"Slur, Eving, dere er gruppe en, Potter, Lupus, dere er gruppe to, Svaart!" professor McSnurp stirret på Sirius med kalde, strenge og irriterte øyne. "Hva er det du tror du driver med? Sett ned Slur med en eneste gang!" Lilly så bort på Severus som hang opp ned i lufta etter ankelen med kutten hengende over hodet. Hun snudde hodet mot Sirius å sende han et kjempestygt blikk.
Sirius smekket med staven og Severus datt ned med nesa først. "ouff!" var det eneste som kom ut av han. Severus løftet hodet og så på Sirius med et blikk som kunne drepe. Han kom seg på beina og satte seg på plassen sin som var ved siden av Lilly. Hun så bort på han igjen, denne gangen med et litt unnskyldende blikk. "Er du o.." DUNK! Øynene hennes ble fulle av engstelse. "Severus?"
Severus lå med hodet på pulten noen sekunder før han falt ned på gulvet. Lilly kom seg rundt pulten i løpet av få hundredeler. Hun klappet han på kinnene i et tappert forsøk til å få han til å våkne. 'åh, våkne da! Kom igjen, Severus, våkne!' tenkte hun.
Elever samlet seg rundt dem. Professor McSnurp presset seg mellom noen elever, hun så fullstendig sjokkert ut. "Gi han litt rom! Alle sammen, gi han litt rom, sa jeg!" skrek hun nærmest. Flere av elevene trakk seg unna.
Lilly snudde seg og fikk øye på Jakob og Sirius. Sirius hadde det største gliset om munnen og Jakob så på Lilly med et småondt, halvveis glis som viste litt stolthet. Hun skulte og snudde hodet mot McSnurp som hadde fått liv i Slur. "Professor? Jeg kan ta han med til sykestua så du får fortsatt undervisningen," sa hun og så bekymret på Slur. McSnurp nikket.
"Slipp meg, ok? Jeg klarer meg selv!" Slur så på Lilly med de sorte utolkelige øynene sine. Stemmen hans var like kald og hatsk som den alltid var. "Greit!" sa hun kort og lot han gå på egne bein.
Han fortsatte og se på henne en stund mens de gikk. "Hvorfor hjelper du meg?" spurte han brått. Lilly smilte bare. "Vel, jeg vet faktisk ikke? Kanskje det har noe med at jeg vet det vil plage Jakob? Ikke at jeg tror det er derfor, det er vel heller det at jeg bare vil hjelpe deg," med dette så hun ned i gulvet mens Slur bare fortsatte og stirre på henne.
Etter en liten stund utbrøt han kaldt og irritert: "Så jeg er bare et stakkarslig objekt for å gjøre den dusten sjalu?" Lilly så forbløffe opp på han. "Nei? Selvsagt ikke! Unnskyld meg, men hva tror du om meg egentlig?" stemmen hennes ble litt strengere i løpet av denne setningen. Slur så på henne med et underholdende blikk som forsvant like fort som det kom. "Vil du virkelig vite det?" spurte han lurt.
Lilly stoppet opp. "Ja, jeg vil det," hun la armene i kors. "Hvorfor? Du kommer bare til og bli fornærmet og løpe av gårde uansett," han så overlegent ned på neglene sine. "så du syns jeg er så fæl, ja?" "Nei? Jeg sa ikke at jeg syns du var fæl, gjorde jeg vel?" han gliste nesten. "Hva ellers skal jeg liksom tro?" Lilly svelget og så på han med et utolkelig blikk. "Du må ikke alltid tro der verste om folk, vet du," Han så halvveis dovent på henne. "åh, greit, ikke at jeg bryr meg om hva du syns om meg, men likevel, når du sier det på den måten blir jeg.." begynte hun før hun ble avbrutt av klokka som ringte. "Vi ses senere da, Eving," Med dette begynte han og tusle mot sykestua alene. Lilly ble stående igjen alene å stirre etter han mens de andre elevene fynte gangene.
Slur kom seg aldri på sykestua. Det var noe annet som hadde oppholdt han.
Lilly gikk tilbake til McSnurps klasserom for å hente sakene sine da en kort, lubben, lyshåret gutt fanget oppmerksomheten hennes. "Hei, Lilly," sa han sjenert og så ned i gulvet. "Hei, Petter," svarte hun og smilte til han. "Vet du om noen av de andre tok med seg sake.." Hun ble avbrutt igjen. "Eving!" Den velkjente stemmen hans sang i ørene hennes. Hun snudde seg og det første hun så var det enda mer velkjente gliset til Jakob. "Jeg har sakene dine," bagen hennes hang over skulderen hans. "Å, tusen takk," hun rekk frem hånden for å ta den, men han gav den ikke tilbake. "Hvordan kan ei så lita som du bære så mye?" datt det ut av han. "Det har ikke du noe med. Kan jeg få den?" Hun kjente sinnet stige. Jakob ristet på hodet. "ikke før jeg får et kyss," gan gliste.
Sirius og Remus sukket. "skjønner han ingen ting?" hvisket de i munnen på hverandre. En.. To.. Tre.. Fire.. ned tellingen hjalp ikke, Lilly begynte og koke. "så viktig er det ikke at jeg gidder og kysse deg, Potter," sa hun med sammen bitte tenner. Hun snudde på helen og gikk arrogant vekk.