Jeeij.. Endelig kommer det et nytt kapittel... Det ble litt for seint i går, så jeg sendte det bare på mail til meg selv og fikset det på skolen i dag.. Har ca 5 minutter igjen av friminuttet, så jeg får ikke skrevet så mye.. (på reviewsvarene ig her)..
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting, verken karakterene, historien.. etc..
Fønikstårer av Child of the new Dawn
Valghatten Får Sagt Sitt Fraskrivelse: Eier ikke, ikke saksøk
"Vel, først og fremst burde du få deg en ny dør.." konstaterte valghatten.
Mens han gjorde sitt beste for å ignorere den kommentaren, tok Humlesnurr fram tryllestaven sin og reparerte døren med vift med håndleddet.
"Greit, døren er fikset, og mange har allerede kommentert det siste året, så hva har du å tilføye?" spurte Humlesnurr grettent.
"Vel, først skal jeg lære deg noen manerer."
"HV-!" Humlesnurr stoppet seg selv fra å rope og sa gjennom sammenbitte tenner, "Jeg beklager, vær så snill og fortsett."
Hatten nikket vitende "Problemet med folk i dag er det at de må kategorisere alt de ser. Denne personen er som ditt, denne personen er som datt, de legger aldri til detaljene. Det er også ditt problem."
Humlesnurr ventet, men hatten sa ikke noe mer. "Hva har dette å gjøre med Harry?"
Hatten sukket irritert og sa, "Folk som herr Potter kan ikke bli kategorisert som det."
"Hva vet du om han?" spurte Humlesnurr ivrig.
'Hvis hatten hadde visst hvordan Harry kom til å reagere, hvorfor hadde den ikke sagt noe?'
Valghatten satte seg oppe stolt og sa, "Jeg har sortert hver eneste heks og trollmann som har gått her på skolen de siste tusen årene. Jeg sorterte til og med deg. Når en person blir sortert, leser jeg den rene magien i dem."
Humlesnurr nikket sakte. Han visste at hver eneste heks og trollmann hadde en ball med ren magi inni seg. Inni ballen hold de spesielle evnene og kvalitetene til hver person til. Som en merkelapp, på en måte, kunne ballen fortelle deg ønskene til magien som var festet til personen. (Med andre ord, magien gir hver person evnen til å utmerke seg i noe, som med Nilus i urtologi).
"Jeg kan også," fortsatte hatten, "se følelsene i hjertene deres og hva de ville gjort i visse situasjoner."
"Så," sa Humlesnurr "du sorterer etter en persons magiske talent og gjerninger gjennom hjertene deres?"
"Ja," sa valghatten fortsettende, "nå begynner det å ligne noe. Tilbake til herr Potter. Da Harry satte meg på så jeg hvordan, i tider med fare, han ville komme sine venner til hjelp, og at han allerede ville vise sin verdt i trollmannsverdenen. Dette ledet meg i retningen mot Smygard og Griffing. Men dog, på hans insistering, plasserte jeg ham i Griffing. Som deretter viser, som du engang sa, at det er valgene som viser hvem en er. Harrys ball med magi, merket jeg, svulmet litt opp når avgjørelsen ble lagd, uheldigvis var jeg ute av stand til å se hvorfor, fordi jeg ble tatt av hodet hans."
Humlesnurr nikket og så ned på skrivebordet sitt, uten egentlig å se det. 'Så Harry så hvor mye trollmannsverdenen så opp til ham, og etter år med likegyldighet ville han, så klart mer til seg selv enn andre, bevise at han hørte hjemme i denne nye verdenen. Men hvorfor ville magien hans svulme opp? Det gir ingen mening. En heks eller trollmanns magiske ball ville ikke endre seg etter fødselen. Magien selv er bare der og tillater magibrukeren å tappe, ubevisst, magien til hans eller hennes tryllestav. Mengden ren magi avhenger av personens styrke.'
(A/N OK, hvis jeg mistet noen, ikke føl deg dårlig, jeg skal prøve å gjøre dette enklere nede på A/N-en nede på slutten av kapittelet.)
Han så opp på valghatten og sa, "Jeg forstår det fortsatt ikke."
Hatten nikket, "Vel, det gjorde ikke jeg heller, så jeg gjemte det bak i sinnet mitt, men en dag, ett år senere, puttet herr Potter meg på igjen. Mens han ventet på å få snakke med deg tok han meg på og spurte om han hadde blitt plassert i riktig hus. Jeg så gjennom magien hans igjen, og oppdaget at den rene magien hans hadde vokst veldig, men Harry selv hadde sett noen ting, fæle ting, så tankemønstret hans hadde endret seg litt.
Hans kjærlighet til herr Wiltersen og frøken Grang eksisterte veldig sterkt. Også var det en ny frykt. Det var gjemt langt bak i sinnet hans, og jeg måtte dra med all min makt for å se hva det var. Harry har en forståelse av Mørkets herre. Han vet også at de er veldig like. Han frykter det også. Han er redd for å bli som Mørkets herre, redd for at han kanskje kan skade de andre elevene uten å vite det. Hans hambuse blir en desperant for å representere frykten hans i en virkelig og farlig form. Hans største frykt er å falle i deres hender. Da jeg fortalte ham at jeg fortsatt stod med min avgjørelse, ble frykten dyttet tilbake, helt til jeg minte ham på at han fortsatt hadde egenskapene til en Smygarding. Magien svulmet opp igjen og tvang meg ut av sinnet hans."
Humlesnurr nikket. 'Harry var redd for at han også skulle falle inn i mørket, men jeg kan ikke bestemme meg om det er en god ting eller ikke.'
Humlesnurr så opp på valghatten og spurte, "Hva har det å gjøre med å kategorisere folk?"
Hatten rynket pannen (hvis den kan det) "Som lederen for den lyse siden kan du være ganske dum. Harry har forandret seg. Han er ikke lenger den førsteklassingen som en gang kom hit. Han er nesten en voksen fysisk, og mentalt er han langt foran sine likemenn. Mennesker forandres over tid, og følelsene deres kan ikke forutsis. Du kan ikke alltid anta at noen vil ta fatt på problemene sine på samme måte. Du kan ikke sammenlignes med Harry akkurat nå. Heller ikke jeg, siden jeg er en hatt.
Så siden jeg vet spørsmålet ditt pga det dumme ansiktsuttrykket vil jeg bare si: Harry har hatt deg og Svaart å lene seg på. Uten din støtte vaklet han litt. Normalt ville han ha vært i orden, og forstått grunnene dine senere, men han kunne ikke lene seg mer på Svaart.
Svaart satt fast i sitt hjem og var en ettersøkt kriminell, så han kunne ikke ha gitt den støtten Harry trengte. Så gutten led i stillhet, en lekse lært til ham av de der gompene. Separasjonen gjorde Svaart mer dyrebar for Harry. Etter hans død føler Harry seg mer alene enn noen av oss kan forestille seg. Alt det i tillegg til spådommer er nok til å få hvem som helst til å reagere som Harry gjorde."
Tårer falt som tvillingminivannfall. Humlesnurr klarte å spørre gråtkvalt, "Hva kan jeg gjøre for å hjelpe ham? Han har ingen grunn til å stole på meg noe mer."
Hatten, for en gangs skyld, hadde ikke noen spydige kommentarer å komme med, "Ett menneskehjerte er en skjør ting… men Harry kommer ikke til å klare seg uten det. Gi ham tid til å sørge, for det er en smertefull ting du må gjøre. Harry har lært å sette opp en vegg på et spesielt punkt om å snakke om følelsene hans, dette er ganske likt de følelsesmaskene dine. Han lider etter turneringen og det å miste Svaart.
Du må snakke med ham om begge deler, uansett hvor smertefullt det vil bli. Du klarte å få ham til å vise raseriet sitt, men sorgen er en annen historie. Det vil være smertefullt, og Harry vil ikke snakke med deg etter det som har skjedd det siste året … men du er den eneste som har den fjerneste anelse om smerten han føler. Varulven, Lupus, var for nær Sirius for Harry å snakke med nå, men etter hvert vil han også bli trengt for sin egen skyld … Ikke dårlige råd fra en hatt, eller hva?" avlutten valghatten med trist stemme.
"Nei," sa Humlesnurr gråtkvalt, "Jeg skal prøve å gjøre det litt oftere."
"Så lenge du ikke avbryter planleggingen av sangen min så." sa hatten overlegent og falt stille.
Humlesnurr la hodet i hendene sine. Han var stille i noen lange minutter. Vulcan fløy bort til ham og la hodet på skulderen hans hvor han sang noen toner for å berolige mesteren sin.
Humlesnurr strøk fuglens fjærdrakt før han sukket. Han strakte seg etter en penn og tok en bit pergament, og skrev: Kjære Harry,
A/N ok, kanskje litt forvirrende.
Den magiske ballen inne en heks eller trollmann hjelper dem å fokusere magien gjennom en tryllestav. Magien kommer fra heksen eller trollmannen selv. Det er et område med konsentrert magi som er større i sterkere hekser eller trollmenn.
Valghatten kan lese de beste evnene i en magisk ball, det er hva en heks eller trollmann er best i. Eksemplene ville være: å være god i eliksirer, eller best i formler. Valghatten ser også på hva hjertets valg ville være: ville noen krige, eller stikke av? Valghatten bestemmer hvilket hus man blir plassert i basert på denne informasjonen.
Reviewsvar:
Maybe Me: Takk.. Håper du liker dette kapitlet også..
Ingvild): Her er det..
Violin: Det er veldig irriterende at det ikke går an å ha smileyer i historiene.. Vi har en slags framføring i norsken i dag som er veldig kjedelig ¤Gjesp¤.. Huff.. Jeg klarte faktisk å sovne før halv ett natt til onsdag, men jeg våknet i halv fire-tida å trodde jeg hadde forsovet meg.. Jaja.. Det er bra du skriver så mange review til meg.. Har noe å se fram til etter hvert kapittel..
Takk for reviewene.. Det er fint å vite at folk orker å lese historien som jeg oversetter..Vet ikke om jeg hadde orket å fortsette å legge ut kapitler til denne hvis jeg ikke hadde fått reviewer.. De gjør det verdt det.. hehe... Nå babler jeg bare...
Må nok stoppe her.. Læreren kommer...
Neste kapittel kommer i morgen (?)
