Ja, her det et nytt kapittel...
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting.. Jeg bare oversetter.
Fønikstårer av Child of the new Dawn
Fraskrivelse: Eier ikke, ikke saksøk.
Severus kom inn med sin vanlige mine av selvsikkerhet og forakt. Med et respektabelt nikk mot Humlesnurr slengte han seg ned i en stol og sa, "Rektor, fru Wiltersen leverte kanskje meldingen min?"
"Ja, Severus. Hva kan jeg gjøre for deg?"
Et altfor kjent hånflir fant veien til ansiktet til Severus da han sa, "'Ulykken' i departementet har gjort Mørkets herre rastløs. Han forventet ikke at ting skulle gå så galt. Med Malfang i Azkaban er kildene mine begrenset, men jeg vet helt sikkert at Mørkets herre vil gjøre et trekk til, for å gjenforsikre seg om dødseternes kompetanse. Jeg selv er blitt beordret til å rapportere alle svakhetene i Galtvorts forsvar. Han er fast bestemt på å skape panikk i departementets rekker."
Humlesnurr nikket sakte mens han lot informasjonen synke inn. "Jeg visste at Tom ville gjøre noe slikt. Vår beste sjanse er å prøve å advare departementet."
Severus snøftet stille, tydeligvis med liten tro på denne planen, men han kommenterte ikke.
Humlesnurr tok denne muligheten til å få et godt blikk på eliksirmesteren. Severus hadde mørke sirkler under øynene og så blekere ut enn vanlig, men, det var ikke det som holdt oppmerksomheten hans. Det som gjorde det var et glimt i øyet hans.
"Noe annet å rapportere, Severus?"
"Ja," sa han sakte, som om han smakte på hvert eneste ord, "Bellatrix DeMons sa noe svært spesielt om 'ulykken' i departementet."
Han stoppet der for å nyte øyeblikket, så fortsatte han, "Herr Potter prøvde tydeligvis martyriusforbannelsen på henne."
Verden selv hadde stoppet.
Humlesnurr flyttet øynene fort bort fra Severus' ansikt.
Luften gjorde seg om til gift.
Han kunne ikke gjøre noe mens en scene spilte seg i minnet hans: 'Harry stirret hatefullt på DeMons og ropte 'martyrio'…. All lidelsen han hadde vært gjennom hadde påvirk - vent….
Han så tilbake på Severus, ansiktet la seg tilbake i den innøvde masken, og han spurte, "Forsøkte? Han fullførte ikke forbannelsen?"
Mens han rynket pannen litt i skuffelse, nikket Severus.
Verden startet igjen, og han fikk luft ned i lungene.
'Harry har ikke gitt etter til mørket. Han har ikke fulgt den samme veien som Tom Venster gjorde. Han kunne ikke glede seg over lidelsen til kvinnen som nettopp hadde drept gudfaren hans, hans eneste levende familie.'
'Men, glem ikke,' sa en fæl stemme bak i hodet hans, 'han vet også om spådommen'
Mens han ignorerte den, tvang han seg tilbake til virkeligheten
Severus så på ham som om han prøve å lese tankene hans, selv om han visste at han ikke kunne det.
"Ja, Severus?"
"Hva skal straffe til Potter bli?" spurte han barskt.
"Jeg vil bestemme meg på det emnet selv når jeg har snakket med Harry ved begynnelsen av neste termin." 'Eller når han begynner å snakke med meg.'
Slur glodde olmt på Humlesnurr og hisset "Så du vil ikke gjøre noe da?"
"Jeg fortalte deg nettopp-"
"Du skal snakke med gutten!! Han kastet en utilgivelig, og alt du skal gjøre er å SNAKKE med han om det??"
"Jeg sa ikke at det vil bli alt jeg gjør, men ja, jeg skal snakke med Harry om det emnet, og jeg vil fortelle ham om ditt syn på saken." Sa Humlesnurr og lot sinne høres i stemmen hans mens han gav Severus 'rektorblikket' sitt.
Severus satt der og dampet.
Øynene hans fortalte ham at hans verste frykt om han var blitt bevist.
Så får det være sånn.
Humlesnurr var fortsatt sjef for ordenen og rektor, til tross for hva Wiltersene, portrettene og valghatten trodde.
Han var ikke i humør til å bli fortalt at han ble for glad i en elev, hvor sant det enn var.
Severus var immun mot slike følelser så det ut til. Han hadde brukt de siste få årene for å forvisse seg om det.
Men Humlesnurr hadde vært sånn selv en gang, helt til en mørkhåret gutt kom til Galtvort og viste han hvordan livet kunne være uten masker. Hvordan latter og spenning og kjærlighet kom med smerten. Hvordan en person, uten å bli spurt eller fortalt, kunne gi opp alt for livene til andre, og fortsatt nyte sitt eget. Han følte hjertet sitt åpne seg til dette barnet, og knuses når smerten overkom ham og han ikke lenger elsket livet.
Han nektet å la Harry gi opp. Han var en frelser, og ikke bare i trollmannsverdenen.
Severus kunne ikke forstå hvor kostbar Harry var.
(A/N ok det var veldig sappy (hvordan sier man det på norsk?). Unnskyld. Vi fortsetter)
"Var det noe mer, Severus?" spurte Humlesnurr mens han tvang stemmen til å være rolig.
"Nei, rektor."
"Til neste møte da." sa Humlesnurr med et avskjedigende nikk.
Severus reiste seg og gikk, uten et ord.
Når døren lukket seg lot Humlesnurr hodet hvile i hendene og slapp ut det sukket han hadde holdt igjen.
"Kan jeg nå få si hva JEG mener?" sa valghatten grettent.
Humlesnurr hadde lyst til å be hatten gå og henge seg, men han ble avbrutt.
KRASJ!
Humlesnurr så opp overrasket da Gnav kom krasjende inn gjennom døra mens han holdt en rusten kjele, som, hvis han husket rett, tilhørte Nask.
(A/N dette er for HermioneGreen)
Hva i all verden er det du gjør, Gnav?" spurte Humlesnurr mens han prøvde å la være å sprute ut i hysterisk latter siden nervene hans var på kanten.
Gnav så ned i sjokk. Han hadde tydeligvis glemt hvor rektors kontor var.
"Mine unnskyldninger, deres rektorhet, sir," sa han i en sleip stemme, "Jeg tester bare styrken på dørene, sir."
Han så tilbake på den ødelagte døra og sa rolig "Deres rektorhet burde skaffe Dem en sterkere dør, sir."
Plutselig hørte de begge den tydelige stemmen til Nask rope "GNAV!!!"
Gnav føyk kaklende ut av kontoret til Humlesnurr.
Humlesnurr så etter ham i sjokk. Ikke bare hadde han blitt kjeftet på av Wiltersene, portrettene og valghatten (som han ikke engang hadde fått snakket med enda), men nå hadde han fått kjeft fra et spøkelse som sa at han måtte få en sterkere dør når han ødela den!!
Han trakk pusten dypt et par gange for å roe seg ned før han sa, "OK valghatt, hva var det du ville føye til?"
"Vel, først og fremst burde du få deg en sterkere dør…."
Ja, jeg vet jeg har sagt at jeg ikke gidder å skrive De/Dem og alt det der, men husnissene og Gnav (iallefall når han snakker med Humlesnurr) kommer til å snakke sånn.. Men ikke de andre..
Reviewsvar:
Violin: Som vanlig, takk.. (Dumme som ikke lar det være smileyer i når jeg skriver her)
Jeg er helt enig i at det er vanskelig å stå opp.. Hold nesten på å sovne i fransktimen i dag når vi så film ('La Haine')
Håper du liker historien-)
Ja.. Jeg skulle egentlig ha sovet nå, men jeg får bare legge meg når jeg har oppdatert.. Hehe.. Klarte ikke å la være..
Skal prøve å få opp kapittel 6 om noen dager (eller kanskje allerede i morgen)..
