter foran Harry sammen med gorillaene sine, døren slo opp og Snape stormet inn, som vanlig kled i svart og bare svart. Snape stilte seg foran Longbottom sin pult og bøyde seg ned til han "Skal vi prøve å ikke sprenge hele rommet i dag Longbottom, tror du at du kan klare det?" Snape snudde seg og gikk vekk fra han før han rakk å svare. Han forklarte hvilken potion de skulle lage og delte ut ingrediensene, hele tiden tok Snape poeng fra Griffingdorene, Harry smilte for seg selv og var høyst takknemlig for at Snape ikke plagde han mer.
Harry fulgte ikke så mye med i timen, potionen var enkel og han ble fort ferdig med den, nå forklarte Snape hva den skulle brukes til. Harry fant leksjonen hans høyst kjedelig og konsentrerte seg mest om det høyre håndledet sitt, merket han hadde der og det Dumbledore hadde sagt til han. Harry strøk høyre tommel over merket i sirkler, det var en herlig følelse, han lot høyre pekefinger gå langs slangen, frem og tilbake. Harry hadde sittet slik i noen minutter, han hørte ikke at noen hadde rop navnet hans x antall ganger. Før han viste det sto Snape foran han med is i blikk. "Mr. Potter jeg kan ikke forstå at håndledet ditt er så mye mer inntresant enn mine timer, du må ikke tror at fordi du har byttet hus så betyr det at du han ta den friheten til å ikke følge med. Vil du dele med oss hva som tar din oppmerksomhet vekk fra forelesningen?" Harry forble stille og strammet musklene. "Nei vel, jeg får gjøre det selv da!" Snape grep etter hånden til Harry, men Harry var allerede oppreist, han holdt hardt rundt håndledet sitt og passet på at ingen så merket hans. "Professor, jeg tror ikke det er en så god ide" Alle i rommet hadde stoppet med alt de gjorde på og så på hendelsen som tok sted ^^Hva er det han skjuler, hva er det som han er redd for at vi skal se?^^ "Det er ikke en god ide sier du, må jeg spørre hvorfor det ikke er en god ide?" Snape så litt sur ut i øyeblikket, han var ikke vant med at eleven sa imot. "Vel, du vil kanskje snakke med Professor Dumbledore før du gjør noe drastisk, jeg vil tro at vist du får det som du vil nå så vil du angre på det senere etter lærermøtte i dag".
Snape så undrene på Harry, Harry prøvde å stirre inn i øynene til Snape slik at Snape kunne lese dem. Snape forsto hintet og snudde seg rundt mot klassen som kvap p.g.a. hans forte bevegelse "Hva stirrer dere på, timen er slutt, forlatt mitt klasserom øyeblikkelig". Han var skarp om tonene.
Dobbel Potion var den siste timen for dagen, nå møttes alle før middag om en time, det var masse tid å spre et ferskt rykte. Hendelsen i Potions var blitt kjent over hele skolen, alle snakket om det. Rykte sa at Harry Potter hadde et dark mark, han hadde skiftet siden han var blitt en Death Eather, det var derfor han hadde blitt plassert i Slytherin.
Harry hadde søk tilflukt i et gammelt klasserom, han hadde ikke hørt rykte, men han viste at det kom til å bli et fælt rykte om han etter dagens hendelse, ingen andre enn han og Dumbledore viste hva han skjulte. Han hadde heldigvis fått Snape til å ligge saken på hyllen til han hadde snakket til Dumbledore, han ville ikke angre på det. Sannheten om Harry måtte aldri komme fram, i hvert fall ikke ennå.
Harry hadde sittet inne i klasserommet lengre enn hadde trodd, nå var det middagstid, og Harry måte møtte opp. Dumbledore ville at han skulle oppføre seg som om ingenting var galt, uansett var han sulten.
Draco hadde gått rundt i en time og prøvd og funnet Harry uten hel, han ville snakke med han, finne ut hva som var sant. Draco trodde ikke på ryktene om at Harry var som faren hans, det kunne han bare ikke være, han var ikke slik som han, eller var han det? Spørsmålene forsatte og poppe opp, han ble gal han måtte finne det ut. Han ville ikke at Harry skulle være en Death Eather, han ville at Harry skulle være den uskyldige Harry Potter som han alltid hadde vært, men han ville selvfølgelig innrømme det ovenfor seg selv.
Ron, Hermoine og alle andre på skolen hadde ingen problemer med å tro at Harry hadde skiftet side. Vist du hadde fulgt med på Harry den siste kunne du merke at han hadde forandret seg, og det var ikke mange som mente at han hadde forandret seg positivt. Han var blitt så hissig og bitter, men det var jo ikke rart alle hans hadde vendt ryggen til han egter han hadde blitt resortet til Slytherin huset hvor hans rival og fiende holdt til.
Harry åpnet døren til klasserommet forsiktig, det var ingen utenfor. Han listet seg ned til storhallen, han var sent ute, alle hadde gått inn for å spise, han var den siste.
-------TBC..---------
Håper dere likte den, følg med i neste kapitel. Ja og VÆR SÅ SNILL OG GI MEG TILBAKE MELDINGER, og ideer til historien.
