Adam hadde nettop besvimt ved synet av Jorden. Ikke særlig overraskende for Doktoren, for han ville også ha besvimt første gang han så Jorda oppefra, hvis han ikke hadde hatt sitt lunge-nødsystem. Men Rose var derimot mer overrasket og ikke særlig imponert over sin venns nylig viste pinglete oppførsel. Doktoren var unntaket. Men han lurte likevel på om dette fortsatt ville gjaldt hvis hun viste hvordan han følte seg akkurat nå. Han angret skikkelig på den ekstra store smoothie-greia. Hvorfor kunne ikke TARDIS-en finne et spennende eventyr i en kafé eller et bibliotek? Da kunne han bare svanse vekk på do, uten at Rose ville visst noe om det. I tillegg visste han ikke hvor doen var i denne dumme kjempe-sattelitten. I hvert fall ville det bare være noen timer, før de ville dra. "Det går nok bra", tenkte han. Og det var riktig. Untatt den enkle fengslingen med støthandjern, men det var blitt del av opplevelsen hittil.