GODT NYTTÅR!!
Ja, her er enda et nytt kapittel.. Hadde egentlig ikke planlagt at det skulle komme allerede i dag, men jeg hadde ingenting annet å gjøre..
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting fra denne historien..
Fønikstårer av Child of the new Dawn
Meninger Løper Løpsk
Fraskrivelse: Eier ikke, så ikke saksøk
Humlesnurr gikk tilbake til peisen, kastet in en håndfull grønt pulver, og ropte "Galtvort!"
Da han gikk ut av peisen, og børstet asken av kappen, var det første Humlesnurr merket at han ikke var alene på kontoret sitt.
Ingen andre enn husnissen Noldus satt på en stol foran skrivebordet hans, og dinglet med beina.
Nissen så opp det øyeblikket Humlesnurr kom inn, og akte seg ut av stolen for å bukke lavt, mens den ene hånden forsiktig hold på plass tårnet med hatter som frk. Grang hadde strikket.
"Mester Humlesnurr, Sir. Jeg håper jeg ikke forstyrrer Demses, Sir." Sa han.
"Ikke i det hele tatt Noldus. Hva kan jeg gjøre for deg?"
"Jeg vil snakke om Harry Potter, Sir."
'Vil ikke alle det i dag' tenkte Humlesnurr.
"Ja?"
"Noldus tenker Harry Potter trenger litt hjelp, Sir."
Humlesnurr kjente at hjertet begynte å banke fortere. Ved hjelp av all treningen han hadde hatt for å ikke vise følelsene sine spurte han "Med hva da, Noldus?"
"Hva snille Harry Potter gjorde med kontoret Demses er veldig slemt, og Noldus tenker snille Harry Potter trenger litt av den der 'sovedrikken'."
Humlesnurr kunne ikke la vær å smile litt "Drømmeløs søvn eliksiren?"
Noldus klappet hendene sammen i opphisselse og nikket "Det er den, Mester Humlesnurr!"
Smilet falmet like fort som det hadde kommet, "Hvorfor trenger Harry den eliksiren?"
Det ville åpenbart hjelpe Harry å stoppe syn fra Voldemort, men den var kjent får å være vanedannende, og Harry måtte lære å stenge sinnet sitt uansett.
Noldus så litt deprimert ut da ørene hans falt "Snille Harry Potter har alltid stygge drømmer" sa han trist "selv om de ikke er om, han… han jamrer alltid i søvne."
'Åh Harry… det forklarer hvordan temperamentet hans vokste… Vel delvis, resten er min skyld."
"Så, du tror denne eliksiren vil hjelpe?" spurte Humlesnurr mer for å få seg selv til å slutte å tenke enn nysgjerrighet.
Nissen satte seg opp stolt og sa "Ja, Mester Humlesnurr, Sir. De andre tenker også at snille Harry Potter trenger mer husnissemat og at han er altfor tynn."
"Så, soveeliksir og mer mat, noe mer?"
Nissen så litt ned, som om han skammet seg.
"Noldus?" dyttet Humlesnurr etter ett par minutter med stillhet.
Nissen så opp igjen og sa "Jeg mener ikke å være respektløs Mester Humlesnurr, Sir, Men Noldus tenker at å sende Harry Potter tilbake til slemme gomper ikke er en god ide."
'Åh kjære vene, kritisert av husnisser'
"Veldig forståelig Noldus, hva vil du foreslå?"
Nissen så ut til å bli litt oppmuntret av det og sa, "Å sende snille Harry Potter til Vilminken hans ville gjøre snille Harry Potter glad. Det er en god sjanse for at snille Harry Potter kan få fly på sopelimen som slemme Uffert tok vekk."
"Ja… Det ville gjøre Harry glad…"
Det ville også gjøre slik at beskyttelsen rundt huset til Dumlingene kollapset, og gjorde alle årene Harry led der meningsløse..
Han sukket og så ned på husnissen gjennom halvmånebrillene som satt på enden av nesa hans.
"Om litt tid, tror jeg, kan Harry dra til huset til Wiltersene."
Husnissen bukket igjen. "Takk for at du snakket med meg, Mester Humlesnurr, Sir."
Han forsvant med et høyt smell.
Humlesnurr sukket og satte seg ned i stolen sin mens han strøk Vulcan da han landet på skulderen hans. "Hva skal du gjøre med oppførselen til hr. Potter, Humlesnurr?"
Humlesnurr kikket overrasket opp og gjenkjente stemmen til et av portrettene langs veggene.
De lot ikke som de sov i dag, alle så våkent på Humlesnurr. Ett minutt så humlesnurr blankt på dem, før han kom på hva de snakket om.
"Jeg er ikke sikker"
"Ingen elever har noen gang gjort noe som det" sa et av portrettene overlegent.
"Ingen elever har noen gang vært gjennom halvparten av det han har." Sa Humlesnurr stille.
Noen få av portrettene nikket morskt, mens noen andre rynket pannen.
"Du må være streng med ham, Humlesnurr" sa det overlegne portrettet.
"Hva skal jeg si? Han har nettopp mistet den eneste familien han hadde, og jeg har løyet til ham. Han har ingen grunn til å høre på meg etter det."
Portrettet snøftet "Ja, han har lidd, og vi har alle den største respekt for hr. Potter." Han stoppet der da de fleste portrettene nikket. "Men du kan ikke la ham fly rundt som det."
"Jeg vet ikke hva dere alle forventer at jeg sier til ham. Han har ingen grunn til å høre eller bry seg om hva jeg sier om ting som ikke er skolerelaterte emner."
"Hva får deg til å tro at han aldri vil høre på deg igjen?"
Når jeg ser rundt, ser jeg at det er Finius som snakker.
"Hva mener du med det Finius?"
"Potter," sa han mens han dro ut hvert eneste ord "uansett hvor irritert han er, vil stole på din dømmekraft."
"Hvorfor sier du det?" spurte Humlesnurr og lurte på når Finius hadde vært i en situasjon til å få vite en slik ting.
Han sukket og lente seg mot rammen og sa, "Potter hørte på deg om ikke å dra fra Grimold plass. Han var ikke glad for kortheten i meldingen, men han gjorde som han ble fortalt, for en gangs skyld."
Det var litt beroligende, men ikke nok til å tilfredsstille Humlesnurrs bekymringer.
"Vet du Humlesnurr," fortsatte Finius, "du burde slutte å bekymre deg sånn for tenåringer, ellers kommer du til å begynne å tenke og klage som en."
Før Humlesnurr kunne si noe hadde Finius gått ut av portrettet sitt.
Finius hadde ikke vært den samme etter at Sirius døde, men det gjorde han ikke mindre uutholdelig til tider.
'Kanskje jeg tilbringer for mye tid med tenåringer'
Han la hodet i hendene sine igjen.
"Nok en gang er det ingen som spør meg om MIN mening om emnet."
Han kvalte et stønn mens han løftet hodet og så over på valghatten.
"Har du noe å tilføye?"
"Faktisk har jeg et par ting å si."
"Som…?" spurte Humlesnurr møysommelig.
Å bli kritisert av husnisser, portretter og en gammel hat gjorde at han fikk hodepine, og la oss ikke glemme at han fortsatt måtte snakke med eliksirlæreren sin.
Det banket på døren.
'Når man snakker om djevelen.'
Han snudde seg mot valghatten og sa stille "Jeg er redd diskusjonen vår må vente til senere."
Valghatten knurret, men Humlesnurr ignorerte den. Den var tross alt evigvarende, den kunne vente litt lengre til å si dens mening.
Døren åpnet seg, og inn kom Severus Slur.
'Sett i gang'
Hvis jeg har gjort noen grammatiske feil, eller det er noe som ikke gi mening, si ifra, så skal jeg prøve å fikse det.
Review-svar:
Violin: Jeg hadde heller ikke noe å gjøre på nyttårsaften, så derfor oppdaterte jeg historien.. hehe..
Godt nyttår til deg også..
Maybe Me: Work, ikke working, men takk.. Skal prøve å oppdatere oftere.. Har jo oversatt t.o.m. kapittel 22..
Takk for reviewene.. Jeg skal prøve å oppdatere ofte, men jeg begynner på skolen igjen imorgen, og vi får ikke terminkarakterene for første terming før i midten av jenuar, så jeg må prøve å få til en siste innspurt.. Jeg holder jo også på med å oversette 2 andre historier som jeg skal prøve å legge ut snart, og kanskje 3 til snart, i tillegg til at jeg holder på med en egen historie..
