CHAP 4
En vakker gave
Severus så vantro på kroppen som svevde halvannen meter over dørterskelen hans. Han dro kjensel på det rødbrune håret som falt ut mellom sprekkene, men kunne ikke huske hvor han hadde sett det før.
"Hva... Jeg mener … hvem er dette? Herre?"
Voldemort kviskret noen formaninger på ormtunge, og slangene føk vekk fra Lily Evans' kropp, så hun falt ned på terskelen. Severus tok et skritt bakover. Voldemort stirret forventningsfullt på Severus mens han betraktet den bevisstløse unge kvinnen på dørterskelen.
Siden Severus ikke åpnet munnen, var det Voldemort som til slutt brøt stillheten. "Lily Evans, svartspaner. Gikk på Galtvort samtidig som deg."
Severus flyttet blikket fra Lily til Voldemort. "Ikke tro at jeg er misfornøyd med belønningen, men … nøyaktig hva skal jeg med henne?"
Voldemort så på ham med et hevet øyenbryn. "Kommer du ikke på en eneste ting du kan gjøre med henne?"
Severus så rystet på han. "Vel … Hva tenker du på?"
Voldemort sukket oppgitt og så inn i huset bak han. "Hun kan vaske huset ditt? Se på svinestien…" Severus så fornærmet på ham. "Eller hun kan rett og slett bare være et gissel. Du kan kreve løsepenger?" Severus stirret fortsatt rystet på ham. "Bare se på mulighetene og velg en av dem."
"Men herre," fortsatte Severus. "Hun vil skjønne at jeg er en dødseter og varsle ordenen."
"Så utakknemlig du er!" Voldemort eksiverte med et krakk, og etterlot en forvirret Severus som ikke helt forstod hvorfor Mørkets Herre skulle gi ham en vakker kvinne i belønning, og heller ikke hva han skulle gjøre med henne.