Slur gikk nedover gangen, klokken var rundt syv og det var klart for frokost. Tankene hans svirret rundt den siste delen av drømmen han hadde hatt den natten. åh, om det bare kunne vært virkelighet..' tenkte han i det han deisa rett inn i ei rødhåret jente. Han stivnet. "hei, se deg fo.. " "å, hei Severus," sa hun med et smil.

Lilly, den eneste jenta han faktisk så opp til, den eneste jenta han følte han kanskje kunne åpnet seg litt for, den eneste jenta han faktisk ikke hadde hatt noe imot og slippe inn. Det røde lange håret hennes som falt nedover ryggen og over skuldrene hennes som bølger på en sjø. De smaragdgrønne øynene som glimtetnår hun smilte eller lo. Å som han elsket det smilet, den latteren og de øynene.

Hun så på han med et småspørrende blikk. "er det noe galt?" spurte hun forsiktig. "eh.. neida.. bare ikke stå midt i gangen nestegang, grums," stemmen hans var kald, øynene hans var helt sorte og viste absolutt ingen tegn til følelse. Han så øynene hennes blekne litt, men hun beholdt masken. Det var som om noen kuttet hjertet hans i to og lot det blø.

Han så på henne en siste gang og gikk videre til storsalen.

Lilly så etter den sorthårede gutten med et trist bikk. Hun sukket. åh, hvorfor må han alltid kalle meg grums?' tenkte hun. "Hei! Eving!" hørte hun en kjent guttestemme rope. åh! Ikke han igjen..' "hva er det du vil, Potter?" med dette snudde hun seg og så på den høye sorthårede gutten med nøttebrune øyne og de runde brillene.

Jakob så ned på henne med et urolig uttrykk. "Snufsi gjorde deg ikke noe, gjorde han vel?" Jakob flyttet blikket over skulderen hennes. "Nei, faktisk ikke.." hun så på jakob et småirritert blikk. "han heter ikke Snufsi, Snufse, Snufsa eller Snufserus, hanhar faktisk et vandlig navn som alle oss andre,men om du ville ha meg unnskyldt," Lilly snudde seg og gikk samme vei som Slur. åh! At han ikke bare kan la meg være, ok, han er jo snill som bryr seg, det skal han ha. Men ÅH! Er det mulig og være så.. innpåsliten og så dum? Han tar jo aldri et hint!'

Etter frokost gikk Lilly opp på oppholdsrommet. "alright!" hørte hun en kjent stemme rope, det var Jakob. "We're going to Paris, dude!" hørte hun Sirius rope og de to guttene druste håndflatene sammen i en high five. Paris?' tenkte hun og gikk mot oppslagstavla.

" Elevene ved Professorene M. McSnurp og H. Snilehorn UGLE klasser

er herved invitert til et opphold i Paris for nærmere studier av eliksirer

og transfigurasjon. Skolen vil betale for utgifter som hotellrom,

mat/drikke og museums besøk. Utgifter som shopping og andre

festligheter vil havne på egen regning. Jeg og lærerstaben oppfordrer

alle som har mulighet til det om og bli med. Dette vil bli en lærerik tur,

ikke bare for utdanningen, men for dere som individer også. Påmelding

vil leveres til husstyrer.

Rektor

Albus P. W. B. Humlesnurr. "

Lillys ansikt lyste opp i et smil. Hun hadde egentlig alltid ønsket å dra til Paris.

Severus' ansikt lyste også opp litt når han leste lappen på oppslagstavla i Smygards oppholdsrom. Severus kjente en hånd på skulderen sin, han snudde seg fort og så rett inn i de mørkeblå øynene til Evan Rosier. "kult, hæ? Paris og greier! Jeg kan nesten ikke vente, ass! De fine franske jentene og sånn! Woooah!" gliste Evan. Severus så på han med et følelsesløst blikk. jeg håper bare Lilly blir med, jeg.' Tenkte han for seg selv og banet seg vei til en av skinnsofaene. Rosier slang seg ned ved siden av han og la beina på bordet. "har jeg gjort deg noe el no?" spurte han og så på Severus med et halvveis såret blikk. "neida, jeg er bare ikke i humør til å snakke," svarte han og så inn i veggen. "det er'u aldri da!" med dette reiste Rosier seg opp og gikk bort til Narcissa og begynte å snakke med henne.

Severus så bort på dem en liten stund før han gikk opp på sovesalen pakket sekken og gikk ned til den første timen, transfigurasjon.