Den finske utvekslingsstudenten

Sommerferien var over. Harry gledet seg til å begynne på skolen og komme bort fra den grusomme familien Dumlig. Han overtalte den vanvittig overvektige onkelen sin til å kjøre ham til stasjonen, og kastet seg på Galtvortekspressen. Der møtte han sine gode venner Ronny og Hermine. De begynte å fortelle om sine sommerferier, men ble raskt avbrutt av en storøyd jente ved navn Luna.

- Det er noen jeg vil dere skal møte, sa Luna stolt og glodde på dem, her er kusinen min, Rotta.

- Ehm… Hyggelig å møte deg, stammet Ronny forskrekket,

Rotta var en mindre pen jente. Eller kanskje var hun en rotte, det var ikke godt å si. Hun hadde helt ubeskrivelig stygge klær, kortklipt hår uten fasong, og en dypgrønn boblejakke som hadde vært kul i ekstreme miljøer på begynnelsen av 90-tallet.

Rotta glodde begeistret på Ronny. Hun hadde tydelig mistolket Ronnys avsky som en slags fascinert velkomsthilsen.

- Hyggelig å møte deg også, skrek Rotta og vinket heftig med begge hender. Deretter ble hun dratt videre av Luna for å hilse på andre elever. Da de var vel ute av kupéen, utbrøt Hermine: Hun har jeg hørt om!

Harry så spørrende på henne, og hun undertrykte en liten latter.

- Vel… Da hun var liten prøvde visstnok foreldrene hennes å transfigurere henne om til en rotte. De ville at hun skulle bli en animagus… Det er jo en grunn til at det er så strenge lover for det! Hun ristet misbilligende på hodet.

Senere kom Nilus Langballe inn i vognen.

- Har dere hilst på kusinen til Luna? spurte han.
Harry, Hermine og Ronny nikket, og Harry spurte: Kjenner du henne?
- Bare av rykte, sa Nilus stille. Luna sier at hun er utvekslingsstudent fra en liten skole i Finland… Hun er like gammel som oss.
- Håper hu ikke havner i Griffing! utbrøt Ronny nervøst, og Hermine fniste. Toget saknet farten, og de kjente godt igjen landskapet på utsiden.

Da de kom fram til skolen stod professor McSnurp klar med en bråte førsteklassinger (og Rotta…). Hun fortalte med en bestemt mine at de nå skulle bli inndelt i de forskjellige husene. Førsteklassingene mumlet bekymret seg imellom mens Rotta så intet mindre enn overlykkelig ut.

- Fjern, Truls! runget McSnurps stemme, og en liten langhåret gutt med tungen ut av kjeften kom springende bort og satte seg spent ned på krakken. Etter et minutts tid ropte hatten ut "Griffing". McSnurp fortsatte oppropet til hun kom til "Mellombakka, Rotta". Her tok hun en liten pause og sukket tungt. Rotta gliste. Hun spankulerte jovialt bort til krakken og slang på seg hatten med en klønete bevegelse. Harry og Ronny utvekslet nervøse blikk.

- Griffing! skrek hatten forskremt, og Rotta sprang lykkelig opp til Griffing-bordet. Det var bare noen få som klappet, og Ronny sukket oppgitt. Harry så Draco flire mens han pekte på Rotta og sa noe til Krabbe borte ved Smygard-bordet. Rotta begynte å fortelle om sin lange reise fra Finland til Hermine, som så på henne med en blanding av avsky og frykt. Så spratt Rotta opp på bordet, allierte seg med en gaffel, og begynte å synge åpningsmelodien til "Den lille havfruen". Alle satt lamslått. Ingen laget en lyd med unntak av Rotta som sang av full hals med sin skingrende stemme.

Plutselig utbrøt Humlesnurr: Det er VOLDEMORT!
Han spratt opp fra stolen sin og kastet bestikket sitt på Rotta.

Slutt.