Albus stod utenfor posthuset i Hogsmeade. Uglene fløy inn og ut med papirruller og pakker festet rundt føttene. Fjærene de mistet seilte rolig ned mot bakken og lyste hvitt i det sterke sollyset.
Han oppdaget snart at dette ikke var en særlig trygg plass å stå, siden mange av uglene deiset i hverandre eller ting rundt. Han gikk heller bort til der den skitne kroa lå, litt utenfor alt mylderet av ugler og mennesker. Klokken viste kvart over tre, de skulle egentlig møtes klokken ett.
En fjern rangling kunne høres, og snart kom kvinnen rundt hjørnet. Hun var veldig tynn og hadde utrolig mange skjerf rundt halsen, noe som fikk henne til å virke som et slags klesstativ. Det klirret i armbånd og øredobber, og Albus kunne merke en svak duft av sherry. Hun så opp på han gjennom tykke briller, øynene var store og fortumlet.
"Ah, Miss Trelawney. Shall we go inside?"
Hun trakk skjerfene tettere rundt seg i en skjelvende bevegelse.
"I'm sorry I'm late, but I… My cards, they were telling me something. Disasters…"
Hun stirret på døra inn til Hog's Head, som om hun ikke hadde så veldig lyst til å gå inn igjen. Albus bare nikket til det hun hadde sagt, selv om det ikke var særlig overbevisende. Han åpnet døra og lot henne gå først. Der inne satt det som vanlig noen bøyd over glassene sine, blant annet en veldig full heks som sang og viftet med ølkruset sitt, og en besynderlig skikkelse med svart kutte i det innerste hjørnet.
"Let's go to your room, shall we?"

De kom opp til et av rommene i andreetasjen. Der stod en seng, en kommode og et bord med tre stoler rundt. Det lå en lys gråtone over alle møblene på grunn av støvet. Ikke en eneste solstråle slapp gjennom de brune vinduene, og veggene var full av flekker og hull.
Albus så utover rommet som om dette så ut som et helt vanlig soverom. Han tok ut tryllestaven fra lomma og viftet lett med den. Plutselig gikk møblene tilbake til sin opprinnelige farge, vinduene ble gjennomsiktige igjen og lufta virket renere. Han smilte ned til Sybill.
"Let's sit down."
Hun nikket kort og gikk sakte mot den nærmeste stolen. Før hun satt seg pustet hun lufta inn gjennom nesa i lange drag.
"Ancient magic is resting here… Oh yes, truly ancient."
Han ga henne et høflig ærbødig blikk og satt seg. Hun la hånda dramatisk på pannen og sank ned i stolen. Albus kremtet og tok fram et ark og en fjærpenn.
"So… Your name is Sybill Patricia Trelawney?"
Hun nikket stolt.
"And how old?"
"I'm turning 27 this year."
Albus skrev det ned på arket.
"And you are the great-great-granddaughter of the renowned Seer Cassandra Trelawney?"
Hun ranket seg der hun satt, og kastet på hodet for å få håret vekk fra fjeset.
"I am. Many people ask me if I have inherited her great gift, and I must say… Yes, yes I have."
Øynene hennes ble enda litt større.
"What colour are my socks going to be in next Tuesday?"
Hun blunket dumt og sank litt tilbake igjen.
"What?"
"I always have a hard time wondering what pair of socks to put on in the morning, so maybe you could tell me?"
Hun stirret like forvirret på ham. Så lo hun, selv om det hørtes mer ut som snøfting.
"I… No one can See on commando, Mister Dumbledore. This is not something you can turn on and off; it is something much deeper, something lying in your mind and soul! Only one who possesses the Inner Eye would completely understand."
Hun snakket som om han hadde sagt den frekkeste tingen hun noen gang hadde hørt. Det virket som at hun var dypt fornærmet. Hun trakk skjerfene enda tettere rundt seg, selv om det var en varm sommerdag.
Albus hadde hørt om Cassandra Trelawney mange ganger, men aldri om noen slektninger av henne som hadde den samme egenskapen. Det eneste han hadde hørt om Sybill var at hun alene trodde det, at hun var en ren bløff. Og dette møtet hadde ikke akkurat avkreftet det ryktet.

De satt en stund til og snakket. Hun mente at auraen i rommet hindret henne litt å komme med en spådom av noe slag, men etter mange forsøk fant hun ut at det ventet død og katastrofe i framtiden hans. Stemmen hennes var dramatisk og hendende viftende. Da hun endelig var ferdig kom det en liten stillhet. Albus la arket og fjærpenna i lommen og smilte mot henne.
"This has been a very pleasant meeting, Miss Trelawney, but I am afraid we have no more time. You will get your response by owl in a month or two."
Hun nikket og reiste seg sammen med ham. Da han snudde seg for å gå kjente han plutselig en sterk hand knuge om armen hans. Da han snudde seg så han henne stå der og puste surklende.
"Miss Trelawney? Are you feeling all right?"
Hun snakket, men stemmen hennes hadde forandret seg. Den var hvesende og mørk, for hver setning måtte hun puste dypt inn.
"A child… He will have the power to defeat the dark wizard, Lord Voldemort… That child will be born at the end of the following July. He will be marked… By the Dark Lord himself…"
Han kunne ikke helt tro det. Hun kom med en spådom, akkurat ved dette øyeblikket. Plutselig hørte han et dunk mot døra utenfor, noen lyder, en sint stemme. Døra slo med ett opp, og inn kom Severus Snape og Aberforth Dumbledore. Aberforth hadde et godt tak om den svarte kutten hans. De hadde tydelig hatt en liten brytekamp rett utenfor døra.
"He was… He was listening outside your door!"
Severus fikk skøvet Abe fra seg. Han strøk håret bak og børstet litt støv av kutten.
"I'm sorry… I went the wrong way."