"Come on! Hurry up, we're going to be late!"
Mannen ropte til guttene som sprang bak han. Han måtte hele tiden stoppe opp og vente på dem, siden de hadde to store kofferter å slepe på. Guttene var helt svette i fjeset.
"Dad! Maybe you can help us? You have nothing to carry!"
"Don't be wise with me, son, they're your trunks!"
Endelig var trioen kommet fram til målet sitt, King's Cross Station i London. De sprang inn, og mannen så seg måpende rundt.
"Bloody hell, this wasn't half bad…"
"I know. It was built last year. "
Det var den yngste sønnen som snakket. Han hadde nøttebrunt hår, blå øyne og en lang kappe på seg. Den andre kunne nesten vært tvillingen hans, med noen forskjeller. De rev seg løs og sprang videre inn på stasjonen. Faren så på lommeuret sitt, mumlet noen banneord, og tok kofferten fra den eldste sønnen.
"Give me that… We're not going to make it with your girly running. Where do we go?"
"Er… 9 3/4, it's right over there. "
Den yngste sønnen pekte mot muren mellom spor ni og ti. Faren så en anelse redd ut mens han stirret på murveggen. Han så ned på sønnen.
"We're suppose to go through it. "
"No way I'm smashing my face into that! You have to do it on your own. "
Den eldste sønnen så redd ut, og broren smilte varmt mot han.
"It's alright, you're with me. Bye, dad!"
"Son… Wait a minute."
Faren trakk den yngste sønnen sin bort til seg, og bøyde seg ned mot øret hans.
"Take good care of Abe, ok? You have to look after him."
Sønnen nikket og snudde seg mot broren. Abe stirret på dem med et tomt blikk.
"Cogito ergo sum," mumlet han og tok tak i hånden til yngstebroren. Faren sendte han et strengt blikk. Så vinket de farvel, og sprang mot veggen.

Brødrene hadde funnet seg en ledig kupé på toget, og satt nå og så ut av vinduet.
Den skitne byen ble snart borte, og de kom ut på landet.
Kupédøra åpnet seg, og inn tittet en jente. Hun hadde mørkt hår, mørke øyne og var omtrent på deres alder. Hun rødmet og kremtet.
"Is it ok if I sit with you? It's quite full everywhere else."
Yngstebroren nikket og tok jakken sin fra det ledige setet. Eldstebroren så på jenta, deretter bøyde han seg mot broren.
" Praeclarus."
Broren nikket, hun var veldig pen. Jenta så rart på dem, og flyttet urolig på seg. Yngstebroren kunne se at hun hadde det ukomfortabelt. Han smilte varmt til henne, og hun smilte tilbake.
"So… First year?" sa hun og så på dem. De snakket lenge om hvordan de trodde det kom til å bli på skolen, og brødrene fant ut at hun het Ada McKinnon, og skulle også begynne på Hogwarts dette året.
Etter vel en time kom det en gammel, skrøpelig kvinne med en vogn. Hun spurte om de ville ha karameller eller sukkerbrød. Alle takket nei, og tok heller fram maten de hadde med hjemmefra.
"Are you twins?" sa hun plutselig. Hun tok seg for munnen og rødmet. Yngstebroren lo.
"It's fine. No, we are brothers, but not twins. I am one year younger than Abe. Or, 10 months."

Det begynte å bli mørkt, og endelig kom de fram til skolen. De trengte heldigvis ikke å drasse med koffertene hele veien opp til skolen, de kunne de bare sette av ved stasjonen. Alle førsteklassingene skulle ta båten over sjøen, mens de andre elevene kjørte i vogner.
"What are those?" spurte eldstebroren og pekte mot vognene.
"Thestrals" svarte yngstebroren. " A type of Winged Horse, and are traditionally associated with bad luck, although this is only a legend and not true. I was wondering if you could see them. I can not."
De kom endelig fram til land, og hoppet ut av båten. Stjernene blinket over dem mens de gikk opp mot skolen. Da de kom inn gjennom de store dørene, kom en gammel mann gående mot dem.
"I am Adalbert Waffling, and I will show you to the Great Hall, where you will be elected in to your house: Hufflepuff, Ravenclaw, Slytherin or Gryffindor. I hope you will have a wonderful time here, and as I always say, aut disce aut discede!"
Brødrene var tydeligvis de eneste som forstod det siste, og Abe klappet henrykt.

De stod alle foran lærerbordet og hørte valghatten synge. Det var en fantastisk sang om skolen, elevene og lærerne. Deretter ble elevene ropt opp i alfabetisk rekkefølge, og valgt inn i de forskjellige husene. Plutselig ble Abes navn ropt opp, og han stabbet seg opp på podiet. Han var blitt blek i ansiktet, og så skremt ned på yngstebroren. Valghatten satt lenge og tenkte seg om, men ropte endelig ut "Gryffindor!" Abe så litt lettet ut, og satte seg ned ved bordet. Så kom Professor Waffling fram igjen. Han sukket, og stirret mysende ned på arket. Det så ut som han grudde seg til å lese opp det neste navnet. Så trakk han pusten dypt og ropte ut mot hallen.
"Dumbledore, Albus Percival Wulfric Brian!"
Yngstebroren gikk rolig opp, og satte seg ned på den lille krakken. Han fikk valghatten på hodet, og kunne høre den hviske inn i øret hans.
"I have been waiting for you, young Master Albus… And I know exactly where to put you. Gryffindor!"