Kap 9: Tankeleser.
¤¤Harry tenker¤¤ **Severus og Draco tenker** ^^Andre mindre viktigere personer tenker^^ "Alle når de snakker"
Det var fredag formiddag, Harry gikk ned til Slytherin oppholdsrommet, han var den eneste som gikk inn, alle andre var på vei opp til storsalen for middag. Pansy målte han opp og ned og strippet han med øynene, Harry følte seg som en liten kanin foran et rovdyr (Pansy). Han prøvde å ignorere henne og gikk fort opp til soveværelsene, han så at hun fulgte etter, men Harry klarte og komme seg inn i rommet og slengte døren i fjeset hennes før noe drastisk skjedde. Alt han hørte fra utsiden var Pansy som stønnet og ropte etter han "Homo". Harry pustet lettet ut etter å ha unnsluppet den fæle Pansy, men gleden varte ikke lenge for bak han sto en velkjent person, vår elskede Draco Malfoy.
"Hallo Potter, så du løper vekk fra Pansy, jeg som trodde hun var akkurat din type, eller svinger du den andre veien slik som Pansy beskyldte deg for?" Draco hadde kommet helt opp i fjeset til Harry nå, han smilte bredt. "Ja, nei og nei" var alt Harry sa og gikk bort til sengen sin. "Hva var det for et svar, klarer du ikke ha en vanlig samtale, og jeg som trodde Granger hadde lært deg noe" sa Draco, igjen sto han nær Harry. Harry snudde seg rundt og stirret surt på han "Ja, jeg løp vekk fra Pansy. Nei hun er ikke min type og nei jeg svinger ikke den andre veien. Nå kunne du være så vennlig å få deg ut av tryne mitt? Jeg skal gå opp til storsalen for å få meg litt mat, hva du vil dritter jeg i. Forresten skulle ikke du vært med gorillaene dine, du vet det er farlig for lille deg å streife omkring i et stort skummelt slott helt alene, du kunne bli skadet, og det hadde jo vært forferdelig dumt" Med det gikk Harry ut av døren og Draco fulgte snart etter. "Hey Potter vent" Draco grep tak i skulderen til Harry og snudde han rundt, Harry bare så sløvt på han. "Du er i Slytherin nå og du er tilfeldigvis i mitt soveværelse, så du må følge vise regler, mine regler" Harry smilte for seg selv og ristet på hode, "Vel du får fortelle meg reglene dine ments vi går til storhallen, jeg er sulten og akter ikke å miste dette måltidet p.g.a. deg" Draco nikket " Jeg kan tolerere det, skal vi går?" Draco viste med hånden at de skulle gå ut døren.
Harry og Draco gikk opp til storhallen sammen og diskuterte ivrig, Harry lo til og med i ny og ne, men det var p.g.a. Dracos dumme regler. Det var litt av syn å se de gamle erkefiendene gå sammen og snakke, og mange snudde seg etter dem, dette var en once in a life time experience. For noen var dette ikke så rart det var mange som hadde skiftet menig om Harry etter at han ble en Slytherin og hemmeligheten hans om at han hadde lurt valghatten kom fram. Harry og Draco likte faktisk hverandres selskap, men det ville de aldri innrømme, ikke for hverandre og ikke for seg selv. Da de kom inn til storhallen hadde Draco bare kommet halvveis med sine regler som Harry skulle lære for hånd, så de satt sammen ved bordet også slik at Draco kunne fortelle resten av sine regler. Borte ved Griffingdor bordet satt alle og fulgte med Harry og Draco, la oss bare si at de ikke synes så mye om Harry mer.
"Ok, regel nr 8 er; når du er en Slytherin så må du han smak for klær, flotte, elegante og eksklusive klær, skjønner du? Så når jeg ser på dine klær som du har på deg nå så kommer jeg til den konklusjonen at jeg må ta deg med på en shopping tur. Jeg vil ikke sende deg alene du kunne ikke sett forskjell på Royal og Marine blå, jeg kunne selvfølgelig sendt en annen Slytherin med deg, men jeg tror ikke jeg kan stole på dem, de kunne finne på å kjøpe Neon fargede klær til deg bare for å være morsom, og jeg vil ikke finne deg iført en Neon grønn genser med glitter kanter, det ville være et mareritt" forklarte Draco ivrig og viftet med armene. "Ok, men hva svarte er forskjellen mellom Royal og Marine blått, og forresten hva er Neon grønn?" Sa Harry spørrende. Draco slo han i skulderen og ristet på hode, "Du er håpløs Harry Potter, virkelig håpløs, jeg skal aldri la deg shoppe klær alene så lenge du er i mitt hus". "Der begynner du med det mitt hus greiene dine igjen" sa Harry "Det er mitt hus, jeg er den perfekte Slytherin vil du ikke si?". "Jo, jo du er en sann Slytherin" sa Harry ments han hev på mer mat på fattet sitt. "Og nå som du følger mine regler og får øvd deg litt så kan du også bli det også" sa Draco ments han stjal mat fra Harry. "Og med litt øving kan du bli en brukbar Seeker" sa Harry med munnen full. "Haha veldig festelig Potter, veldig festelig"
Draco og Harry gikk sammen ned til oppholdsrommet, Draco forsatte å snakke om reglene hans, Harry bare smilte og nikket. De ble enig om at Harry skulle kalle Slytherinene etter fornavnene deres, utenom Grabb og Goyle de likte ikke sine fornavn og du kunne risikere å få en knyttneve i fjeset om du kalte dem etter fornavnene. Om Harry hadde noen venner fra de andre husene så skulle Draco kale dem etter deres fornavn, men Harry hadde ikke noen venner i de andre husene akkurat nå, han hadde noen bekjente men de trengte ikke Draco være human mot. Griffingdorene, Harrys gamle venner kunne Draco kale hva han ville, Harry selv fant seg selv kale dem etter etternavnene i blant. Han kalte til og med Ron for Weasel og Hermoine for Mudblood noen ganger, men ikke høyt. Men det mest viktige og rare for dem var at de avtalte å kale hverandre for Harry og Draco, men når de gikk i tottene på hverandre som var ganske ofte så sa de Malfoy, Potter, Ferret og Scar-face. Du kan si at de ble en slags form for venner om du kan kale det det i det hele tatt. Harry hadde det bra i Slytherin han ble kjent med mange av husmedlemme hans, noe han aldri hadde trodd var mulig, men de var faktisk greie. Neste uke avtalte Draco, Harry og Blaise at de skulle reise til Hogmead for å kjøpe en helt ny garderobe til Harry.
Harry gikk opp til storhallen for en tidlig frokost, Draco kom senere, han skulle dusje først så ordne håret sitt som tok, la oss bare si en god stund, så Harry orket ikke å vente på han. Harry satt sammen med Blaise og noen andre Slytheriner og diskuterte hvem den mest patetiske eleven på Hogwarts var, Longbottom var en klar vinner. "Han klarer ingenting, han kunne ikke klart å koke en vanlig middags suppe engang. Vist jeg var Snape så hadde jeg ikke latt han inn i klasserommet mitt engang, han ødelegger alltid noe" Sa Blaise oppgitt, alle klokk lo, Harry brøt inn og fortalte sin historie. " Ok, ok hør her" alle snudde seg for å se på han. " En gang når jeg, Granger og Weasel fyren skulle ut om natten for å finne noe så sto han der og skulle stoppe oss slik at vi ikke gikk ut og mistet flere poeng for Griffing, du kan jo gjette hvordan det gikk. Granger fyrte en hel kroppsbinding på han og han falt mot gulvet som en stein, du skulle ha sett tryne hans, det var skrevet hjelp i pannen på han. De fant han ikke før dagen etter og da hadde han pisset på seg for han var på vei til toalettet da han så oss på vei ut!" Alle som hadde lyttet til Harry så på hverandre og begynte og styrt le, hele hallen snudde seg rundt og så at Slytherinene hadde puste vansker for de lo så mye. Dette var ikke et vanlig syn, Slytherinene pleide vanligvis ikke å smile engang, men nå hadde jo de fått storsjarmøren Harry Potter på laget. Alle var glade for at Slytherinene var i så godt humør, det lettet stevningen, alle utenom Snape **Jeg liker ikke dette, ikke i det hele tatt, han skulle ikke ha vært på talefot med Slytherinene, han er jo den perfekte Griffingdoren, så hvorfor kommer han så godt overens med de slemme Slytherinene da? Dette er ikke bra, ikke bra i det hele tatt, det virker som vår kjære Harry Potter har flere personligheter, lurer på hva annet han skjuler** tenkte Snape ments han satt og fulgte med Harry med Hauke øyne.
"Så var det den gangen han ble halt opp etter ørene av noen feer og ble hengt oppi lysekronen og komme seg ikke ned. Han så så dum ut, `Hvorfor er det alltid meg?` sa han, jeg hadde vanskeligheter for å ikke ligge meg ned på gulvet å le ræven av meg" Harry serverte dem enda en historie rett etter de hadde klart og fått igjen pusten etter den andre historien. "STOPP, stopp, du dreper oss her" skrekk de. "Ok, ok la oss bare spise, jeg har ikke fått i meg noe mat" sa Harry og begynte å spise.
Men han ble forstyrt av en stemme, han så seg rundt, det var ingen på Slytherin bordet, han tenkte seg om og viste med en gang hva den stemmen var. Det var noen som satt her i storhallen å tenke på han, han kunne høre den som tenkte si ^^Å han er så teit, tror han kan plutselig forandre seg, hvem tror han han er? So what om han er the-boy-who-fucking-lived han er en frik det er det han er, en frik!^^ Harry viste hvorfor han hørte dette, han hadde oppdaget denne nye evnen på den siste bursdagen sin, Harry kunne gå inni en annen persons tanker, han kunne høre hva de tenkte og snakke med dem inne i hodene deres. Dette var en veldig praktisk evne og han aktet og bruke den.
Harry så se rundt for å finn ut hvem disse tankene hørte til, øynene han stanset på en sjetteklasse Ravenclaw. ^^Fucking Potter^^ tenkte fyren, Harry slo til, ¤¤Hallo Goodweil¤¤ sa han, Goodweil var navnet hans, Harry hadde kommet i krangel med han før og hadde lært seg navnet. ^^Hva, hvem, hallo hva foregår?^^ stammet Goodweil. Harry smilte for seg selv, han viste at når han snakket igjennom tanker så kunne ingen kjenne han igjen på stemmen. ¤¤ Å, er vi litt redd, redd for at du har blitt gal Goodweil? Vel du er ikke gal, det faktisk en stemme som snakker til deg inne i hodet ditt, jeg akter ikke si hvem jeg er, men jeg kan si at jeg er inne på skolen din, jeg ser faktisk på deg akkurat nå, du har på deg en blå bukse, ganske stygg er den også og en grå høyhalset genser, ja og nå begynte du akkurat og bitte negler, det må du slutte med det ser bare dumt ut, det er bare pingler som biter negler¤¤ Sa Harrys stemme inni hodet til den nå svært nervøse Goodweil. ^^H..h.va er d..d..de.t du vi..i..il?^^ tenkte Goodweil tilbake som svar. Harry storkoste seg, dette var veldig underholdene. ¤¤ Å, jeg kunne ikke for å høre du si noe om en viss Harry Potter og det likte jeg ikke så godt¤¤. ^^Jeg.. jeg. Jeg mente det ikke unnskyld^^. ¤¤En unnskylding fra deg er ikke verdt noe¤¤. ^^^Jo. Jo jeg kan gå bort til han og si unnskyld til han nå, foran alle sammen, vær så snill la meg gjøre det^^. Harry holdt på å knekke av latter, men det kunne han ikke tillatte seg selv siden kroppen hans fortsatt satt borte ved Slytherin bordet. ¤¤Ok, du kan gå bort til han nå og be om unnskylding, så skal vi snakkes om din oppførsel ovenfor Harry Potter etterp夤. ^^Tusen takk, tusen takk^^ klynket Goodweil, han reiste seg opp og gikk sakte bort til Harry.
Goodweil stilte seg rett bak han. Harry viste akkurat når Goodweil hadde kommet bort til han, for han fulgte tankene til Goodweil hele veien, de skiftet fra, `Å herregud` til `Oh Shit`. Harry snudde seg brått rundt og så Goodweil rett inni øynene, Goodweil svelget tungt og tenkte ^^Du og den store kjeften din!^^ Harry holdt masken og spurte surt, " JA, Goodweil, var det noe du ville, eller kom du bare bort her for å nytte utsikten?" Alle på Slytherin bordet lo av Harry, nå hadde alle i hallen snudd seg for å se hva som foregikk. "Jeg,,jeg,jeg er veldig lei meg for hva jeg tenkte om deg, jeg trekke det helt tilbake og angrer bittert på at jeg tenkte så stygt om deg, du fortjener det virkelig ikke, du er den beste trollmannen jeg vet om og,,,og, jeg angrer veldig på det jeg sa" spyttet Goodweil ut, alle stirret på han som om han var gal, Harry så alvorlig på han, så uten forvarsel begynte han og le, han klarte ikke å stoppe det var så morsomt, han hadde lurt den tøffe sjetteklasse Ravenclawen og gjort han dritt redd. Folk særlig Slytherinene begynte også å le av Goodweil, snart lo hele hallen av han. Goodweil så seg rundt og kunne ønske han kunne synke ned i jorden. Harry gikk tilbake til tankene til Goodweil og sa at han hadde gjort det bare og at han kunne bare sitte seg igjen. Goodweil lusket seg stille tilbake til plassen sin og begynte og leke med maten. ^^Å, herregud det var flaut, nå har jeg helt ødelagt mitt gode navn og rykte^^. ¤¤Å, du har da aldri hatt noe godt navn og rykte¤¤ sa Harry, ¤¤Du var flink, Harry godtok unnskyldingen din, jeg vil la deg være i fred nå, men vist jeg hører at du tenker eller sier en stygg ting til om han så er du så godt som dø, hører du!¤¤. ^^JA, ja vær så snill og ikke skadd meg, jeg gjør hva som helst^^. ¤¤Bra å høre at du er så ivrig, du kan stå i tjeneste for meg, jeg vil kontakte deg når jeg trenger deg¤¤ og med det forsvant stemmen, Goodweil pusten lettet ut.
"Har jeg gått glipp av noe?" Det var Draco, han var endelig ferdig med det daglige hårstellet sitt. "Ja, masse, vist du ikke hadde vært så utrolig opptatt med det håret ditt så hadde du opplevd noe helt spesielt" humret Blaise, han lo fortsatt av hele Goodweil episoden. "For din vite så er ikke dette bare et hår, det er mitt varemerke, jeg er nødt å se velstelt ut, eller vil jentene bli skuffet" sa Draco stolt. "Og noen av guttene også" lo Blaise, "Ha, ha veldig morsomt, jeg kan ikke for at jeg et så kjekk at jeg tiltrekker begge kjønn" sa Draco smilene. " Hva mener du?" sa Harry undrene, "Vel, du skjønner Harry, pretty boy her har fått kjærlighets brev fra hankjønn og hunkjønn som alle vil ha en del av han, Draco et til og med stolt av det, han sier at så mange kan ikke ta feil, han er umotstålig for alle" Harry lo av Blaise forklaring, Draco tok alt med stor ro. "Du har helt rett, jeg er umotstålig, jeg kan ikke for at alle vil ha meg" alle begynte å le igjen, Draco også. "Forresten, hva var det jeg hadde gått glipp av?" brøt Draco inn. "Å, du kommer ikke til å tro dette" sa Blaise og begynte å forklare alt Draco hadde gått glipp av, igjen dominerte latteren til Slytherinene storhallen.
¤¤Harry tenker¤¤ **Severus og Draco tenker** ^^Andre mindre viktigere personer tenker^^ "Alle når de snakker"
Det var fredag formiddag, Harry gikk ned til Slytherin oppholdsrommet, han var den eneste som gikk inn, alle andre var på vei opp til storsalen for middag. Pansy målte han opp og ned og strippet han med øynene, Harry følte seg som en liten kanin foran et rovdyr (Pansy). Han prøvde å ignorere henne og gikk fort opp til soveværelsene, han så at hun fulgte etter, men Harry klarte og komme seg inn i rommet og slengte døren i fjeset hennes før noe drastisk skjedde. Alt han hørte fra utsiden var Pansy som stønnet og ropte etter han "Homo". Harry pustet lettet ut etter å ha unnsluppet den fæle Pansy, men gleden varte ikke lenge for bak han sto en velkjent person, vår elskede Draco Malfoy.
"Hallo Potter, så du løper vekk fra Pansy, jeg som trodde hun var akkurat din type, eller svinger du den andre veien slik som Pansy beskyldte deg for?" Draco hadde kommet helt opp i fjeset til Harry nå, han smilte bredt. "Ja, nei og nei" var alt Harry sa og gikk bort til sengen sin. "Hva var det for et svar, klarer du ikke ha en vanlig samtale, og jeg som trodde Granger hadde lært deg noe" sa Draco, igjen sto han nær Harry. Harry snudde seg rundt og stirret surt på han "Ja, jeg løp vekk fra Pansy. Nei hun er ikke min type og nei jeg svinger ikke den andre veien. Nå kunne du være så vennlig å få deg ut av tryne mitt? Jeg skal gå opp til storsalen for å få meg litt mat, hva du vil dritter jeg i. Forresten skulle ikke du vært med gorillaene dine, du vet det er farlig for lille deg å streife omkring i et stort skummelt slott helt alene, du kunne bli skadet, og det hadde jo vært forferdelig dumt" Med det gikk Harry ut av døren og Draco fulgte snart etter. "Hey Potter vent" Draco grep tak i skulderen til Harry og snudde han rundt, Harry bare så sløvt på han. "Du er i Slytherin nå og du er tilfeldigvis i mitt soveværelse, så du må følge vise regler, mine regler" Harry smilte for seg selv og ristet på hode, "Vel du får fortelle meg reglene dine ments vi går til storhallen, jeg er sulten og akter ikke å miste dette måltidet p.g.a. deg" Draco nikket " Jeg kan tolerere det, skal vi går?" Draco viste med hånden at de skulle gå ut døren.
Harry og Draco gikk opp til storhallen sammen og diskuterte ivrig, Harry lo til og med i ny og ne, men det var p.g.a. Dracos dumme regler. Det var litt av syn å se de gamle erkefiendene gå sammen og snakke, og mange snudde seg etter dem, dette var en once in a life time experience. For noen var dette ikke så rart det var mange som hadde skiftet menig om Harry etter at han ble en Slytherin og hemmeligheten hans om at han hadde lurt valghatten kom fram. Harry og Draco likte faktisk hverandres selskap, men det ville de aldri innrømme, ikke for hverandre og ikke for seg selv. Da de kom inn til storhallen hadde Draco bare kommet halvveis med sine regler som Harry skulle lære for hånd, så de satt sammen ved bordet også slik at Draco kunne fortelle resten av sine regler. Borte ved Griffingdor bordet satt alle og fulgte med Harry og Draco, la oss bare si at de ikke synes så mye om Harry mer.
"Ok, regel nr 8 er; når du er en Slytherin så må du han smak for klær, flotte, elegante og eksklusive klær, skjønner du? Så når jeg ser på dine klær som du har på deg nå så kommer jeg til den konklusjonen at jeg må ta deg med på en shopping tur. Jeg vil ikke sende deg alene du kunne ikke sett forskjell på Royal og Marine blå, jeg kunne selvfølgelig sendt en annen Slytherin med deg, men jeg tror ikke jeg kan stole på dem, de kunne finne på å kjøpe Neon fargede klær til deg bare for å være morsom, og jeg vil ikke finne deg iført en Neon grønn genser med glitter kanter, det ville være et mareritt" forklarte Draco ivrig og viftet med armene. "Ok, men hva svarte er forskjellen mellom Royal og Marine blått, og forresten hva er Neon grønn?" Sa Harry spørrende. Draco slo han i skulderen og ristet på hode, "Du er håpløs Harry Potter, virkelig håpløs, jeg skal aldri la deg shoppe klær alene så lenge du er i mitt hus". "Der begynner du med det mitt hus greiene dine igjen" sa Harry "Det er mitt hus, jeg er den perfekte Slytherin vil du ikke si?". "Jo, jo du er en sann Slytherin" sa Harry ments han hev på mer mat på fattet sitt. "Og nå som du følger mine regler og får øvd deg litt så kan du også bli det også" sa Draco ments han stjal mat fra Harry. "Og med litt øving kan du bli en brukbar Seeker" sa Harry med munnen full. "Haha veldig festelig Potter, veldig festelig"
Draco og Harry gikk sammen ned til oppholdsrommet, Draco forsatte å snakke om reglene hans, Harry bare smilte og nikket. De ble enig om at Harry skulle kalle Slytherinene etter fornavnene deres, utenom Grabb og Goyle de likte ikke sine fornavn og du kunne risikere å få en knyttneve i fjeset om du kalte dem etter fornavnene. Om Harry hadde noen venner fra de andre husene så skulle Draco kale dem etter deres fornavn, men Harry hadde ikke noen venner i de andre husene akkurat nå, han hadde noen bekjente men de trengte ikke Draco være human mot. Griffingdorene, Harrys gamle venner kunne Draco kale hva han ville, Harry selv fant seg selv kale dem etter etternavnene i blant. Han kalte til og med Ron for Weasel og Hermoine for Mudblood noen ganger, men ikke høyt. Men det mest viktige og rare for dem var at de avtalte å kale hverandre for Harry og Draco, men når de gikk i tottene på hverandre som var ganske ofte så sa de Malfoy, Potter, Ferret og Scar-face. Du kan si at de ble en slags form for venner om du kan kale det det i det hele tatt. Harry hadde det bra i Slytherin han ble kjent med mange av husmedlemme hans, noe han aldri hadde trodd var mulig, men de var faktisk greie. Neste uke avtalte Draco, Harry og Blaise at de skulle reise til Hogmead for å kjøpe en helt ny garderobe til Harry.
Harry gikk opp til storhallen for en tidlig frokost, Draco kom senere, han skulle dusje først så ordne håret sitt som tok, la oss bare si en god stund, så Harry orket ikke å vente på han. Harry satt sammen med Blaise og noen andre Slytheriner og diskuterte hvem den mest patetiske eleven på Hogwarts var, Longbottom var en klar vinner. "Han klarer ingenting, han kunne ikke klart å koke en vanlig middags suppe engang. Vist jeg var Snape så hadde jeg ikke latt han inn i klasserommet mitt engang, han ødelegger alltid noe" Sa Blaise oppgitt, alle klokk lo, Harry brøt inn og fortalte sin historie. " Ok, ok hør her" alle snudde seg for å se på han. " En gang når jeg, Granger og Weasel fyren skulle ut om natten for å finne noe så sto han der og skulle stoppe oss slik at vi ikke gikk ut og mistet flere poeng for Griffing, du kan jo gjette hvordan det gikk. Granger fyrte en hel kroppsbinding på han og han falt mot gulvet som en stein, du skulle ha sett tryne hans, det var skrevet hjelp i pannen på han. De fant han ikke før dagen etter og da hadde han pisset på seg for han var på vei til toalettet da han så oss på vei ut!" Alle som hadde lyttet til Harry så på hverandre og begynte og styrt le, hele hallen snudde seg rundt og så at Slytherinene hadde puste vansker for de lo så mye. Dette var ikke et vanlig syn, Slytherinene pleide vanligvis ikke å smile engang, men nå hadde jo de fått storsjarmøren Harry Potter på laget. Alle var glade for at Slytherinene var i så godt humør, det lettet stevningen, alle utenom Snape **Jeg liker ikke dette, ikke i det hele tatt, han skulle ikke ha vært på talefot med Slytherinene, han er jo den perfekte Griffingdoren, så hvorfor kommer han så godt overens med de slemme Slytherinene da? Dette er ikke bra, ikke bra i det hele tatt, det virker som vår kjære Harry Potter har flere personligheter, lurer på hva annet han skjuler** tenkte Snape ments han satt og fulgte med Harry med Hauke øyne.
"Så var det den gangen han ble halt opp etter ørene av noen feer og ble hengt oppi lysekronen og komme seg ikke ned. Han så så dum ut, `Hvorfor er det alltid meg?` sa han, jeg hadde vanskeligheter for å ikke ligge meg ned på gulvet å le ræven av meg" Harry serverte dem enda en historie rett etter de hadde klart og fått igjen pusten etter den andre historien. "STOPP, stopp, du dreper oss her" skrekk de. "Ok, ok la oss bare spise, jeg har ikke fått i meg noe mat" sa Harry og begynte å spise.
Men han ble forstyrt av en stemme, han så seg rundt, det var ingen på Slytherin bordet, han tenkte seg om og viste med en gang hva den stemmen var. Det var noen som satt her i storhallen å tenke på han, han kunne høre den som tenkte si ^^Å han er så teit, tror han kan plutselig forandre seg, hvem tror han han er? So what om han er the-boy-who-fucking-lived han er en frik det er det han er, en frik!^^ Harry viste hvorfor han hørte dette, han hadde oppdaget denne nye evnen på den siste bursdagen sin, Harry kunne gå inni en annen persons tanker, han kunne høre hva de tenkte og snakke med dem inne i hodene deres. Dette var en veldig praktisk evne og han aktet og bruke den.
Harry så se rundt for å finn ut hvem disse tankene hørte til, øynene han stanset på en sjetteklasse Ravenclaw. ^^Fucking Potter^^ tenkte fyren, Harry slo til, ¤¤Hallo Goodweil¤¤ sa han, Goodweil var navnet hans, Harry hadde kommet i krangel med han før og hadde lært seg navnet. ^^Hva, hvem, hallo hva foregår?^^ stammet Goodweil. Harry smilte for seg selv, han viste at når han snakket igjennom tanker så kunne ingen kjenne han igjen på stemmen. ¤¤ Å, er vi litt redd, redd for at du har blitt gal Goodweil? Vel du er ikke gal, det faktisk en stemme som snakker til deg inne i hodet ditt, jeg akter ikke si hvem jeg er, men jeg kan si at jeg er inne på skolen din, jeg ser faktisk på deg akkurat nå, du har på deg en blå bukse, ganske stygg er den også og en grå høyhalset genser, ja og nå begynte du akkurat og bitte negler, det må du slutte med det ser bare dumt ut, det er bare pingler som biter negler¤¤ Sa Harrys stemme inni hodet til den nå svært nervøse Goodweil. ^^H..h.va er d..d..de.t du vi..i..il?^^ tenkte Goodweil tilbake som svar. Harry storkoste seg, dette var veldig underholdene. ¤¤ Å, jeg kunne ikke for å høre du si noe om en viss Harry Potter og det likte jeg ikke så godt¤¤. ^^Jeg.. jeg. Jeg mente det ikke unnskyld^^. ¤¤En unnskylding fra deg er ikke verdt noe¤¤. ^^^Jo. Jo jeg kan gå bort til han og si unnskyld til han nå, foran alle sammen, vær så snill la meg gjøre det^^. Harry holdt på å knekke av latter, men det kunne han ikke tillatte seg selv siden kroppen hans fortsatt satt borte ved Slytherin bordet. ¤¤Ok, du kan gå bort til han nå og be om unnskylding, så skal vi snakkes om din oppførsel ovenfor Harry Potter etterp夤. ^^Tusen takk, tusen takk^^ klynket Goodweil, han reiste seg opp og gikk sakte bort til Harry.
Goodweil stilte seg rett bak han. Harry viste akkurat når Goodweil hadde kommet bort til han, for han fulgte tankene til Goodweil hele veien, de skiftet fra, `Å herregud` til `Oh Shit`. Harry snudde seg brått rundt og så Goodweil rett inni øynene, Goodweil svelget tungt og tenkte ^^Du og den store kjeften din!^^ Harry holdt masken og spurte surt, " JA, Goodweil, var det noe du ville, eller kom du bare bort her for å nytte utsikten?" Alle på Slytherin bordet lo av Harry, nå hadde alle i hallen snudd seg for å se hva som foregikk. "Jeg,,jeg,jeg er veldig lei meg for hva jeg tenkte om deg, jeg trekke det helt tilbake og angrer bittert på at jeg tenkte så stygt om deg, du fortjener det virkelig ikke, du er den beste trollmannen jeg vet om og,,,og, jeg angrer veldig på det jeg sa" spyttet Goodweil ut, alle stirret på han som om han var gal, Harry så alvorlig på han, så uten forvarsel begynte han og le, han klarte ikke å stoppe det var så morsomt, han hadde lurt den tøffe sjetteklasse Ravenclawen og gjort han dritt redd. Folk særlig Slytherinene begynte også å le av Goodweil, snart lo hele hallen av han. Goodweil så seg rundt og kunne ønske han kunne synke ned i jorden. Harry gikk tilbake til tankene til Goodweil og sa at han hadde gjort det bare og at han kunne bare sitte seg igjen. Goodweil lusket seg stille tilbake til plassen sin og begynte og leke med maten. ^^Å, herregud det var flaut, nå har jeg helt ødelagt mitt gode navn og rykte^^. ¤¤Å, du har da aldri hatt noe godt navn og rykte¤¤ sa Harry, ¤¤Du var flink, Harry godtok unnskyldingen din, jeg vil la deg være i fred nå, men vist jeg hører at du tenker eller sier en stygg ting til om han så er du så godt som dø, hører du!¤¤. ^^JA, ja vær så snill og ikke skadd meg, jeg gjør hva som helst^^. ¤¤Bra å høre at du er så ivrig, du kan stå i tjeneste for meg, jeg vil kontakte deg når jeg trenger deg¤¤ og med det forsvant stemmen, Goodweil pusten lettet ut.
"Har jeg gått glipp av noe?" Det var Draco, han var endelig ferdig med det daglige hårstellet sitt. "Ja, masse, vist du ikke hadde vært så utrolig opptatt med det håret ditt så hadde du opplevd noe helt spesielt" humret Blaise, han lo fortsatt av hele Goodweil episoden. "For din vite så er ikke dette bare et hår, det er mitt varemerke, jeg er nødt å se velstelt ut, eller vil jentene bli skuffet" sa Draco stolt. "Og noen av guttene også" lo Blaise, "Ha, ha veldig morsomt, jeg kan ikke for at jeg et så kjekk at jeg tiltrekker begge kjønn" sa Draco smilene. " Hva mener du?" sa Harry undrene, "Vel, du skjønner Harry, pretty boy her har fått kjærlighets brev fra hankjønn og hunkjønn som alle vil ha en del av han, Draco et til og med stolt av det, han sier at så mange kan ikke ta feil, han er umotstålig for alle" Harry lo av Blaise forklaring, Draco tok alt med stor ro. "Du har helt rett, jeg er umotstålig, jeg kan ikke for at alle vil ha meg" alle begynte å le igjen, Draco også. "Forresten, hva var det jeg hadde gått glipp av?" brøt Draco inn. "Å, du kommer ikke til å tro dette" sa Blaise og begynte å forklare alt Draco hadde gått glipp av, igjen dominerte latteren til Slytherinene storhallen.
