Da Vilde våknet en natt tre år senere var månen det første hun så. Hun kikket ut i rommet og fant Hege og Mari sittende på bagasjen sin på motsatt side av rommet. Det var natt til 2. september, og de hadde ikke pakket ut enda. Vilde klatret ut av sengen og slo seg ned på sin egen bagasje. Katten til Hege lå allerede i fanget hennes, og nå kom Vilde sin ugle flaksende inn vinduet. Den landet på skulderen hennes og slapp så noe ned i fanget hennes. De grep det samtidig alle tre. Det var et lite timeglass i gull fylt med blått støv som minnet om blått hav, og det var festet til et nydelig gullkjede. Plutselig begynte det å gløde, g om de hadde kunnet slippe det, ville de ha gjort det. Men det virket som om de var limt fast. Hele rommet begynte å spinne, og snart ble alt sort, og så husket de ikke mer.
Da de våknet igjen lå de på plenen utenfor skolen, og det var fremdeles natt. Hege, Vilde og Mari reiste seg. Bagasjen lå på bakken, og katten og uglen var til stede, men det mystiske kjedet var søkk borte. De plukket frem tryllestavene sine og ved hjelp av magi fikk de fraktet bagasjen frem til statuen av ørnen. Men den ville ikke åpne seg for dem, den påsto at passordet var feil. Så Mari, Hege og Vilde snudde helt om og gikk til rektor Humlesnurrs kontor. De ble sluppet inn, og Humlesnurr var fremdeles våken. Men han lignet ikke helt på seg selv – han så yngre ut. Han så på dem med de mystiske blå øynene sine. De fortalte at de ikke kom seg inn på rommene sine, og de fortalte hele historien om kjedet og timeglasset. "Og hvor er det nå?" De ristet på hodet. "Vi vet ikke, det er borte." Sukket Vilde.
"Vel," begynte Humlesnurr. "Året er 1971, og jeg har ikke sett dere før. Jeg antar at dere har blitt sendt til fortiden med en tidsvender, og jeg antar at dere ikke vil komme hjem igjen så fort." Jentene kikket på hverandre. Hadde dette kommet fra noen andre enn Humlesnurr ville de tatt det for en spøk. "Men, hva skal vi gjøre?" spurte Hege. "Dere skal få nye identiteter," sa Humlesnurr. "Hvorfor det?" Avbrøt Mari. "For at ingen i fremtiden skal begynne å lure selvsagt," fortsatte Humlesnurr, som om det var den mest alminnelige ting i verden, "Og dere vil fortsette å gå på skolen her. Hvilket hus hører dere til?" "Ravnklo." Sa de i kor. "Vel, det er dessverre ikke noen plass igjen på Ravnklo rommene, men jeg kan overføre dere til et av de andre husene, hvor det er et undertall av jenter. Hva med Griffing?" "Gjerne!" smilte de. "Utmerket. Så, deres nye identiteter. Og et nytt utseende vil komme først." Han vendte seg mot Hege. "Du skal få mørkerødt hår og grønne øyne, jeg har alltid likt grønne øyne. Og du," sa han og vendte seg mot Mari "skal få rødbrunt hår og øynene dine skal bli brune, og til sist skal du," sa han til Vilde "få oransje-rødt hår og øynene dine skal du få beholde " Og når det siste ordet ble sagt følte de forandringene. Det kriblet i hodebunnen og i øynene, før en kriblende følelse spredte seg ned langs hele kroppen, det føltes som om noen tømte et glass vann over hodene deres, den magien fjernet alle arr på kroppen deres, slik at de ikke kunne bli gjenkjent på den måten. Og da de snudde seg mot hverandre så de hvor forandret mennesker blir av så små endringer. Så snudde deg seg mot Humlesnurr igjen. "Og jeg vil ha gleden av å gi dere navn. Blåøye skal hete Helene Kathrine Cilje Vind, brunøye skal hete Pernille Sofie Elise Susanne Montgomery og grønøye skal hete Lilly Marie Malene Eving." Så sendte han dem til Griffing-tårnet med et passord.