Hege/Lilly, Vilde/Helene og Mari/Pernille gikk ut av storsalen sammen med de ti andre jentene i gjengen, Narcissa møtte dem ute, men Andromeda var klar for Ø.G.L.E.r Etter timer med heksamen, var det godt å få slappet av litt. "Jeg håper bare jeg slår Sirius," mumlet Bellatrix, som gikk til venstre for henne. "Ellers kommer han til å være utålelig."
De arbeidet seg nedover mot vannkanten, og tok der av seg sko og sokker og lot beina kjøle seg ned i det klare vannet. Men freden skulle ikke vare lenge. Snart ble Hege/Lilly gjort observant på at Potter og Svaart hadde begynt med sin favoritt-aktivitet igjen: Slure-plaging. Hege/Lilly sukket og bannet, og innen ti sekunder hadde hun fått på sokker og sko og var på full fart opp mot idiotene lenger oppe. Rosa såpebobler strømmet fra munnen til Slur, og folkemengden hylte av latter.
"La ham VÆRE!" Skrek Hege/Lilly og stanset noen steg bak Potter og Svaart. De snudde seg mot henne, og øyeblikkelig fløy hånden til Jakob opp i håret. "Hallo der, Eving." Sa Jakob, stemmen hans lød øyeblikkelig tåpligere moden. "La ham være," gjentok Hege/Lilly, "Hva har han gjort mot deg?" "Tjaa," sa Jakob, som om han overveide saken, "det er liksom mer det at han fins, om du skjønner hva jeg mener ..." Mange av elevene rundt lo, Svaart også, og Pittelpytt, men ikke Lupus. "Du tror visst du er morsom," sa Hege/Lilly kaldt. "Men du er bare en arrogant, bøllete drittsekk, Potter. La ham være." "Ja, hvis du vil gå ut med meg, så," sa Potter fort. "Gjør det ... gå ut med meg, så skal jeg aldri legge en stav på gamle Snufserufs igjen." "Deg ville jeg ikke gått ut med om valget sto mellom deg og kjempeblekkspruten," sa Hege/Lilly.
"Uflaks, Horn," sa Svaart og snudde seg mot Slur igjen. "Hoi!" Slur hadde fått fatt i tryllestaven og hadde sendt en stråle mot Potter som fikke en flenge på siden av hodet. Straks snurret Potter rundt og et tryllestavsving senere hang Slur opp ned i luften. Hege/Lilly følte at det rykket litt i munnvikene mot hennes vilje. "Slipp ham ned!" Ropte hun. "Ja visst," sa Potter og vippet staven opp. Slur landet på bakken, men han fikk ikke mye fri for snart sa Svaart: "Petrificus totalis!" og straks deiset Slur over ende igjen, stiv som en stokk.
"LA HAM VÆRE!" skrek Hege/Lilly igjen og drog staven ut av lommen. Hun fikk fornøyd med seg at de skottet varsomt på den. "Æsj, Eving, ikke tving meg til å hekse deg, da," sa Potter. Som om du kunne, tenkte Hege/Lilly, men høyt sa hun: "Så opphev våden, da!"
Potter sukket dypt, men han snudde seg mot Slur og mumlet motvåden. "Se så," sa han mens Slur kom seg på beina igjen. "Flaks for deg at Eving var her, Snufserufs –" "Jeg trenger ingen hjelp fra skitne, små grumser som henne!" Peste Slur. Hege/Lilly sendte ham et blikk av dyp forakt, som bare Potter ellers kunne frembringe. "Greit, da skal jeg ikke bry meg i framtida. Og hvis jeg var deg, ville jeg vasket underbuksene mine, Snufserufs." "Be Eving om unnskyldning!" tordnet Potter til Slur og pekte truende på ham med tryllestaven. "Jeg vil ikke ha unnskyldningen hans hvis det er du som tvinger den fram!" ropte Hege/Lilly. "Du er like ille som ham!" "Hva?" hylte Potter. "Jeg ville ALDRI kalt deg en – noe sånt!" "Rusker til håret ditt bare fordi du tror det er tøft å se ut som du akkurat har kommet ned fra sopelimen! Flyr rundt og viser deg med den dumme snoppen! Går rundt i gangene og hekser alle som irriterer deg, bare fordi du kan – det er rart limen din kan løfte seg fra bakken med det tjukke huet ditt på! Jeg blir KVALM av deg!"
Hege/Lilly snudde seg brått og marsjerte bort til jentene igjen. Bak seg kunne hun vagt oppfatte at Potter ropte på henne. Når hun passerte Lupus sendte hun ham et kaldt blikk. "Jeg hadde forventet bedre av deg Lupus," mumlet hun. "Hvordan du havnet i Griffing når du ikke en gang tør si fra til dine venner skjønner ikke jeg." Så plukket hun opp tingene sine ved vannkanten og forsvant inn. Hun raste opp til Griffing tårnet og dumpet tingene sine der. Hun kikket ut vinduet, og fikk se av de idiotene fremdeles holdt på. Hun sukket tungt og satte seg ned i en stol i hjørnet, hvor hun ville forbli usett selv når rommet var ganske fult. Der sovnet hun.