Kap. 2

OK, sorry at jeg ikke fikk skrevet så veldig mye sist gang på begynnelsen, så jeg tar det nå. ) Det er Harrys 7. År på Galtvort. Merkelige ting skjer, drap, forsvinninger og det at Lupus skal hente ei jente på et mentalsykehus. Som sagt, dere får selv finne ut hvem Mørkets Datter er. :) God leting og lesing folkens! ;P

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Henrik'sgate nr. 5.

- Mentalsykehus.

Lupus så ned på lappen han hadde i hånden og så opp igjen på skiltet som var blitt hengt opp på porten. Jo da, adressen stemmer den tenkte han. Han sukket før han åpnet porten og gikk inn. Stedet lignet ikke på et vanlig sykehus i det hele tatt; huset var i nokså dårlig forstand, selv det kunne en se utenfra. Det som en gang hadde vært en stort, svart villa. Når var den svarte malingen falmet flere steder og på noen av stedene var faktisk malingen helt vekk sånn at man så det gamle og mugnende treverket. Huset var jo nokså gammelt, så en kunne jo nesten tenke seg til at det var i dårlig befatning. Huset var i gotisk stil og nokså 'skremmendes'. Noen gamle og døde trær stod på utsiden sammen med en hel haug med busker. Gresset hadde sett sine bedre dager det også. Alt sammen, stemningen, utseendet, og ikke minst at det var et mentalsykehus, kunne ha gjort en bra scene i en skrekkfilm. Døra var stor og svart den også. Dørhammeren i som en gang hadde vært blankpolert hang på døra. Den var formet som en løve som åpner gapet. Det var mørkt i nesten alle vinduene, så Lupus begynte nesten å lure på om stedet var blitt lagt ned. Han løftet handen for å banke på men nølte. Tenk hvis stedet virkelig er blitt lagt ned? Han banket på likevel. Med ett hørte han en skremmende lyd; lyden av knirking i en dør når den går opp. Døra var åpen. Han gikk forsiktig inn. Inne var det helt mørkt i forhold til solen som skinte så storslagent der ute, utenom to eldgamle parafinlamper som hang på veggene.

"Hallo? Er det noen her?" sa Lupus forsiktig. Ikke en lyd kom fra det gamle huset. Han snudde seg for å se seg om og kvakk til idet det stod ei jente foran han. Jenta var kanskje, ja, 17-18 år og stirret opp på han med glassaktig blikk. Hun hadde langt, svart hår som hang ned i øynene. Øynene var mørke, omtrent svarte. Huden var nokså blek som om aldri hadde sett dagens lys, men allikevel var hun nokså vakker. Hun virket nokså høy for alderen." Unnskyld, du vet ikke om det er en eller annen som jeg kan snakke med her? En bestyrer eller noe...?" sa han. Jenta svarte ikke men snudde seg langsomt og stirret mot den andre siden av gangen. Lupus snudde seg. Han pekte på døra i den andre enden mens han så på jenta. Hun nikket. Han begynte å gå mot døra. KONTOR stod det med store bokstaver på et skilt i sølv hengt opp på døra. Han banket på og hørte en kvinnelig stemme si:" Vær så god, kom inn!" Han gikk inn. Han rykket til av hvor lyst det var i dette rommet. Alt var i hvitt så det ut som. Han tok handa instinktivt opp foran øynene.

"Velkommen skal du være." sa hun. Etter hvert som øynene ble vant til lyset, så var det første han så at det satt en dame i førtiårene bak et skrivebord overfylt med en masse mapper og skriverier. Hun hadde noen gamle åttitalls briller på seg og en gammel og litt slitt kjole. Bak henne var et stort vindu som lyset kom fra." Du må være hr. Jensen antar jeg?" han så på henne og svarte:" Ja, og jeg er kommet for å snakke om en av 'pasientene' dine." Lupus hadde valgt å gå under et annet navn siden alt hadde vært så farlig i det siste." Nåvel, jeg ville ikke akkurat kalt de 'pasienter'. Men du var altså her for å snakke om Nerys Lavanya Lachian." " Eh, ja..." sa han." Men du sa i brevet at det virket som de andre var redde for henne...?" "Ja, det virker slik ja. Altså, på slike steder som dette," hun løftet armen og svingte den dramatisk i lufta for å 'vise' stedet." så er det jo vanlig at folk er 'redde' for hverandre. Hver gang Nerys er i nærheten av de andre, så virker det som om de blir mer 'redde'. Nerys sier ikke stort selv, noe som da er grunnen til at hun er her. Så da kan det neppe være noe hun har sagt til de. Som du kanskje vet, så er hun nå 17 og hun fyller 18 i Desember. Hun er den eldste her, men siden hun ikke har vist tegn til 'forbedring', om en kan kalle det det. Det er svært sjelden hun sier noe, og når hun først sier noe, er det som regel 'ja' eller 'nei'. Men selv om hun er veldig stille, så er det ingen tvil om at hun er smart. Det hender at det kommer noen innom for å sjekke hvor mye de kan. Nerys har til nå, svart riktig på alle spørsmålene til nå. Selv de avanserte spørsmålene som vanligvis bare en som har gått på universitet kan. Første gangen de kom, var da hun var 11, altså seks år siden. Da svarte hun riktig på omtrent alle spørsmålene. De så kalte 'professorene' syntes jo så klart at dette var underlig at hun kunne så mye, så de ga henne en hel haug med prøver som hun skulle besvare. Og jo da; hun klarte de fleste spørsmålene selv om hun aldri har gått på skole. Hun liker mange ting som ingen andre her snakker om." fortsatte hun." Ting som hva da...?" spurte Lupus. Hun sa lavt, nesten hviskende som om hun var redd noen andre skulle høre henne:" Ting som magi. Hun er svært interessert i magi og 'overnaturlige' ting. Og ikke minst 'mørke' ting. En til to ganger i uken kommer det en dame fra biblioteket og spør om det er noen som vil låne noen bøker. Da kommer Nerys med en gang og skriver ned bøkene hun vil ha. Det er nesten skremmende og tenke på..." hun grøsset. " Eh... Tror du kanskje at jeg kunne få møte henne snart?" spurte Lupus og ble mer og mer usikker på om han virkelig ville møte henne." Og, ja, så klart De kan. Bare vent litt, så skal jeg--" begge to kvakk til idet en fugl fløy rett inn i vinduet." Jøsses..." sa hun og kikket forskrekket på vinduet." Ja hvor var jeg...? Jo. Hvis De bare kan vente litt her, så skal jeg finne henne og la dere bli alene på rommet hennes."

Med det gikk hun ut døren og forsvant. Lupus sukket og ga seg til å se seg rundt om i rommet. Det hang noen gamle bilder på veggene som skulle forestille te selskaper og teaterforestillinger. Han tenkte på navnet til jenta; Nerys Lavanya Lachian... Han lurte på om hun visste hva som ventet henne i fremtiden og hva som kom til og skje senere... Han kvakk og rykket til idet døra gikk opp igjen og hun kom inn." Nerys er på rommet sitt nå. Opp trappen og femte dør til venstre." Lupus nikket, reiste seg og gikk ut døra. Han fomlet seg gjennom gangen og fant trappa. Oppe var det like krystallklart som nede. Ikke et eneste støvkorn var å se verken på gulvet eller rundt bilderammene. Han gikk bortover gangen og fant 'den femte døra til venstre'. Nerys Lavanya Lachian stod det på døra. Han banket på og åpnet døra forsiktig og tittet inn. Han kvakk da han så at det var samme jenta han hadde sett nede i gangen med en gang han hadde ankommet stedet. Nerys satt på sengekanten og så ned i gulvet. Det lange, svarte håret hang ned i ansiktet så han ikke kunne se ansiktet. Hun gikk i en mørkegrønn genser og en nokså slitt olabukse." Unnskyld, men er det du som er Nerys?" Jenta så opp og de store, svarte øynene så opp på han. Idet hun så opp slengte hun elegant håret bakover. Hun så opp på han. Det så visst ikke ut som om hun likte det at det var en sjuskete kar som kom inn døra, men hun nikket.