Kap 16: "Housten we have a problem".
¤¤Harrys tanker¤¤ **Draco og Snapes tanker** ^^Andre mindre viktige personers tanker^^ "Alle når de snakker"
Formen til trioen var varierende neste morgen, Blaise form var mild sagt forjævelig, Draco hadde bare litt bakrus og Harry lurte på hvilke svekklinger han hadde blitt venner med. "Klarer dere ikke litt Whisky engang" sa Harry under frokosten, Blaise snudde seg surt rundt til Harry, i hans hode hadde Harry nettopp skreket så høyt han kunne inn i øret hans. "Det er jo ikke noen vanlig whisky, den er så sterk at den er ulovelig, den er fire ganger verre enn hjemmebrent" svarte Blaise. Harry lo og tok et bitt av baconet hans, "Men det er jo hjemmebrent" svarte han, Blaise lå hodet ned på bordplaten. "Ja det er sant, men nå må du tenke på at det er brent av en kjempe, tenk på størrelsen på hans lever, jeg tenker meg at den er fem ganger så stor som min. Han bruker det sikkert i teen for å gi den litt ekstra smak" sa Draco sarkastisk. "Du har helt rett, den er ekstra god i nype og svart te" sa Harry muntert. Blaise som hadde store bakrus problemer løftet hodet opp fra bordplaten med store vanskeligheter, så bort på Harry og halvskrekk "Ditt jævla fyllesvin". Både Draco og Harry begynte og klappet Blaise trøstende på ryggen, "Jeg kan vel ikke for at jeg fikk alkohol istedenfor morsmelk som spedbarn, jeg var dømt til å bli en altmulig drikker, skal vedde på leveren at min tåler giftstoffer også" sa Harry.
Samtalen om deres om Harrys og deres drikkevaner ble stoppet av Harrys store `forbilde`, Dumbledore reiste seg opp for å si noen par ord.
"Kan jeg få be om noen minutter stillhet? Jeg har en god nyhet og gi dere. Som dere vet er det snart Halloween, vi skal selvfølgelig ha vår vanlige Halloween fest middag, men vi skal også ha et karneval i år. Dere kan kle dere ut som hva som helst, det kommer til å bli premiert for skumlest/mest realistisk kostyme, vakrest/mest elegante kostyme og det kostyme som er mest oppfinnsomt/fargerikt, det blir trukket ut en gutt og en jente i hver kategori. Men det beste er at alle er invitert".
"Høres bra ut, og jeg vet allerede hva jeg skal være" sa Harry etter Dumbledore hadde satt seg ned igjen. "Hva da" lurte Draco på, han hadde ingen aning om hva han skulle være, men han aktet å vinne vakrest/mest elegant prisen. Harry smilte lurt til han og strøk hånden over tatoveringen "En vampyr selvfølgelig, jeg må jo støtte ryktene". Draco smilte "Så du sikter altså på skumlest/mest realistisk prisen, jeg ser, men hvor skal du få kostyme fra jeg tror ikke de har så alt for godt vampyr kostymer i Hogsmead?". "Ingen problem" svarte Harry, "Jeg låner bare noen klær fra Luy, han bruker samme størrelse som meg, jeg sender han en ugle senere. Den store bonusen er at jeg kan en formell som gir meg vampyr trekk og ekte huggtenner, jeg bruker den når vi går på fester, slik at de slipper meg inn". "Jeg skal kutte av meg høyre hånden om du ikke vinner den prisen, du kommer til å skremme vettet av folka rundt her" svart Blaise.
Etter Dean hadde hørt talen reiste han seg uten et ord og gikk bort til Harry, folk stirret vanntro på han. Mange lurte på om han hadde en tidlig død øverst på ønskelisten.
Dean stoppet bak ryggen til Harry, Draco så han først og pirket Harry i ryggen "Besøk deres høyhet" sa han. Harry snudde seg rundt og så undrene på Dean, "Ja?" spurte han. Dean bukket og bøyde seg ned til han slik at bare trioen hørte han, "Hva vil du at jeg skal gå som på karnevalet Sir?" spurte Dean. Harry smilte bredt til han og klappet han på skulderen til publikumets forundring (Jeg sier publikum for de nesten alle hadde følgt Dean med øynene på hans vei bort til Slytherin prinsene). "Det liker jeg Dean, komme bort å spørre på egen maskin, det ser ut som om du skal få oppleve flere soloppganger enn jeg hadde trodd. Jeg vil at du skal komme som mitt offer, som et vampyr offer, men jeg vil at det skal se ut som om du overga deg uten kamp så spar på blodet og revne klær". Dean nikket og gikk tilbake til Griffingdor bordet, alle i hallen var grønn av nysgjerrighet. ^^Hva i huleste skjedde nettopp, hvorfor sitter Dean fortsatt ved Griffingdor bordet og spiser maten sin med all psykisk og fysisk helse i behold?^^
Draco snudde seg til Harry "Du må snart fortelle oss hva du har på gang med han der, noe lukter råttent og jeg tror de er deg" sa Draco. Harry smilte lurt, ja han var kanskje litt råtten "Senere i dag, senere" svarte han og forsatte og spise. Oppe fra lærer bordet satt Professor Severus Snape og fulgte med han med bekymrede tanker i hodet. **Ikke bra, dette er ikke bra**.
Harry hadde lovet å fortelle dem om Dean senere på dagen og må var det senere, Draco, Harry og Blaise satt i oppholdsrommet. "Harry fortell oss hva som foregår i mitt eget hus? Hva holder du på med med han Griffingdoren?" Spurte Draco, "Ja fortell VP" sa Blaise enig med Draco. Harry pustet ut og satt seg ned i den beste stolen, han kunne selvfølgelig ikke fortelle hele sannheten, men han kunne fin pynte på den!
Draco og Blaise satt seg også ned, de vente spent på at Harry skulle snakke. "Vel du skjønner jeg og D-mann har en liten deal med hverandre" sa Harry, SV og tilhengeren åpnet ørene. "Den går ut på at han gjør det jeg vil slik at han får beholde en liten hemmelighet han prøver å skjule". "En hemmelighet, noe så spennende, en litt saftig og mørk hemmelighet vil jeg tro siden han er så trofast til deg" sa Draco, Blaise smilte lurt og nikket ivrig.
Harry hadde en oppfinnsom tankegang og klarte alltid å få seg ut fra trange situasjoner, dette skulle ikke bli videre vanskelig å få seg ut av. Alt han trengte var å finne på noen saftige, men realistiske løgner som de ville bitte på. Og Harry hadde mange av dem.
"Saftig er den, men ikke videre mørk, Dean har bare laget seg et sykt bilde av hvordan en normal person er og er på konstant jakt etter å bli slik, han vil være gjennomsnittlig. Men han var uheldig, jeg oppdaget hans hemmelighet, noe som han fryktet mest av alt skulle skje, for da ville hans unormalitet komme ut i lyse". Harry lente seg forover, de to lytterne fulgte hans spor. "Dean var gode venner med noen gutter som gikk i syvende og jeg så dem ofte sammen, men en dag så jeg dem litt for mye sammen vist du skjønner hva jeg mener. Jeg hørte lyder og dunk fra et av Griffingdor tårnets mange rom, det var midt på natten og jeg synes det var underlig så jeg gikk for å sjekke det ut. Uansett fikk jeg ikke sove og var på utskikk etter litt action.
Blaise lente seg så langt ut av stolen at han kom til å falle av hvert øyeblikk. "Jeg gikk inn i rommet hvor lydene kom fra og jeg så noe jeg aldri klarer å fjerne fra minnekortet, uansett hvor mye jeg har prøvd. Foran meg kunne jeg se to personer, den laveste av dem (Dean) var presset oppetter veggen med ryggen til den andre personen (en av Deans syvendeklasse venner) som sto med ryggen til døren hvor Harry sto. Begge hadde buksene ned på kneene og begge var gutter, Syvende klassingen sto nemlig og knullte Dean. Konklusjon; Deans hemmelighet er at han liker å leke med sine eldre gutte venner!"
"Det var jo ikke så gale, jeg vet ikke hvordan det er i grumseverden, men her er homoseksualitet akseptert av de fleste. Men vist det er slik du sier at han vil være mest mulig normal så er jo det en annen sak. Jeg tror han er litt redd for deg også, han tror vel på de mange vampyr ryktene for ellers så ville han vel ikke slavet for deg slik han gjør nå", sa Draco. Harry smilte tilfreds med seg selv, "Ja han er vel litt redd for meg ja, blir proppa full av rykter om at jeg er en livsfarlig vampyr, men jeg kan ikke si at jeg har prøvd å bevise det motsatte til han. Alle slaver lyder bedre til ordre om de er redd sine herskere og frykter for sine liv, det er derfor jeg sa til han at han trolig fikk se flere soloppganger enn jeg hadde trodd, jeg ba ham telle dem skjønner du, for å se hvor mange dager han overlever".
Harry forsatte å fortelle alle kravene i den nye avtalen deres og sa de var velkommen til å ha noen festeligheter på Deans bekostning. "Du er en drittsekk Harry, en ekte Slytherin" sa Draco og alle lo godt og diskuterte ting Harry kunne få han til å gjøre.
Harry våknet endelig til noenlunde normalt tid neste morgen, det var lørdag, endelig! Han reiste seg opp i sengen og fant ut at han ikke var den eneste som var våken i rommet, Draco satt ferdig påkled i sengen.
"Du er tidlig våken i dag Draco" sa Harry, Draco som nettopp merket at Harry hadde våknet snudde seg rundt til han. "Ja, fikk ikke sove, har mye og tenke på" svarte han, "Som hva da?" Spurte Harry. "Du vet, ting", Harry smilte "Som hva du skal kle deg som på karnevalet? Jeg vil tro at du er ute etter vakrest/mest elegant prisen, da vil jeg råde deg til å gjøre slik som meg" sa Harry. Draco så rart på han "Å kle meg ut som en Vampyr?" Harry ristet på hodet, "Nei nei, jeg mente at du bør kle deg i stil med sammenligningene, jeg er halvt Veela/Vampyr fyren og du er halvt Veela/Fe fyren. Derfor bør du kle deg om som en fe, en han fe selvfølgelig. De er veldig vakre og elegante, du har den perfekte kroppsformen til det også, smal, men maskulin og ren mat hud og lyst hår. Med de rette klærne blir du som tatt ut fra en bok, elegant og vakker, så hva synes du var det en brukbar ide?"
Draco så sjokket ut "En Fe? Det har jeg da aldri tenkt på, ja hvorfor ikke, det er jo mektige skapninger og vakre er de også. Klærne blir ikke et problem, jeg får bare skredderen min til å sy klærne, takk Harry, synes folk virkelig at jeg selv ut som en krysning mellom en Veela og en Fe? Jeg er smigret, nå kommer jeg til å være i god humør i hele dag" svarte en høyst gledet Draco Malfoy.
Å Draco hold sine ord, han var i god humør resten av dagen, han lo til og med av Blaise vits om hvor selvopptatt Draco var, noe som sjelden hente, okey noen som aldri hendte.
Blaise trodde Harry hadde lurt Firewhisky oppi glasset til Draco og sjekket det stadig under frokosten og lunsjen, han ba til og med Draco om å puste på han, og når han ikke luktet noe sjekket han øyene hans. "Hva har du gitt han, han har ikke vært i så godt humør siden han fikk vite at du måtte bytte hus?" Harry lo og tok seg god tid til å spise opp lunsjen sin før han svarte en utollmodig Blaise. "Jeg har ikke gitt han noen annet enn et råd, ingen spirt eller narkotiske stoffer, ta det helt med ro, Draco er bare glad" svarte Harry endelig. "Hva for et råd?" spurte Blaise nysgjerrig, "Jeg foreslo at han kunne kle seg som en han Fe siden han var ute etter vakrest/mest elegant prisen, og han tok rådet mitt. Grunnen for at han er ekstra glad er fordi jeg sa at folk synes han ligner på en krysning mellom en Veela og en Fe". "Å, jeg trodde han viste det alle snakker jo om det, men når begynte vår høyhet å bry seg om andre vanlige elever sier?" Svarte Blaise med et lurt blikk. "Når skal dere slutte å snakke om meg som om jeg ikke var til stede når jeg sitter rett ved siden av dere? Vist jeg ikke hadde vært i så godt humør så hadde jeg bannlyst dere fra neste fest, vel i hvert fall deg Blaise, Harry kan jeg jo ikke gjøre så mye med, skulle aldri gjort deg til prins" sa en irritert Draco ved side av Harry. Harry sendte han et triumferende smil.
"Å, men det er for sent å klage nå my love, jeg..."
Harry stoppet midt i setningen og grep seg fort om venstre håndledd, smerten var utholdende, "Fuck", merket han hadde på hånden sved og svidde. Det føltes som om noen hadde knytt piggtråd stramt rundt håndleddet han og forsatte og stramme og stramme det, "Hrmp, herregud!" stønnet Harry og presset hånden mot brystet. "Hva er det Harry, hva skjer" spurte Draco nervøst, han hadde aldri sett Harry slik før. Blaise la en hånd på Harrys skulder, "Går det bra med deg Harry?" spurte han, også veldig urolig. Harry fikk ut et svakt svar mellom smerte stønnene fra han egen munn, "Jaja.ikke noe.og kave seg.opp etter".
Han holdt ikke ut mye lengre, han hadde mest lyst å skrike ut i smerte, ikke engang aret hans hadde noen gang gjort så vondt. Det var bare en han kunne spørre om hjelp fra. Harry dyttet seg opp i stående stilling med en arm, mens den andre fortsatt hold hånden fast mot brystkassen hans, merket lyste nå og han kunne ikke la noen se det.
Han gikk sakte ned over hallen mot lærer bordet, han dro beina etter seg, holdt hode nede for å vise minst mulig av smerte uttrykkene som spilte over ansiktet hans. Alle i hallen oppdaget etter hvert Harry og stoppet å spise for å se hva som foregikk.
Harry følte beina knekke sammen under han, det var ca bare 7 meter igjen, ¤¤Kom igjen din pingle, gå da for faen!¤¤ sa han til seg selv. Han løftet hodet og så at Dumbledore hadde reist seg, "Harry?", Harry så Dumbledore forme ord med leppene, men klarte ikke å oppfatte dem. Harry var 2 meter fra bordet når han kjente en hånd på skulderen, den var lett, men for Harry som nå var utrolig svak føltes den ut som flere tonn tung. Beina hans knakk under tykket han kjente fra hånden, han falt ned i en knelende stilling og åpnet øyne for å se hvem som eide hånden.
Dumbledore sto høy og rakk ovenfor han, ikke smilende for en gangs skyld, han hadde oppfattet situasjonen og strakk seg etter Harrys hånd, men Harry vred seg vekk. "Gjør det vondt?" spurte han og reiste seg opp igjen etter å ha skjønt at Harry ikke ville gi hånden til ham.
Harry så vanntro opp på han, ¤Er du helt blond eller?¤, "Hva ser det ut som? Selvfølgelig gjør det vondt, nå er det rett før jeg tar Athame mitt og kapper den av. Det føles som den etser rett av armen min snart" glefset Harry surt tilbake. "Hmm, hva sa han sist gang dere snakket sammen, noe spesielt du kan huske som kanskje vil forklare dette?" Sa Dumbledore og så granskende på Harry, ¤¤Ops! Jeg viste at det var noe jeg hadde glemt¤¤. "Vel, det er ingen sist gang, for jeg har ikke kontaktet han ennå" svarte Harry nervøs for hvordan hans normalt vennlige rektor ville reagere.
Og det hadde han god grunn til, Dumbledore så ut som hans største ønske i verden var å hoppe på Harry og kvele han til døde. Han pustet dypt inn og skrekk ut for fulle lunger. "HARRY JAMES POTTER, HVORDAN I HULESTE KUNNE DU FINNE PÅ Å GJØRE NOE SÅ IDIOTISK? DET ER IKKE BARE DEG SELV DU SENDER I GRAVEN MED DINE DUMDRISTIGHETER. DU ER IKKE DEN FØRSTE SOM VIL GÅ I GRAVEN FOR DETTE, DU BLIR DEN SISTE, ETTER DU HAR SENDT ALLE OSS ANDRE NED I GRØFTEKANTEN. DU SKAL BESKYTTE OSS IKKE SENDE OSS TIL DØDSRIKE, HVA TENKTE DU PÅ?"
Harry glemte smerten i hånden sin for et øyeblikk og stirret på den rasende rektoren foran seg, ¤¤Wow hvor lenge har han hold det raserreit inne? Han er vist en fan av scener han også, jævla Dramaqueen, han kunne ha tatt meg inn på et rom og gitt meg inn der. Men nei må gjøre det foran hele skolen jada, kommer sikkert i avisen i morgen, om hvordan Dumbledore skjelte ut Golden boyen sin, flotte greier. Men jeg forblir ikke stille mye lengre, jeg har også litt raseri jeg trenger å ta ut på noen og han er en førsteklasses kandidat¤¤.
"VEL UNNSKYLD MEG! JEG HAR VÆRT LITT OPPTATT I DET SISTE, DEN LITT DETALJEN RØMTE FRA MINNEKORTET MITT. MEN HALLO DU TROR IKKE DU TAR LITT GODT I? JEG TROR NEPPE HAN BEGYNNER Å DREPE MASSE FOLK BARE FORDI JEG IKKE KONTAKTER HAN. OG DETTE MED AT JEG GÅR SIST TROR JEG IKKE NOE PÅ, HAN HAR JO HALVVEIS DREPT MEG ALLEREDE, DET SVIR SOM ET HELVETE" skrekk Harry surt tilbake, han hadde fått seg opp på beina igjen nå og sto ansikt til ansikt med rektor Forbanna.
"DU HAR VÆRT OPPTATT, Å MEN I SÅ FALL FÅR DU BARE UNNSKYLDE MEG FOR AT JEG FORSTYRTE DEG DERES HØYHET!" svarte Dumbledore sarkastisk tilbake, Harry var mektig imponert over rektoren sin.
"DET ER IKKE RART DET SVIR, DU HAR FORNERMET HAN, DU ER DEN ENESTE HAN HAR OG DU VIL IKKE ENGANG KONTAKT HAM, DU BØR SKAMME DEG. OG NEI JEG TAR IKKE FOR GODT I, NÅR HAN BLIR SUR SÅ HAR HAN EN TENDENS TIL Å TA HEVN VED Å SLAKTE NED SÅ MANGE HAN KLARER. OG DET ER BARE DU SOM KAN STOPPE HAN, DU FÅR REISE OPP TIL HAN MED ENGANG FØR DU VASSER I BLOD".
Nå var Harry sjokkert og litt nervøs. "Hva jeg trodde han var en sånn snill Goody-goody fyr som ikke ville gjøre en flue fortre? Hvorfor sa du ikke at han var en tikkende massemorder? Du kan jo bare tro at jeg reiser opp til han nå, han kommer til å slakte meg, jeg vet hvor god han er med sverd. Tenk om han er i et av krigshumørene sine, slik som han var på slagmarken i nord når han nettopp hadde funnet sin gravide kone død, da har jeg ingen sjanse, jeg er som godt som død! Halvskrekk Harry nervøst, men det var høyt nok til at alle hørte tydelig hva han sa.
"Bedre du enn alle andre" svarte Dumbledore høyt, han hadde roet seg ned når han så Harrys nervøse øyne. "Men, jeg." sa Harry, han stoppet brått opp da han så Dumbledore ta fram tryllestaven sin.
"Gå nå Mr. Potter, det er det beste, du får bare håpe at han ikke er for sur og at du kommer levende tilbake. Det er ditt problem nå ikke mitt eller noen andres, stå helt rolig slik at jeg får gjort dette skikkelig, det er min første gang jeg gjør dette håper jeg ikke dreper deg i forsøket, for da vil han vel bli enda surere" sa Dumbledore truende og pekte staven på han.
Hallen var musestille, alle holdt pusten og så på hva som forgikk. Harry så skremt på Dumbledore og prøvde å løpe vekk fra han, aldri i livet om han skulle opp til den grinebitteren. Men smerten i hånden hadde kommet tilbake med full styrke, og den gjorde det vanskelig å holde seg oppreist.
"STÅ STILL MR. POTTER DET VIL BARE TA NOEN SEKUNDER" skrekk rektoren etter Harry og gikk sakte mot han, men Harry stoppet ikke. Dumbledore løftet staven og fyrte løs på Harry, en svart strimmel av glitrende lys skjøtt ut fra staven og traff Harry i ryggen. Harry stønnet høyt "Oh, fuck" og falt ned i knelende stilling like ved enden av Ravenclaw bordet, hele hallen gispet høyt og så fra rektoren sin til Harry.
Harry satt i ro på gulvet og pustet tungt, han klarte nesten ikke bevege seg, Dumbledore gikk sakte mot han, han pekte staven sin enda en gang på Harry og sa en ukjent formell. Men Harry snudde seg til høyre og gullstrålen fra Dumbledore tryllestav traff gulvet ved siden av han, svart røyk sto opp fra gulvet hvor strålen hadde truffet, gulvflisene var pulverisert og oppbrent.
"SA JEG IKKE AT DU SKULLE STÅ STILL MR. POTTER? DU GJØR DET BARE VERRE FOR DEG SELV" sa Dumbledore og sende en ny formell på Harry, denne gangen traff den Harry som skrekk ut i smerte. Lysstrålen fra staven traff han i brystet å sende han opp i luften, kjettinger kom ut av ingen stedes og låste seg rundt Harrys bein og armen og holdt han fast høyt oppe under taket på spise hallen.
Harry kom seg over det verste sjokket og presset fram "NEI, VÆR SÅ SNILL, IKKE GJØR DET DUMBLEDORE, IKKE GJØR DET", flere av elevene som så på dette nikket og var enig med Harry at Dumbledore burde gi seg nå. Dumbledore bare ristet på hodet og sa "Adjø Mr. Potter og ikke glem å hils fra meg".
Dumbledore sa den ukjente formellen og den gull glitrende lysstrålen traff Harry rett ved hjertet. Harry klarte ikke å skrike engang, smerten var for stor, ikke fra Dumbledors formell, men fra merket hans, Merlin måtte virkelig være forbanna.
Gullyset spredde seg rundt Harrys kropp, kjettingene løsnet, men Harry ble hengende i luften. Harry hadde ikke kontroll over sin egen kropp, han kjente at hodet hans gikk oppover slik at blikket hans var på taket over, og at hans høyre hånd lå fingrene rundt den venstre hvor merket lyste på sitt sterkeste. Han åpnet munnen og han sa noe på et språk han ikke viste han kunne, "Far, far, min far" sa han på Meliansk, gude språket. Gullyset rundt han ble sterkere med en gang ordene kom ut fra munnen hans, det forsatte å bli sterkere og mange måtte holde seg får øyne for å ikke bli blendet. Da lyset hadde nådd sitt sterkeste begynte det å falme, det samme gjorde Harry. Han ble mer og mer gjennomsiktig og til slutt var både lyset og Harry forsvunnet, hallen falt helt stille og alle sto å så på der Harry Potter The boy who lived hadde vært.
Dumbledore plasserte staven sin tilbake i kappe lommen og gikk tilbake til lærer bordet. Draco fulgte han med sjokkede øyne, der gikk mannen som hadde hekset hans bestevenn og han oppførte seg som ingenting hadde skjedd.
Dumbledore satt seg tilbake i stolen sin, Draco gjorde det motsatte. Han hoppet opp fra stolen og skrekk rasende "HVA HAR DU GJORT MED HAN, DIN GAMLE ROTTE?" Dumbledore så på Draco over kanten på brillene sine, og reiste seg opp, han trengte ikke å spørre om ro eller oppmerksomhet, alle satt musestille og så på han.
"Jeg tror jeg skylder alle en forklaring", "DET KAN DU BANNE PÅ AT DU GJØR" skrekk Draco tilbake. Dumbledore latet som han ikke så eller hørte Draco og forsatte, "Det så kanskje litt dramatisk ut, men det var det ikke, vi hadde bare ikke tid å bruke på idiotiske argumenter. Dere vet sikkert at Mr. Harry Potter kan være litt sta av og til og vanskelig å overtale" noen i hallen lo og Draco sende dem et truende blikk.
"Det kunne synes alvorlig siden vi snakket om død og slik, men så lenge Harry gjorde som jeg sa så skulle det ikke være noen problemer. Men som dere så så nektet han å gjøre det, derfor var jeg tvunget til å gjøre det jeg gjorde". Draco var rasende, den gamle tullingen pratet jo bare pakk, "DU SNAKKER DEG BORT FRA SPØRSMÅLET, HVA HAR DU GJORT MED HARRY?"
Dumbledore ignorerte Draco igjen, "Ingenting alvorlig har skjedd med Harry Potter, jeg kan forsikre dere om at han hadde det bare bra, formellen jeg gjorde på han gjorde ikke vondt. Smertene han hadde kom fra håndleddet hans som han fikk ut av ledd når han snudde seg for fort rundt for å hente noe i lommen sin. Hvor er Harry nå? Vel Harry er hvor jeg sendte han, nærmere sagt hos sin gudfar". Severus snøftet ved påminnelsen av Sirius Black, han hatet den mannen, men han viste godt hvor Harry egentlig var.
"Jeg hadde inntrykk at han var sint på Harry for at han ikke hadde gjort noen forsøk for å komme i kontakt med han. De har ikke sett hverandre på flere år og Harrys gudfar har tatt Harrys fravær som en fornærmelse. Han er en gammelkrigs veteran og har en tendens å bli veldig ivrig med stav og sverd når han er sur, det var derfor jeg rådet Harry til å reise til han med en gang. Jeg kjenner hans gudfar og vet han ikke liker å vente. Som dere ser så er det ikke så dramatisk som det så ut, men jeg må likevel be dere om at alt som har blitt sett og hørt innenfor disse vegger forblir her. Jeg vil ikke at dere skal skrive brev til noen eller fortelle det som har skjedd her i dag til noen som helst uten for skolens område. Nå som vi har fått den hendelsen av banen foreslå jeg at vi forsetter med lunsjen vår før den blir kald" sa Dumbledore og slengte på et vennlig smil på den siste setningen og håpet alle hadde slukt forklaringen hans.
Men ved Slytherin bordet var det en som var sikker på at han bare hadde hørt løgn komme ut fra den skjeggete, eldgamle og rynkete munnen til Albus Dumbledore skolens rektor.
**Håper Harry har det bra** tenkte Draco og spiste ferdig.
^^Håper ikke Harry klarer å gjøre noe dumt der oppe^^ tenkte Dumbledore og klødde seg i skjegget.
**Håper Merlin, gir ham skikkelig inn, lille drittunge, har ingen formening om hvordan respektere andre** tenkte Severus muntert oppe fra lærerbordet.
^^Håper ikke Harry blir i konstant dårlig humør når han kommer tilbake, for da tror jeg at oppgavene blir litt vanskeligere enn bare å stjele noen whisky flasker^^ tenkte Dean Thomas mens han tygget nervøst på skiven sin.
¤¤Harrys tanker¤¤ **Draco og Snapes tanker** ^^Andre mindre viktige personers tanker^^ "Alle når de snakker"
Formen til trioen var varierende neste morgen, Blaise form var mild sagt forjævelig, Draco hadde bare litt bakrus og Harry lurte på hvilke svekklinger han hadde blitt venner med. "Klarer dere ikke litt Whisky engang" sa Harry under frokosten, Blaise snudde seg surt rundt til Harry, i hans hode hadde Harry nettopp skreket så høyt han kunne inn i øret hans. "Det er jo ikke noen vanlig whisky, den er så sterk at den er ulovelig, den er fire ganger verre enn hjemmebrent" svarte Blaise. Harry lo og tok et bitt av baconet hans, "Men det er jo hjemmebrent" svarte han, Blaise lå hodet ned på bordplaten. "Ja det er sant, men nå må du tenke på at det er brent av en kjempe, tenk på størrelsen på hans lever, jeg tenker meg at den er fem ganger så stor som min. Han bruker det sikkert i teen for å gi den litt ekstra smak" sa Draco sarkastisk. "Du har helt rett, den er ekstra god i nype og svart te" sa Harry muntert. Blaise som hadde store bakrus problemer løftet hodet opp fra bordplaten med store vanskeligheter, så bort på Harry og halvskrekk "Ditt jævla fyllesvin". Både Draco og Harry begynte og klappet Blaise trøstende på ryggen, "Jeg kan vel ikke for at jeg fikk alkohol istedenfor morsmelk som spedbarn, jeg var dømt til å bli en altmulig drikker, skal vedde på leveren at min tåler giftstoffer også" sa Harry.
Samtalen om deres om Harrys og deres drikkevaner ble stoppet av Harrys store `forbilde`, Dumbledore reiste seg opp for å si noen par ord.
"Kan jeg få be om noen minutter stillhet? Jeg har en god nyhet og gi dere. Som dere vet er det snart Halloween, vi skal selvfølgelig ha vår vanlige Halloween fest middag, men vi skal også ha et karneval i år. Dere kan kle dere ut som hva som helst, det kommer til å bli premiert for skumlest/mest realistisk kostyme, vakrest/mest elegante kostyme og det kostyme som er mest oppfinnsomt/fargerikt, det blir trukket ut en gutt og en jente i hver kategori. Men det beste er at alle er invitert".
"Høres bra ut, og jeg vet allerede hva jeg skal være" sa Harry etter Dumbledore hadde satt seg ned igjen. "Hva da" lurte Draco på, han hadde ingen aning om hva han skulle være, men han aktet å vinne vakrest/mest elegant prisen. Harry smilte lurt til han og strøk hånden over tatoveringen "En vampyr selvfølgelig, jeg må jo støtte ryktene". Draco smilte "Så du sikter altså på skumlest/mest realistisk prisen, jeg ser, men hvor skal du få kostyme fra jeg tror ikke de har så alt for godt vampyr kostymer i Hogsmead?". "Ingen problem" svarte Harry, "Jeg låner bare noen klær fra Luy, han bruker samme størrelse som meg, jeg sender han en ugle senere. Den store bonusen er at jeg kan en formell som gir meg vampyr trekk og ekte huggtenner, jeg bruker den når vi går på fester, slik at de slipper meg inn". "Jeg skal kutte av meg høyre hånden om du ikke vinner den prisen, du kommer til å skremme vettet av folka rundt her" svart Blaise.
Etter Dean hadde hørt talen reiste han seg uten et ord og gikk bort til Harry, folk stirret vanntro på han. Mange lurte på om han hadde en tidlig død øverst på ønskelisten.
Dean stoppet bak ryggen til Harry, Draco så han først og pirket Harry i ryggen "Besøk deres høyhet" sa han. Harry snudde seg rundt og så undrene på Dean, "Ja?" spurte han. Dean bukket og bøyde seg ned til han slik at bare trioen hørte han, "Hva vil du at jeg skal gå som på karnevalet Sir?" spurte Dean. Harry smilte bredt til han og klappet han på skulderen til publikumets forundring (Jeg sier publikum for de nesten alle hadde følgt Dean med øynene på hans vei bort til Slytherin prinsene). "Det liker jeg Dean, komme bort å spørre på egen maskin, det ser ut som om du skal få oppleve flere soloppganger enn jeg hadde trodd. Jeg vil at du skal komme som mitt offer, som et vampyr offer, men jeg vil at det skal se ut som om du overga deg uten kamp så spar på blodet og revne klær". Dean nikket og gikk tilbake til Griffingdor bordet, alle i hallen var grønn av nysgjerrighet. ^^Hva i huleste skjedde nettopp, hvorfor sitter Dean fortsatt ved Griffingdor bordet og spiser maten sin med all psykisk og fysisk helse i behold?^^
Draco snudde seg til Harry "Du må snart fortelle oss hva du har på gang med han der, noe lukter råttent og jeg tror de er deg" sa Draco. Harry smilte lurt, ja han var kanskje litt råtten "Senere i dag, senere" svarte han og forsatte og spise. Oppe fra lærer bordet satt Professor Severus Snape og fulgte med han med bekymrede tanker i hodet. **Ikke bra, dette er ikke bra**.
Harry hadde lovet å fortelle dem om Dean senere på dagen og må var det senere, Draco, Harry og Blaise satt i oppholdsrommet. "Harry fortell oss hva som foregår i mitt eget hus? Hva holder du på med med han Griffingdoren?" Spurte Draco, "Ja fortell VP" sa Blaise enig med Draco. Harry pustet ut og satt seg ned i den beste stolen, han kunne selvfølgelig ikke fortelle hele sannheten, men han kunne fin pynte på den!
Draco og Blaise satt seg også ned, de vente spent på at Harry skulle snakke. "Vel du skjønner jeg og D-mann har en liten deal med hverandre" sa Harry, SV og tilhengeren åpnet ørene. "Den går ut på at han gjør det jeg vil slik at han får beholde en liten hemmelighet han prøver å skjule". "En hemmelighet, noe så spennende, en litt saftig og mørk hemmelighet vil jeg tro siden han er så trofast til deg" sa Draco, Blaise smilte lurt og nikket ivrig.
Harry hadde en oppfinnsom tankegang og klarte alltid å få seg ut fra trange situasjoner, dette skulle ikke bli videre vanskelig å få seg ut av. Alt han trengte var å finne på noen saftige, men realistiske løgner som de ville bitte på. Og Harry hadde mange av dem.
"Saftig er den, men ikke videre mørk, Dean har bare laget seg et sykt bilde av hvordan en normal person er og er på konstant jakt etter å bli slik, han vil være gjennomsnittlig. Men han var uheldig, jeg oppdaget hans hemmelighet, noe som han fryktet mest av alt skulle skje, for da ville hans unormalitet komme ut i lyse". Harry lente seg forover, de to lytterne fulgte hans spor. "Dean var gode venner med noen gutter som gikk i syvende og jeg så dem ofte sammen, men en dag så jeg dem litt for mye sammen vist du skjønner hva jeg mener. Jeg hørte lyder og dunk fra et av Griffingdor tårnets mange rom, det var midt på natten og jeg synes det var underlig så jeg gikk for å sjekke det ut. Uansett fikk jeg ikke sove og var på utskikk etter litt action.
Blaise lente seg så langt ut av stolen at han kom til å falle av hvert øyeblikk. "Jeg gikk inn i rommet hvor lydene kom fra og jeg så noe jeg aldri klarer å fjerne fra minnekortet, uansett hvor mye jeg har prøvd. Foran meg kunne jeg se to personer, den laveste av dem (Dean) var presset oppetter veggen med ryggen til den andre personen (en av Deans syvendeklasse venner) som sto med ryggen til døren hvor Harry sto. Begge hadde buksene ned på kneene og begge var gutter, Syvende klassingen sto nemlig og knullte Dean. Konklusjon; Deans hemmelighet er at han liker å leke med sine eldre gutte venner!"
"Det var jo ikke så gale, jeg vet ikke hvordan det er i grumseverden, men her er homoseksualitet akseptert av de fleste. Men vist det er slik du sier at han vil være mest mulig normal så er jo det en annen sak. Jeg tror han er litt redd for deg også, han tror vel på de mange vampyr ryktene for ellers så ville han vel ikke slavet for deg slik han gjør nå", sa Draco. Harry smilte tilfreds med seg selv, "Ja han er vel litt redd for meg ja, blir proppa full av rykter om at jeg er en livsfarlig vampyr, men jeg kan ikke si at jeg har prøvd å bevise det motsatte til han. Alle slaver lyder bedre til ordre om de er redd sine herskere og frykter for sine liv, det er derfor jeg sa til han at han trolig fikk se flere soloppganger enn jeg hadde trodd, jeg ba ham telle dem skjønner du, for å se hvor mange dager han overlever".
Harry forsatte å fortelle alle kravene i den nye avtalen deres og sa de var velkommen til å ha noen festeligheter på Deans bekostning. "Du er en drittsekk Harry, en ekte Slytherin" sa Draco og alle lo godt og diskuterte ting Harry kunne få han til å gjøre.
Harry våknet endelig til noenlunde normalt tid neste morgen, det var lørdag, endelig! Han reiste seg opp i sengen og fant ut at han ikke var den eneste som var våken i rommet, Draco satt ferdig påkled i sengen.
"Du er tidlig våken i dag Draco" sa Harry, Draco som nettopp merket at Harry hadde våknet snudde seg rundt til han. "Ja, fikk ikke sove, har mye og tenke på" svarte han, "Som hva da?" Spurte Harry. "Du vet, ting", Harry smilte "Som hva du skal kle deg som på karnevalet? Jeg vil tro at du er ute etter vakrest/mest elegant prisen, da vil jeg råde deg til å gjøre slik som meg" sa Harry. Draco så rart på han "Å kle meg ut som en Vampyr?" Harry ristet på hodet, "Nei nei, jeg mente at du bør kle deg i stil med sammenligningene, jeg er halvt Veela/Vampyr fyren og du er halvt Veela/Fe fyren. Derfor bør du kle deg om som en fe, en han fe selvfølgelig. De er veldig vakre og elegante, du har den perfekte kroppsformen til det også, smal, men maskulin og ren mat hud og lyst hår. Med de rette klærne blir du som tatt ut fra en bok, elegant og vakker, så hva synes du var det en brukbar ide?"
Draco så sjokket ut "En Fe? Det har jeg da aldri tenkt på, ja hvorfor ikke, det er jo mektige skapninger og vakre er de også. Klærne blir ikke et problem, jeg får bare skredderen min til å sy klærne, takk Harry, synes folk virkelig at jeg selv ut som en krysning mellom en Veela og en Fe? Jeg er smigret, nå kommer jeg til å være i god humør i hele dag" svarte en høyst gledet Draco Malfoy.
Å Draco hold sine ord, han var i god humør resten av dagen, han lo til og med av Blaise vits om hvor selvopptatt Draco var, noe som sjelden hente, okey noen som aldri hendte.
Blaise trodde Harry hadde lurt Firewhisky oppi glasset til Draco og sjekket det stadig under frokosten og lunsjen, han ba til og med Draco om å puste på han, og når han ikke luktet noe sjekket han øyene hans. "Hva har du gitt han, han har ikke vært i så godt humør siden han fikk vite at du måtte bytte hus?" Harry lo og tok seg god tid til å spise opp lunsjen sin før han svarte en utollmodig Blaise. "Jeg har ikke gitt han noen annet enn et råd, ingen spirt eller narkotiske stoffer, ta det helt med ro, Draco er bare glad" svarte Harry endelig. "Hva for et råd?" spurte Blaise nysgjerrig, "Jeg foreslo at han kunne kle seg som en han Fe siden han var ute etter vakrest/mest elegant prisen, og han tok rådet mitt. Grunnen for at han er ekstra glad er fordi jeg sa at folk synes han ligner på en krysning mellom en Veela og en Fe". "Å, jeg trodde han viste det alle snakker jo om det, men når begynte vår høyhet å bry seg om andre vanlige elever sier?" Svarte Blaise med et lurt blikk. "Når skal dere slutte å snakke om meg som om jeg ikke var til stede når jeg sitter rett ved siden av dere? Vist jeg ikke hadde vært i så godt humør så hadde jeg bannlyst dere fra neste fest, vel i hvert fall deg Blaise, Harry kan jeg jo ikke gjøre så mye med, skulle aldri gjort deg til prins" sa en irritert Draco ved side av Harry. Harry sendte han et triumferende smil.
"Å, men det er for sent å klage nå my love, jeg..."
Harry stoppet midt i setningen og grep seg fort om venstre håndledd, smerten var utholdende, "Fuck", merket han hadde på hånden sved og svidde. Det føltes som om noen hadde knytt piggtråd stramt rundt håndleddet han og forsatte og stramme og stramme det, "Hrmp, herregud!" stønnet Harry og presset hånden mot brystet. "Hva er det Harry, hva skjer" spurte Draco nervøst, han hadde aldri sett Harry slik før. Blaise la en hånd på Harrys skulder, "Går det bra med deg Harry?" spurte han, også veldig urolig. Harry fikk ut et svakt svar mellom smerte stønnene fra han egen munn, "Jaja.ikke noe.og kave seg.opp etter".
Han holdt ikke ut mye lengre, han hadde mest lyst å skrike ut i smerte, ikke engang aret hans hadde noen gang gjort så vondt. Det var bare en han kunne spørre om hjelp fra. Harry dyttet seg opp i stående stilling med en arm, mens den andre fortsatt hold hånden fast mot brystkassen hans, merket lyste nå og han kunne ikke la noen se det.
Han gikk sakte ned over hallen mot lærer bordet, han dro beina etter seg, holdt hode nede for å vise minst mulig av smerte uttrykkene som spilte over ansiktet hans. Alle i hallen oppdaget etter hvert Harry og stoppet å spise for å se hva som foregikk.
Harry følte beina knekke sammen under han, det var ca bare 7 meter igjen, ¤¤Kom igjen din pingle, gå da for faen!¤¤ sa han til seg selv. Han løftet hodet og så at Dumbledore hadde reist seg, "Harry?", Harry så Dumbledore forme ord med leppene, men klarte ikke å oppfatte dem. Harry var 2 meter fra bordet når han kjente en hånd på skulderen, den var lett, men for Harry som nå var utrolig svak føltes den ut som flere tonn tung. Beina hans knakk under tykket han kjente fra hånden, han falt ned i en knelende stilling og åpnet øyne for å se hvem som eide hånden.
Dumbledore sto høy og rakk ovenfor han, ikke smilende for en gangs skyld, han hadde oppfattet situasjonen og strakk seg etter Harrys hånd, men Harry vred seg vekk. "Gjør det vondt?" spurte han og reiste seg opp igjen etter å ha skjønt at Harry ikke ville gi hånden til ham.
Harry så vanntro opp på han, ¤Er du helt blond eller?¤, "Hva ser det ut som? Selvfølgelig gjør det vondt, nå er det rett før jeg tar Athame mitt og kapper den av. Det føles som den etser rett av armen min snart" glefset Harry surt tilbake. "Hmm, hva sa han sist gang dere snakket sammen, noe spesielt du kan huske som kanskje vil forklare dette?" Sa Dumbledore og så granskende på Harry, ¤¤Ops! Jeg viste at det var noe jeg hadde glemt¤¤. "Vel, det er ingen sist gang, for jeg har ikke kontaktet han ennå" svarte Harry nervøs for hvordan hans normalt vennlige rektor ville reagere.
Og det hadde han god grunn til, Dumbledore så ut som hans største ønske i verden var å hoppe på Harry og kvele han til døde. Han pustet dypt inn og skrekk ut for fulle lunger. "HARRY JAMES POTTER, HVORDAN I HULESTE KUNNE DU FINNE PÅ Å GJØRE NOE SÅ IDIOTISK? DET ER IKKE BARE DEG SELV DU SENDER I GRAVEN MED DINE DUMDRISTIGHETER. DU ER IKKE DEN FØRSTE SOM VIL GÅ I GRAVEN FOR DETTE, DU BLIR DEN SISTE, ETTER DU HAR SENDT ALLE OSS ANDRE NED I GRØFTEKANTEN. DU SKAL BESKYTTE OSS IKKE SENDE OSS TIL DØDSRIKE, HVA TENKTE DU PÅ?"
Harry glemte smerten i hånden sin for et øyeblikk og stirret på den rasende rektoren foran seg, ¤¤Wow hvor lenge har han hold det raserreit inne? Han er vist en fan av scener han også, jævla Dramaqueen, han kunne ha tatt meg inn på et rom og gitt meg inn der. Men nei må gjøre det foran hele skolen jada, kommer sikkert i avisen i morgen, om hvordan Dumbledore skjelte ut Golden boyen sin, flotte greier. Men jeg forblir ikke stille mye lengre, jeg har også litt raseri jeg trenger å ta ut på noen og han er en førsteklasses kandidat¤¤.
"VEL UNNSKYLD MEG! JEG HAR VÆRT LITT OPPTATT I DET SISTE, DEN LITT DETALJEN RØMTE FRA MINNEKORTET MITT. MEN HALLO DU TROR IKKE DU TAR LITT GODT I? JEG TROR NEPPE HAN BEGYNNER Å DREPE MASSE FOLK BARE FORDI JEG IKKE KONTAKTER HAN. OG DETTE MED AT JEG GÅR SIST TROR JEG IKKE NOE PÅ, HAN HAR JO HALVVEIS DREPT MEG ALLEREDE, DET SVIR SOM ET HELVETE" skrekk Harry surt tilbake, han hadde fått seg opp på beina igjen nå og sto ansikt til ansikt med rektor Forbanna.
"DU HAR VÆRT OPPTATT, Å MEN I SÅ FALL FÅR DU BARE UNNSKYLDE MEG FOR AT JEG FORSTYRTE DEG DERES HØYHET!" svarte Dumbledore sarkastisk tilbake, Harry var mektig imponert over rektoren sin.
"DET ER IKKE RART DET SVIR, DU HAR FORNERMET HAN, DU ER DEN ENESTE HAN HAR OG DU VIL IKKE ENGANG KONTAKT HAM, DU BØR SKAMME DEG. OG NEI JEG TAR IKKE FOR GODT I, NÅR HAN BLIR SUR SÅ HAR HAN EN TENDENS TIL Å TA HEVN VED Å SLAKTE NED SÅ MANGE HAN KLARER. OG DET ER BARE DU SOM KAN STOPPE HAN, DU FÅR REISE OPP TIL HAN MED ENGANG FØR DU VASSER I BLOD".
Nå var Harry sjokkert og litt nervøs. "Hva jeg trodde han var en sånn snill Goody-goody fyr som ikke ville gjøre en flue fortre? Hvorfor sa du ikke at han var en tikkende massemorder? Du kan jo bare tro at jeg reiser opp til han nå, han kommer til å slakte meg, jeg vet hvor god han er med sverd. Tenk om han er i et av krigshumørene sine, slik som han var på slagmarken i nord når han nettopp hadde funnet sin gravide kone død, da har jeg ingen sjanse, jeg er som godt som død! Halvskrekk Harry nervøst, men det var høyt nok til at alle hørte tydelig hva han sa.
"Bedre du enn alle andre" svarte Dumbledore høyt, han hadde roet seg ned når han så Harrys nervøse øyne. "Men, jeg." sa Harry, han stoppet brått opp da han så Dumbledore ta fram tryllestaven sin.
"Gå nå Mr. Potter, det er det beste, du får bare håpe at han ikke er for sur og at du kommer levende tilbake. Det er ditt problem nå ikke mitt eller noen andres, stå helt rolig slik at jeg får gjort dette skikkelig, det er min første gang jeg gjør dette håper jeg ikke dreper deg i forsøket, for da vil han vel bli enda surere" sa Dumbledore truende og pekte staven på han.
Hallen var musestille, alle holdt pusten og så på hva som forgikk. Harry så skremt på Dumbledore og prøvde å løpe vekk fra han, aldri i livet om han skulle opp til den grinebitteren. Men smerten i hånden hadde kommet tilbake med full styrke, og den gjorde det vanskelig å holde seg oppreist.
"STÅ STILL MR. POTTER DET VIL BARE TA NOEN SEKUNDER" skrekk rektoren etter Harry og gikk sakte mot han, men Harry stoppet ikke. Dumbledore løftet staven og fyrte løs på Harry, en svart strimmel av glitrende lys skjøtt ut fra staven og traff Harry i ryggen. Harry stønnet høyt "Oh, fuck" og falt ned i knelende stilling like ved enden av Ravenclaw bordet, hele hallen gispet høyt og så fra rektoren sin til Harry.
Harry satt i ro på gulvet og pustet tungt, han klarte nesten ikke bevege seg, Dumbledore gikk sakte mot han, han pekte staven sin enda en gang på Harry og sa en ukjent formell. Men Harry snudde seg til høyre og gullstrålen fra Dumbledore tryllestav traff gulvet ved siden av han, svart røyk sto opp fra gulvet hvor strålen hadde truffet, gulvflisene var pulverisert og oppbrent.
"SA JEG IKKE AT DU SKULLE STÅ STILL MR. POTTER? DU GJØR DET BARE VERRE FOR DEG SELV" sa Dumbledore og sende en ny formell på Harry, denne gangen traff den Harry som skrekk ut i smerte. Lysstrålen fra staven traff han i brystet å sende han opp i luften, kjettinger kom ut av ingen stedes og låste seg rundt Harrys bein og armen og holdt han fast høyt oppe under taket på spise hallen.
Harry kom seg over det verste sjokket og presset fram "NEI, VÆR SÅ SNILL, IKKE GJØR DET DUMBLEDORE, IKKE GJØR DET", flere av elevene som så på dette nikket og var enig med Harry at Dumbledore burde gi seg nå. Dumbledore bare ristet på hodet og sa "Adjø Mr. Potter og ikke glem å hils fra meg".
Dumbledore sa den ukjente formellen og den gull glitrende lysstrålen traff Harry rett ved hjertet. Harry klarte ikke å skrike engang, smerten var for stor, ikke fra Dumbledors formell, men fra merket hans, Merlin måtte virkelig være forbanna.
Gullyset spredde seg rundt Harrys kropp, kjettingene løsnet, men Harry ble hengende i luften. Harry hadde ikke kontroll over sin egen kropp, han kjente at hodet hans gikk oppover slik at blikket hans var på taket over, og at hans høyre hånd lå fingrene rundt den venstre hvor merket lyste på sitt sterkeste. Han åpnet munnen og han sa noe på et språk han ikke viste han kunne, "Far, far, min far" sa han på Meliansk, gude språket. Gullyset rundt han ble sterkere med en gang ordene kom ut fra munnen hans, det forsatte å bli sterkere og mange måtte holde seg får øyne for å ikke bli blendet. Da lyset hadde nådd sitt sterkeste begynte det å falme, det samme gjorde Harry. Han ble mer og mer gjennomsiktig og til slutt var både lyset og Harry forsvunnet, hallen falt helt stille og alle sto å så på der Harry Potter The boy who lived hadde vært.
Dumbledore plasserte staven sin tilbake i kappe lommen og gikk tilbake til lærer bordet. Draco fulgte han med sjokkede øyne, der gikk mannen som hadde hekset hans bestevenn og han oppførte seg som ingenting hadde skjedd.
Dumbledore satt seg tilbake i stolen sin, Draco gjorde det motsatte. Han hoppet opp fra stolen og skrekk rasende "HVA HAR DU GJORT MED HAN, DIN GAMLE ROTTE?" Dumbledore så på Draco over kanten på brillene sine, og reiste seg opp, han trengte ikke å spørre om ro eller oppmerksomhet, alle satt musestille og så på han.
"Jeg tror jeg skylder alle en forklaring", "DET KAN DU BANNE PÅ AT DU GJØR" skrekk Draco tilbake. Dumbledore latet som han ikke så eller hørte Draco og forsatte, "Det så kanskje litt dramatisk ut, men det var det ikke, vi hadde bare ikke tid å bruke på idiotiske argumenter. Dere vet sikkert at Mr. Harry Potter kan være litt sta av og til og vanskelig å overtale" noen i hallen lo og Draco sende dem et truende blikk.
"Det kunne synes alvorlig siden vi snakket om død og slik, men så lenge Harry gjorde som jeg sa så skulle det ikke være noen problemer. Men som dere så så nektet han å gjøre det, derfor var jeg tvunget til å gjøre det jeg gjorde". Draco var rasende, den gamle tullingen pratet jo bare pakk, "DU SNAKKER DEG BORT FRA SPØRSMÅLET, HVA HAR DU GJORT MED HARRY?"
Dumbledore ignorerte Draco igjen, "Ingenting alvorlig har skjedd med Harry Potter, jeg kan forsikre dere om at han hadde det bare bra, formellen jeg gjorde på han gjorde ikke vondt. Smertene han hadde kom fra håndleddet hans som han fikk ut av ledd når han snudde seg for fort rundt for å hente noe i lommen sin. Hvor er Harry nå? Vel Harry er hvor jeg sendte han, nærmere sagt hos sin gudfar". Severus snøftet ved påminnelsen av Sirius Black, han hatet den mannen, men han viste godt hvor Harry egentlig var.
"Jeg hadde inntrykk at han var sint på Harry for at han ikke hadde gjort noen forsøk for å komme i kontakt med han. De har ikke sett hverandre på flere år og Harrys gudfar har tatt Harrys fravær som en fornærmelse. Han er en gammelkrigs veteran og har en tendens å bli veldig ivrig med stav og sverd når han er sur, det var derfor jeg rådet Harry til å reise til han med en gang. Jeg kjenner hans gudfar og vet han ikke liker å vente. Som dere ser så er det ikke så dramatisk som det så ut, men jeg må likevel be dere om at alt som har blitt sett og hørt innenfor disse vegger forblir her. Jeg vil ikke at dere skal skrive brev til noen eller fortelle det som har skjedd her i dag til noen som helst uten for skolens område. Nå som vi har fått den hendelsen av banen foreslå jeg at vi forsetter med lunsjen vår før den blir kald" sa Dumbledore og slengte på et vennlig smil på den siste setningen og håpet alle hadde slukt forklaringen hans.
Men ved Slytherin bordet var det en som var sikker på at han bare hadde hørt løgn komme ut fra den skjeggete, eldgamle og rynkete munnen til Albus Dumbledore skolens rektor.
**Håper Harry har det bra** tenkte Draco og spiste ferdig.
^^Håper ikke Harry klarer å gjøre noe dumt der oppe^^ tenkte Dumbledore og klødde seg i skjegget.
**Håper Merlin, gir ham skikkelig inn, lille drittunge, har ingen formening om hvordan respektere andre** tenkte Severus muntert oppe fra lærerbordet.
^^Håper ikke Harry blir i konstant dårlig humør når han kommer tilbake, for da tror jeg at oppgavene blir litt vanskeligere enn bare å stjele noen whisky flasker^^ tenkte Dean Thomas mens han tygget nervøst på skiven sin.
