RESPEKTER DE VALGENE HJERTET TAR

På en gravplass ved Godrik Hollow stod det en tynn gutt med ravnsvart rotete hår og vakre grønne øyne. Han stod foran en grå gravstøtte og stirret på blomstene foran den. Røde roser.. Som blod.. På gravstøtten stod det med vakker skrift:

Her hviler:

Sirius Orion Svaarth.

Død (husker ikke) 1996

Savnet dypt av sine elskede...

Hvil i Fred..

Det var feil.. De tok feil... Det lå ikke noe kropp under støtten. Den lå bak sløret i Mysterieavdelingen.. Et lite hulk slapp ut av de tynne leppene til gutten og en ensom tåre falt ned på det fuktige gresset.

"Hvorfor Sirius? Hvorfor måtte du forlate meg nå?" hikstet han og sank på kne. Den sorte dressbuksen ble gjennomvåt på knærne og ga ham en kald følelse, men han brydde seg ikke... Harry James Potter sørget over gudfaren sin...

This is not at all how
We thought it was supposed to be
We had so many plans for you
We had so many dreams
And now you've gone away
And left us with the memories of your smile
And nothing we can say
And nothing we can do
Can take away the pain
The pain of losing you, but ...


Harry skvatt da han plutselig kjente en hånd på skulderen. Han snudde seg langsomt og så rett inn i de triste, hasseløynene på Remus Lupus. Han så sørgelig skrøpende ut. Harry kjente skyldfølelsen krype oppover magen og feste seg i hjertet . Det var hans feil at Lupus hadde det slik..."Det er alltid håp Harry..Bare ikke gi opp håpet .. Sirius vill alltid være med deg.. I ditt hjerte.."


We can cry with hope
We can say goodbye with hope
'Cause we know our goodbye is not the end, oh no
And we can grieve with hope
'Cause we believe with hope
(There's a place by God's grace)
There's a place where we'll see your face again
We'll see your face again

Harry snufset litt og tørket tårene. Håpet hans hadde forsvunnet den kvelden da Sirius forsvant. Det var som om en del av han hadde blitt med Sirius igjennom sløret. En stor del.. Han hadde elsket Sirius, men aldri fortalt ham det.. Han hadde elsket han som en far..


And never have I known
Anything so hard to understand
And never have I questioned more
The wisdom of God's plan
But through the cloud of tears
I see the Father's smile and say well done
And I imagine you
Where you wanted most to be
Seeing all your dreams come true
'Cause now you're home
And now you're free, and

Det eneste posetivet med det var at Sirius var fri nå.. Kanskje han var sammen med foreldrene til Harry akkurat nå.. Og stirret ned på de han elsket som fremdeles var på jorda..

Harry sukket og trakk fram en hvit rose fra innerlommen sin på kutten. Han la den forsiktig på jorda vedsiden av gravstøtten og reiste seg igjen.

We have this hope as an anchor
'Cause we believe that everything
God promised us is true, so ...

We wait with hope
And we ache with hope
We hold on with hope

We let go with hope

Harry snudde seg og skulle til å gå da en stemme brøt igjennom stillheten.

"Harry?"

Det var Humlesnurr.

"Du vet at dette ikke er din feil.. Ikke sant?" spurte han og stirret trist på Harry. Glimtet i øyet hans var borte og var erstattet av en sorgfylt pine som reflekterte ansiktet hans. Han så gammel ut.

Harry senket hodet og trakk pusten dypt. Humlesnurr stilte seg foran Harry og strakk ut en gammel skrukkete hånd og løftet opp det tårevåte ansiktet til Harry. De ble stående et lite øyeblikk og stirre hverandre i øynene før Humlesnurr slapp ham og tok et skritt tilbake..

"Harry.. Sirius ville hjelpe deg.. Han elsket deg og ville ikke sitte der og se på at noen andre reddet gudsønnen sin. Han elsket deg mer enn seg selv.. Det var hans eget valg og komme ditt for å redde deg.. Hans eget... Ikke ditt." Harry nikket sakte og snudde seg for å gå igjen.

"Harry.. En siste ting..." Harry sukket og snudde hodet sitt.

"Respekter de valgene hjertet tar..."