Den nye trioen.
Kap 8: Forfølgeren.
Harry lå og sov da Draco kom inn (for dere som ikke har fått det med dere så er Draco her den som fulgte etter Harry i 7 kap), dette ville Draco utnytte og snek seg stille bort til hvor Harry lå for å se på armen hans, hadde han virkelig et dark merke på hånden? Draco lente seg over Harry for å se bedre, **Svarte, han ligger på hånden, nå kan jeg ikke se noe ting**. Draco gikk rundt sofaen og prøvd å drage vekk hånden til Harry fra underkroppen hans, men det var lettere sagt enn gjort. **Å, kom igjen da, flytt på deg din hval, la meg se hånden din** Draco ble så sint at han slet hardt i hånden og Harry begynte og våkne til. **OH SHIT, fuck, bugger, steike, svarte, flott levert Blondi, nå våkner han, Baka** sa Draco til seg selv mens har rygget vekk fra hvor Harry lå. Harry gjespet høyt og strakk seg, men kun med den ene armen, den uten merke selvfølgelig til Dracos frustrasjon, som satt i en stol ved side av og fulgte med.
Da Harry så at Draco satt i stolen ved siden av, hoppet han straks opp og så bort på han. "Hva er det du vil Malfoy, har du kommet her for å se om du kunne få et glimt av armen min eller har du bare kommet her for å se meg sove og fundert over forskjellige måter det hadde vært gøy å drite meg ut på?" spurte Harry sarkastisk. Draco ble faktisk imponert over Harry. "Har du begynt å synge min sang nå Potter, du vet jo at sarkasme er mitt språk, men ikke gled deg, jeg kom ikke her p.g.a. deg, jeg ville bare hvile meg" svarte Draco tilbake. Det var selvfølgelig en løgn, men Draco var ganske flink å lyve så han trodde ikke Harry ville gjennomskue han. "Å, du skulle bare hvile deg altså, men hvorfor gikk du ikke opp i den behagelige sengen din og hvilte deg der da?" spurte Harry tilbake. **Obs fanget i et hjørne**, men Draco hadde alltid råd, "Det er ikke så behagelig der oppe som det er her, her er det varmt p.g.a. peisen, der oppe er det kald, derfor la jeg meg her".
"Er det ditt endelige svar?" spurte Harry smilende, ¤Lalalala, Malfoy er tatt på fersk gjerning, Malfoy er tatt på fersk gjerning¤¤. Draco så rart på han og følte seg forvirret, **WTF**. "Ja vel, men det ser ikke ut som du har lukket øynene dine et sekund, for det ligger en haug med bøker bak deg i stolen og vist du i det hele tatt hadde lagt deg ned for å hvile deg så hadde du vel tatt vekk bøkene, det er ikke så behagelig å ligge på harde bøker nå er det vel?" sa Harry triumferende. ¤¤Mooohhahahahah¤¤, **Oh fuck, han er god, ikke rart han havnet her i mitt hus**. "Du må slutte å stikke nesen din inn i andres saker Potter, det er ikke bra for deg" svarte Draco surt tilbake og gikk ut av oppholdsrommet. Harry satt igjen og små lo, pupillene til Draco hadde utvidet seg da Harry nevnte bøkene som lå bak han, det var et verdifullt øyeblikk. ¤¤Bullseye¤¤.
Harry gikk til sengs tidlig den kvelden, men han sov ikke, han kunne ikke risikere at Draco, Crabb eller Goyle kom bort til ham når han sov og så på armen hans, da ville hele skolen snart få vite hva han bar på hånden. Det hadde ikke vært lett og fått seg ut av den klemmen, han kunne høre de fæle spørsmålene foran seg; Hvordan fikk du det? Når fikk du det? Er du den eneste som har det? Gjør det vondt? Hvorfor har du ikke fortalt det til noen, jeg hadde sagt det med engang om jeg hadde blitt beskyldt for å være en Death Eather, du kunne ha havnet i fengsel, folk hadde fått hjertestans om ryktene om at du var Death Eather kom utenfor skolen? Ja Harry kunne bare forestille seg alle de irriterende spørsmålene. Han måtte ha sagt det samme om og om igjen, eller kanskje bare skulle ha sagt; ingen kommentar, ingen kommentar. Nei da hadde hvertfall folk blitt nysgjerrige.
Neste dag hadde det vært tidenes verste lunsj, alle glodde på han, men ingen torde heldigvis og komme bort, unntatt Draco, Crabb og Goyle da. De prøvde å få han til å vise dem hånden; "Kom igjen Potter, du er jo i Slytherin nå, vi er dine huskammerater, du bør i hvert fall vise det til oss" sa Draco. "Sorry, men jeg hadde heller vist hånden min til Snape enn til dere, jeg kjenner dere, kan ikke holde på en hemmelighet om det sto på deres mors liv" svarte Harry tilbake uten å se på dem, han konsentrerte seg heller om maten som var foran han. Harry ventet å høre Dracos stemme, men ble en smule overrasket når han hørte en annen stemme bak seg, en mye mørkere og rolig stemme, dødelig rolig iblant. "Så du har lyst å vise meg hånden din Mr. Potter? Det er en veldig ære, men jeg tror det er best om du ikke viser den til noen, ikke engang til meg, jeg er redd det ville skape stor frykt" sa Snape smilende, vel det var ikke helt et smil, Snape har aldri lært se kunsten å smile, men det var et type smil, et Snape smil, det vil si at munnviken hans flytter på seg omtrent 1,5 med mer mot nord. Harry følte seg nødt til å snu seg rundt nå for å snakke med sin Potion professor, uansett så hadde hele hallen stoppet å spise for å få med seg hva som foregikk borte ved det normalt nokså stille Slytherin bordet. ¤¤Drittsekk¤¤, tenkte Harry, ¤¤han prøver å få dette til å se alvorlig ut. Han vet utmerket godt hva jeg har på armen, det var derfor jeg sa at jeg kunne vise det til han, men nei da han må lage en scene. Fuckings Dramaqueen¤¤. "Utmerket valg professor, utmerket, men tilbake til alvoret, jeg gjør selvfølgelig alt for deg Professor Snape og vil følge ditt råd, så vist noen spør meg om jeg kan vise hånden min til dem så skal jeg si at du Mr Severus Snape har forbytt meg å gjøre det. Det er veldig dumt ja, men jeg skal følge dine ord, har lagret dem til Harddiscen, så ikke vær redd du kommer ikke til å trenge å påminne meg" Harry så med glede `smilet` til Snape sigge nedover og ansiktet hans var blitt til et steinansikt, dette var et veldig minnerikt syn og Harry hadde vanskeligheter for å holde masken så han snudde seg rund igjen og begynte å tygge på brødskiven sin. Det var en slik stund du kunne ønske du hadde et kamera.
Alt Snape gjorde, var å ligge hånden på Harrys venstre skulder og klemme hardt, "Ikke prøv deg Potter". Harry følte seg i det muntre hjørnet så han snudde seg tilbake og sa med lav rolig stemme, så bare Snape kunne høre "Husk professor, det er Sir. Harry Merlin James Potter, ikke Potter med en spydig tone, men blir navnet for langt eller for vanskelig for deg så kan du alltids kalle meg Sir Potter eller bare Sir ". Med det reiset Harry seg opp, forsatt under Snapes trykk på skulderen, bukket til Snape og gikk fram til lærerbordet.
Harry gikk fra den sjokkerte Snape og opp til Dumbledore, han skulle tivinge den gamle skrullingen til å finne noe til han som han kunne dekke det fordømte merket med. Dette merket hadde begynt å bli en byrde og Harry ville bevise til omverden at han ikke hadde skiftet side og var blitt en maskot for gamle Voldi. Men han kunne jo ikke blotte armen med det teite merket der, så han måtte på en eller annen måtte finne noe å dekke det med. Det tok litt overtallig til å litt pressing av vett inni den råtne hjernen til Dumbledore før han fikk han til å gjøre noe. Dumbledore fant først fram en bandasje som Harry kunne binne rundt merket, men Harry fikk han til å innse at det kanskje ble litt for åpenlyst at han skjulte noe. Det var jo ikke som om han kunne si at han hadde kutt der for det betydde kun at han hadde prøvd og drept seg eller noen andre hadde det. Etter en god time fant de til slutt en trylleformel som dekket arr, det virket og merket ble usynelig, men det lyst uheldigvis igjennom når merket lyste. Det vil si når han er enten sur eller i fare, men det var ikke så ofte, ok han var ofte sur, men han var ikke så ofte i fare, så lenge Voldi hold seg vekke så skulle dette gå bra. Harry måtte gjøre denne trylleformelen på seg selv hver dag om morningen, den var ikke vanskelig så den var lett og lære. Harry spurte om han ikke kunne ta formelen på merket bak på ryggen også, men Dumbledore sa at han kunne risikere at Merlin ble fornermet så han burde la det være. Men Harry bestemte seg for å gjøre det likevel, han kunne jo ikke forsett og ligge med skjorte. Og når han skiftet klær eller dusjet hva skulle han gjøre da? Nei han måtte skjule det også, det er ikke så normalt å ha et stort arr på ryggen som er formet som vinger som du ikke kan bortforklare.
Harry var nærmest overlykkelig resten av dagen, nå trengte han ikke å holde seg på hånden lengre og det var en stor lettelse for han. Folk som gikk forbi han stilte med engang blikket på armen hans, men de så ingenting. Noen trodde at det med Dark merket var bare tull, for nå hadde de sett med egne øyne at Harry ikke hadde noe merke på armen. Men det var noen som var overbevist på at han var skrifte side og spurte han hvor han hadde gjort av det, Harry bare svarte "Jeg forstår ikke hva du snakker om, kanskje du begynner å hallusinere du bør kanskje ta deg en tur opp til sykestuen, for se jeg har ikke noe Dark mark" så viste han armen sin til dem. Men uansett om han kunne bevise at han ikke hadde noe merke så var det folk som ikke likte eller stolte på han lengre, Griffingdorene var dominerende på dette.
Harry var akkurat ferdig med dobbel spådoms time, der han fikk vite at han kom til å dø i løpet av neste uke, at han ville komme utfor en fæl ulykke, bli lam og at han kom til å bli drept av sine nærmest. Harry bare lo av dette og spurte om han ikke kom til å bli spist av et sjømonster og få et tredje bein som en flott bonus, hele klassen lo av dette også Ravenclawene som de hadde time med. Harry følte seg ikke så verst, livet kom til å bli mye lettere med denne nye gjemme formelen.
Kap 8: Forfølgeren.
Harry lå og sov da Draco kom inn (for dere som ikke har fått det med dere så er Draco her den som fulgte etter Harry i 7 kap), dette ville Draco utnytte og snek seg stille bort til hvor Harry lå for å se på armen hans, hadde han virkelig et dark merke på hånden? Draco lente seg over Harry for å se bedre, **Svarte, han ligger på hånden, nå kan jeg ikke se noe ting**. Draco gikk rundt sofaen og prøvd å drage vekk hånden til Harry fra underkroppen hans, men det var lettere sagt enn gjort. **Å, kom igjen da, flytt på deg din hval, la meg se hånden din** Draco ble så sint at han slet hardt i hånden og Harry begynte og våkne til. **OH SHIT, fuck, bugger, steike, svarte, flott levert Blondi, nå våkner han, Baka** sa Draco til seg selv mens har rygget vekk fra hvor Harry lå. Harry gjespet høyt og strakk seg, men kun med den ene armen, den uten merke selvfølgelig til Dracos frustrasjon, som satt i en stol ved side av og fulgte med.
Da Harry så at Draco satt i stolen ved siden av, hoppet han straks opp og så bort på han. "Hva er det du vil Malfoy, har du kommet her for å se om du kunne få et glimt av armen min eller har du bare kommet her for å se meg sove og fundert over forskjellige måter det hadde vært gøy å drite meg ut på?" spurte Harry sarkastisk. Draco ble faktisk imponert over Harry. "Har du begynt å synge min sang nå Potter, du vet jo at sarkasme er mitt språk, men ikke gled deg, jeg kom ikke her p.g.a. deg, jeg ville bare hvile meg" svarte Draco tilbake. Det var selvfølgelig en løgn, men Draco var ganske flink å lyve så han trodde ikke Harry ville gjennomskue han. "Å, du skulle bare hvile deg altså, men hvorfor gikk du ikke opp i den behagelige sengen din og hvilte deg der da?" spurte Harry tilbake. **Obs fanget i et hjørne**, men Draco hadde alltid råd, "Det er ikke så behagelig der oppe som det er her, her er det varmt p.g.a. peisen, der oppe er det kald, derfor la jeg meg her".
"Er det ditt endelige svar?" spurte Harry smilende, ¤Lalalala, Malfoy er tatt på fersk gjerning, Malfoy er tatt på fersk gjerning¤¤. Draco så rart på han og følte seg forvirret, **WTF**. "Ja vel, men det ser ikke ut som du har lukket øynene dine et sekund, for det ligger en haug med bøker bak deg i stolen og vist du i det hele tatt hadde lagt deg ned for å hvile deg så hadde du vel tatt vekk bøkene, det er ikke så behagelig å ligge på harde bøker nå er det vel?" sa Harry triumferende. ¤¤Mooohhahahahah¤¤, **Oh fuck, han er god, ikke rart han havnet her i mitt hus**. "Du må slutte å stikke nesen din inn i andres saker Potter, det er ikke bra for deg" svarte Draco surt tilbake og gikk ut av oppholdsrommet. Harry satt igjen og små lo, pupillene til Draco hadde utvidet seg da Harry nevnte bøkene som lå bak han, det var et verdifullt øyeblikk. ¤¤Bullseye¤¤.
Harry gikk til sengs tidlig den kvelden, men han sov ikke, han kunne ikke risikere at Draco, Crabb eller Goyle kom bort til ham når han sov og så på armen hans, da ville hele skolen snart få vite hva han bar på hånden. Det hadde ikke vært lett og fått seg ut av den klemmen, han kunne høre de fæle spørsmålene foran seg; Hvordan fikk du det? Når fikk du det? Er du den eneste som har det? Gjør det vondt? Hvorfor har du ikke fortalt det til noen, jeg hadde sagt det med engang om jeg hadde blitt beskyldt for å være en Death Eather, du kunne ha havnet i fengsel, folk hadde fått hjertestans om ryktene om at du var Death Eather kom utenfor skolen? Ja Harry kunne bare forestille seg alle de irriterende spørsmålene. Han måtte ha sagt det samme om og om igjen, eller kanskje bare skulle ha sagt; ingen kommentar, ingen kommentar. Nei da hadde hvertfall folk blitt nysgjerrige.
Neste dag hadde det vært tidenes verste lunsj, alle glodde på han, men ingen torde heldigvis og komme bort, unntatt Draco, Crabb og Goyle da. De prøvde å få han til å vise dem hånden; "Kom igjen Potter, du er jo i Slytherin nå, vi er dine huskammerater, du bør i hvert fall vise det til oss" sa Draco. "Sorry, men jeg hadde heller vist hånden min til Snape enn til dere, jeg kjenner dere, kan ikke holde på en hemmelighet om det sto på deres mors liv" svarte Harry tilbake uten å se på dem, han konsentrerte seg heller om maten som var foran han. Harry ventet å høre Dracos stemme, men ble en smule overrasket når han hørte en annen stemme bak seg, en mye mørkere og rolig stemme, dødelig rolig iblant. "Så du har lyst å vise meg hånden din Mr. Potter? Det er en veldig ære, men jeg tror det er best om du ikke viser den til noen, ikke engang til meg, jeg er redd det ville skape stor frykt" sa Snape smilende, vel det var ikke helt et smil, Snape har aldri lært se kunsten å smile, men det var et type smil, et Snape smil, det vil si at munnviken hans flytter på seg omtrent 1,5 med mer mot nord. Harry følte seg nødt til å snu seg rundt nå for å snakke med sin Potion professor, uansett så hadde hele hallen stoppet å spise for å få med seg hva som foregikk borte ved det normalt nokså stille Slytherin bordet. ¤¤Drittsekk¤¤, tenkte Harry, ¤¤han prøver å få dette til å se alvorlig ut. Han vet utmerket godt hva jeg har på armen, det var derfor jeg sa at jeg kunne vise det til han, men nei da han må lage en scene. Fuckings Dramaqueen¤¤. "Utmerket valg professor, utmerket, men tilbake til alvoret, jeg gjør selvfølgelig alt for deg Professor Snape og vil følge ditt råd, så vist noen spør meg om jeg kan vise hånden min til dem så skal jeg si at du Mr Severus Snape har forbytt meg å gjøre det. Det er veldig dumt ja, men jeg skal følge dine ord, har lagret dem til Harddiscen, så ikke vær redd du kommer ikke til å trenge å påminne meg" Harry så med glede `smilet` til Snape sigge nedover og ansiktet hans var blitt til et steinansikt, dette var et veldig minnerikt syn og Harry hadde vanskeligheter for å holde masken så han snudde seg rund igjen og begynte å tygge på brødskiven sin. Det var en slik stund du kunne ønske du hadde et kamera.
Alt Snape gjorde, var å ligge hånden på Harrys venstre skulder og klemme hardt, "Ikke prøv deg Potter". Harry følte seg i det muntre hjørnet så han snudde seg tilbake og sa med lav rolig stemme, så bare Snape kunne høre "Husk professor, det er Sir. Harry Merlin James Potter, ikke Potter med en spydig tone, men blir navnet for langt eller for vanskelig for deg så kan du alltids kalle meg Sir Potter eller bare Sir ". Med det reiset Harry seg opp, forsatt under Snapes trykk på skulderen, bukket til Snape og gikk fram til lærerbordet.
Harry gikk fra den sjokkerte Snape og opp til Dumbledore, han skulle tivinge den gamle skrullingen til å finne noe til han som han kunne dekke det fordømte merket med. Dette merket hadde begynt å bli en byrde og Harry ville bevise til omverden at han ikke hadde skiftet side og var blitt en maskot for gamle Voldi. Men han kunne jo ikke blotte armen med det teite merket der, så han måtte på en eller annen måtte finne noe å dekke det med. Det tok litt overtallig til å litt pressing av vett inni den råtne hjernen til Dumbledore før han fikk han til å gjøre noe. Dumbledore fant først fram en bandasje som Harry kunne binne rundt merket, men Harry fikk han til å innse at det kanskje ble litt for åpenlyst at han skjulte noe. Det var jo ikke som om han kunne si at han hadde kutt der for det betydde kun at han hadde prøvd og drept seg eller noen andre hadde det. Etter en god time fant de til slutt en trylleformel som dekket arr, det virket og merket ble usynelig, men det lyst uheldigvis igjennom når merket lyste. Det vil si når han er enten sur eller i fare, men det var ikke så ofte, ok han var ofte sur, men han var ikke så ofte i fare, så lenge Voldi hold seg vekke så skulle dette gå bra. Harry måtte gjøre denne trylleformelen på seg selv hver dag om morningen, den var ikke vanskelig så den var lett og lære. Harry spurte om han ikke kunne ta formelen på merket bak på ryggen også, men Dumbledore sa at han kunne risikere at Merlin ble fornermet så han burde la det være. Men Harry bestemte seg for å gjøre det likevel, han kunne jo ikke forsett og ligge med skjorte. Og når han skiftet klær eller dusjet hva skulle han gjøre da? Nei han måtte skjule det også, det er ikke så normalt å ha et stort arr på ryggen som er formet som vinger som du ikke kan bortforklare.
Harry var nærmest overlykkelig resten av dagen, nå trengte han ikke å holde seg på hånden lengre og det var en stor lettelse for han. Folk som gikk forbi han stilte med engang blikket på armen hans, men de så ingenting. Noen trodde at det med Dark merket var bare tull, for nå hadde de sett med egne øyne at Harry ikke hadde noe merke på armen. Men det var noen som var overbevist på at han var skrifte side og spurte han hvor han hadde gjort av det, Harry bare svarte "Jeg forstår ikke hva du snakker om, kanskje du begynner å hallusinere du bør kanskje ta deg en tur opp til sykestuen, for se jeg har ikke noe Dark mark" så viste han armen sin til dem. Men uansett om han kunne bevise at han ikke hadde noe merke så var det folk som ikke likte eller stolte på han lengre, Griffingdorene var dominerende på dette.
Harry var akkurat ferdig med dobbel spådoms time, der han fikk vite at han kom til å dø i løpet av neste uke, at han ville komme utfor en fæl ulykke, bli lam og at han kom til å bli drept av sine nærmest. Harry bare lo av dette og spurte om han ikke kom til å bli spist av et sjømonster og få et tredje bein som en flott bonus, hele klassen lo av dette også Ravenclawene som de hadde time med. Harry følte seg ikke så verst, livet kom til å bli mye lettere med denne nye gjemme formelen.
