Albus stod i den tomme gangen utenfor klasserommet til magihistorie. Der inne kunne han høre noen som snakket langsomt og monotont, stoler som knirket og elever som mumlet til hverandre. Den tørre stemmen hostet og fortsatte å dure.
"We have had some great battles throughout the years… Celestine the Canny, Winifred the Wan, Desmond the Disappointment. Not long ago, there was yet another battle, in 1945 to be precise. The defeating of the dark wizard Grindelwald. Today we have with us our Headmaster, Albus Percival Wulfric Brian Dumbledore to deliver us a lecture."
Albus åpnet døra og gikk inn. Trøtte øyne åpnet seg, kludrende penner stanset og mumlende elever så storøyd opp. Rektoren hadde da aldri holdt foredrag før?
Han gikk fram foran kateteret og nikket en hilsen til Professor Binns, som bare fortsatte å stirre matt ut i løse lufta. Albus kremtet og så utover den ventende klassen. Gryffindor og Slytherin hadde dette faget sammen, noe som ofte skapte problemer, men også konkurranselyst. Helt oppe i hjørnet satt James, Sirius, Remus og Peter. Sirius satt og tippet bakover på stolen og Peter så oppslukt bort på James, som fikk bøkene sine til å levitere over pulten. Remus var faktisk den eneste av dem som så ut til å følge med. Man kunne se at James hele tiden kastet blikk bort på en jente til høyre for å se om hun så på ham.
På andre siden av klasserommet, helt nede ved der Albus stod, satt Severus Snape. Han stirret opp på Albus og verken smilte eller hilste til det møtende blikket han fikk fra rektoren. Det svarte håret hang tungt nedover skuldrene og øynene var kjølige og overlegne. Han hadde fjærpenna i hånda, klar til å ta notater.
"In 1945 I had the pleasure of meeting a man by the name of Grindelwald. And as I am sure you all know, I fought him. And I won."
Noen plystret og klappet.
"It was a long and tough battle, but I learned things from it that can never be learned in any other way. I was quite injured, yes, but not so badly that a week at St. Mungo's couldn't take care of. And I still have a fabulous scar above my knee; it comes in handy whenever I want to take the London Underground."
Flere av elevene stirret forvirret opp på ham. Hva mente han med det? Albus kremtet og fortsatte.
"Now, Grindelward was a marvellous wizard. He even knew spells I hadn't heard of. He was a very clever man, but made some very foolish choices."
Da han sa den siste setningen så han ned på Severus. Han stirret granskende tilbake og flyttet urolig på seg i stolen. Det var tydelig at han hadde merket at det siste var rettet mot ham. Albus fortsatte igjen.
"I had chased him for quite a while, and we ended up in a dark alley in Dublin…"

Alle var enige i at dette hadde vært den beste timen i magihistorie noensinne. Albus hadde gitt en nøyaktig og spennende skildring av 'den mørke kvelden i 1945', og elevene snakket fortsatt om det da de kom ut i gangen etter timen.
"I wish I could do something like that!"
"Yeah, me too!"
"You would die after a second."
"That's why I haven't defeated any dark wizards…"
Albus så seg rundt etter Severus. Siden han raget høyt over elevene fikk han en god oversikt over gangen. Der framme kunne han se ham, en tynn og blek gutt omkranset i sort. Severus gikk fort bortover for å komme seg unna de andre, selv om det betydde å dulte bort i nesten alle på veien.
"Hey, watch it!"
Han hadde nettopp gått rett i en jente med rødbrunt hår, som nå plukket bøkene sine opp fra gulvet. Til Albus' overraskelse bøyde Severus seg ned og hjalp henne. Hun ble visst også forbauset over denne uventete vennligheten, og så sjenert inn i ansiktet hans. De bekmørke øynene møtte hennes grønne. Plutselig reiste han seg fort opp, slapp bøkene han hadde holdt så de slo mot gulvet, og så stygt på henne.
"Don't push me again, mudblood" sa han tydelig og drev bort.
Hun stirret etter skikkelsen helt til den forsvant rundt hjørnet. Deretter begynte hun å plukke opp bøkene han hadde kastet på gulvet foran henne. Flokken av elever hadde tydeligvis ikke merket noe, unntatt én, som nå brøt seg gjennom. James satt seg ned ved siden av henne og la en arm rundt skulderen hennes.
"Are you OK? Just ignore him, he hasn't got a brain. Terrible illness…"
Hun dyttet ham vekk og reiste seg.
"You are so immature, James…" hvisket hun og løp nedover korridoren.