"Mother?"
"Yes, my love?"
"How do we know we can trust people?"
"We have to create trust in order to use it."
"What if we don't want to trust them?"
Moren tenkte seg om.
"It is just as bad to rely on nobody as to rely on everybody, you see…"

Albus våknet brått. Hodet var sklidd ned i hendene hans der han lå over skrivebordet. Han satt seg opp og stirret ut i rommet. Hvor lenge hadde han sovet? Han så på klokken sin og pustet lettet ut. Han var ikke sen, han hadde ennå et par minutter før inspeksjonsrunden sin. Kanskje han bare skulle ta den tidlig i kveld?
Han reiste seg og gikk ut døra. Han hadde inspeksjon i den vestlige delen av borgen, så om han bare gikk gjennom det veggteppet der, skulle han akkurat komme ut igjen bak den riktige rustningen. Han forsvant bak teppet og trasket bortover den fuktige gangen. Dette var en hemmelig vei svært få visste om, kanskje bare ham selv og Filch. Han skulle akkurat til å ta teppet som hang bak rustningen til side, da han hørte stemmer der ute i gangen.
"Well, well, well… What do we have here? Old Snivellus taking a little walk? Be careful, you might not find your way back again. Of course, you can just follow the path of grease that has been dripping from your hair! Quite practical, actually…"
"Shut up, Potter."
Albus tittet forsiktig fram forbi teppet. Der ute stod Severus Snape på den ene siden, han holdt staven opp og stirret olmt framfor seg. På den andre siden stod James Potter, Sirius Black, Remus Lupin og Peter Pettigrew. De smilte hånlig mot Severus; fire mot en skulle nok bli en lett kamp.
"What's the point, Snivelly? You'll only end up giving yourself a face packed with warts. But of course, that would really make you a lot prettier."
Sirius lo av sin egen vits. Remus og Peter stod i bakgrunnen og så litt ukomfortable ut. Severus snakket igjen, med en slepende stemme.
"Well, if I'm ugly, you shouldn't be around me. People may not be able to tell the difference."
Sirius' ansiktsuttrykk gikk fra triumf til befippelse. Han åpnet munnen, men fant visst ikke på noe å si tilbake. Nå var det Severus' tur til å le hånlig. Plutselig stakk Remus ut hånda.
"Hush… I think I heard something."
Alle fem stod helt urørlig på gulvet og hørte etter om noen kanskje kom. Og det var nettopp det noen gjorde. En skitten og tynn mann kom fram fra det ene hjørnet og stirret på dem med et brunt smil. Argus Filch.
"Five boys, wandering about after bedtime? This calls for detention…"
Det så ut som om han hadde fått den beste gaven noensinne. Guttene så skulende på hverandre og himlet med øynene.
"Come on! Up to the Headmaster's office! Since you won't listen to the Head of House, maybe he can give you a real scolding."
"Actually, Argus… sa Albus og kom fram fra skjulestedet sitt. – There will be no need for that. I quite like this corridor."
Severus skvatt litt til, siden det plutselig kom en mann ut fra veggen rett foran ham. Argus stirret surt på ham, nå visste guttene om den hemmelige gangen der også. Han hadde nok problemer med å springe etter dem fra før.
"I caught these boys just now, Professor. They were duelling by the look of it. Needs to be punished for good, they do."
Albus nikket alvorlig. Guttene begynte faktisk å se litt redde ut. Argus smilte så han viste ennå flere av de brungule tennene sine, så snudde han seg og begynte å gå andre veien.
"He who laughs last…" mumlet han hvesende.
" …thinks slowest," kunne Albus høre James si.
"What did you say, James?" sa han med et høflig spørrende uttrykk.
"Er… Nothing, sir."
"Oh… Must have been the wind, I guess," sa Albus og tittet ut av vinduet. "Now, Severus, go back to bed; you boys, follow me to my office."
"Wait a minute! Why does he get to go back to bed?"
Severus snurpet leppene sammen i en smil.
"It is so that Mister Snape was allowed to roam the corridors tonight. He has been seeing Professor Slughorn about something."
De fire Gryffindorguttene sukket og stirret forbitret på den langhårede. Han smilte og vinket spotsk til dem idet han gikk tilbake.
På veien opp til kontoret snakket guttene stille med hverandre, og trodde neppe Albus hørte hva de sa. Han måtte smile for seg selv.
"Never tickle a sleeping dragon…"
"Snape's a dragon now? Why shouldn't I tickle him…?"
"Because you're so crunchy and taste good with ketchup!"
"Haha… Good one."
"When did you get so witty, Mister Wolf?"
"I only seem witty 'cause my friends are so stupid…"
Albus humret stille for seg selv. Det var noe spesielt med denne ungdommen, noe som alltid fikk ham i et bedre humør.
De kom opp til steinstatuen ved rektors kontor.
"Ice Mice," sa Albus. En dempet latter kunne høres fra Sirius. Albus snudde seg før han gikk opp trappen. "Never undervalue sweets."

Tre nye stoler måtte trylles fram siden han bare hadde en på kontoret. Han moret seg ved å velge noe han visste stakk veldig i ryggen, og guttene satt snart og vrikket ukomfortabelt på seg. Han satt fingerspissene mot hverandre og ga dem et gjennomborende blikk.
"Can anyone of you tell me what you were doing out of bed at 2 o'clock in the morning?"
Samtlige gutter så ned på føttene sine. Ingen av dem sa noe.
"Well, then I would have to punish you harder. This is a busy time for the professors, I am sure many of them would be glad to receive some help from students. I overheard Professor Nancy saying she needed to get her muggle make-up classified. And Argus Filch would surely love an extra hand. I think he will have no problem giving you tasks suited for the crime…"
De så nervøst opp på ham og dultet bort i hverandre. Albus måtte konsentrere seg litt for å holde seg alvorlig. Endelig var det James som snakket.
"One of the other boys said that he saw Snivelly – I mean Severus walking through a corridor far away from the dungeons. And we decided to follow him… It was all Sirius's and my own idea, not so much Remus and Peter. Actually, mostly Sirius's…"
"Hey!"
"Sorry. Anyway, we went out and searched the corridors under our… Or, real carefully. But we couldn't find him! So we took off our… Or, we stepped out in the open, and suddenly he came, out of nowhere! We started talking to him, and he raised his wand, and that's when Filch came..."
Det siste forsvant i en stille mumling. Albus fortsatte å se på dem, noe som resulterte i at ingen våget å møte blikket hans.
"Why did you want to follow Snape?"
Igjen flyttet guttene ukomfortabelt på seg. De så på hverandre og nikket mot Albus for å vise at noen måtte fortelle ham det. Til slutt ble alle de andre tre guttene enig om at Remus var nestemann til å snakke.
Han vridde på seg og lette lenge etter de rette ordene.
"We think he's up to something. He's been having these meetings, with other students. All Slytherin. Lily Evans overheard it one day, and she's really scared. "
James satte albuen inn i siden på Remus for å vise at han ikke skulle ha sagt det siste. Remus gnidde seg over ribbeinet og formet et "What..?" med leppene. Han fortsatte.
"We had to see if he was going to another meeting, sir. It could be dangerous stuff, dark stuff, and… Someone has to stop it. I know we should have told a teacher, but…"
Albus tenkte over det gutten hadde sagt. Han visste at Severus planla noe, så mye som han snakket med de andre elevene for tiden. At Lily Evans hadde sett dem ha et møte, det var noe nytt. Han kunne ikke tenke seg at denne gutten ville finne på noe som var så toskete. Han smilte slitent til guttene.
"Since you did the right thing and told a professor, I will let you go."
De stirret forfjamset opp på ham. James begynte å mumle.
"But, we didn't… When did we..?"
"Ten seconds ago, of course," sa Albus enkelt. "I suggest you go back to bed now. This has been a very tiresome week for the students as well. But better days are coming, they're called Saturday and Sunday."
De fire guttene reiste seg sakte, som om de ikke var helt sikker på om de kunne gå eller ikke. Da de fant ut at Albus ikke hadde planer om å stoppe dem, var ingen av dem sen med å komme seg til døra.
"Wait a minute, boys…"
Guttene sukket og snudde seg. Dette hadde vært for enkelt til å være sant. Albus holdt fram en liten eske.
"Can I offer you a sherbet lemon?"