Hei... Beklager at jeg ikke oppdaterte i helga, men jeg fikk ikke tid til det.. På lørdag fikk jeg bare være ca en halv time på dataen, og på søndag var jeg på et møte å masse annet. Jaja.. Her er det iallefall..
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting i denne historien.
Fønikstårer av Child of the new Dawn
Å Ha En Prat Med Luna
Fraskrivelse: Eier ikke, ikke saksøk.
Kjære Harry.
Jeg skriver til deg i samsvar med Sirius' testamente. Han skrev dette brevet, som er inkludert, til deg. Etter vår 'diskusjon' tror jeg du, med all rett, fortsatt er sint og opprørt med meg, men jeg ber deg om å lese og svare på dette brevet. Det vil glede deg, håper jeg, å vite at ditt besøk i Hekkveien vil bli mye kortere enn i fjor. Du, så klart, vet grunnen til at du må være der hvert år, og vi må vente til beskyttelsen har blitt sterkere av din tilstedeværelse. Ditt mål etterpå vil være Galtvort, i det minste for en liten stund. I løpet av den tiden håper jeg du er villig til å lære noen nye ferdigheter som vil hjelpe deg mot dødsetere og Voldemort. Du og jeg må snakke om noen få ting. Jeg ber det om ikke å klandre deg selv for Sirius' død og å prøve å huske noen av tingene jeg fortalte deg. Også, det vil kanskje more deg å snakke med Noldus når du er på Galtvort. Han har noen ideer for deg.
Albus Humlesnurr.
Humlesnurr la pennen ned og leste gjennom brevet sitt. Det sa ikke halvparten av det han ville, men han følte det ville være best å se hvordan Harry svarte på dette og snakke med han ansikt til ansikt.
Trett knøt han brevet fast til leggen til Vulcan og førte ham over til vinduet. Mens han så på at føniksen lettet halv-lengtet han etter et bekymringløst øyeblikk. Han snudde seg og gikk til sengs, hvor han strakte seg etter drømmeløs søvn eliksiren før han lukket øynene.
Humlesnurr våknet på morgenen av lette fortsettende slag på vinduet. Han kom seg sakte opp, gikk til vinduet og lot uglen fly inn med et brev knyttet til beinet dens. Han rullet det ut og leste:
Albus.
Jeg hater å plage deg med noe som dette, men Krynkel har prøvd å skade bukknebb igjen. Jeg har noen nyheter å rapportere uansett, så jeg tar ham med meg. Jeg håper dette ikke vil være et problem, men det må være en plass på Galtvort han kan være.
Remus Lupus.
Han bare nikket til uglen, så den kunne lette, mens han rynket pannen. Han måtte ha et ord med Remus uansett, etter det valghatten hadde sagt. Kanskje Remus ville ha en bedre ide for å hjelpe Harry. (Dette er for HoshiHikari4ever)
Humlesnurr sukket mens han kledde på seg og gikk ned i storsalen for å spise frokost. (A/N Jeg kan ikke huske om det er der de spiser eller ikke)
Tilbake på kontoret sitt ventet Humlesnurr nervøst på at Remus skulle komme.
"Varulven er på vei sammen med den triste unnskyldningen for en husnisse." sa Finius.
Humlesnurr skvatt litt, før han fattet hva Finius mente, og nikket til ham.
"Takk, Finius."
"Etter min mening skulle den husnissen ha blitt slått ned for lenge siden-"
"TAKK, Finius."
"Jeg mener, med den evinnelige mumlingen og alt-"
"FINIUS"
Noe banket på døren.
"Kom inn." ropte Humlesnurr mens han prøvde å kontrollere følelsene sine så han ikke glefset til noen.
Remus kom inn i rommet etterfulgt av Krynkel som skulte rundt i rommet, men var åpenbart opptatt med å huske alt som var der inne.
"Rektor." sa Remus og hilste formelt på Humlesnurr, han hadde tydeligvis ikke glemt deres siste samtale.
"Remus" sa Humlesnurr og hilste på ham med den samme formelle tonen.
Han så ned på husnissen og sa "Krynkel, jeg vil at du skal med husnissen Noldus og vente der han fører deg, forstått?"
Krynkel så rundt og ignorerte ham mens han sa ting mumlende i en hes stemme. "Gal, gammel trollmann prøver å fortelle Krynkel hva han skal gjøre. Varulv beordrer Krynkel til å forlate sin elskede frue når Krynkel bare prøvde å bli kvitt det skitne udyret."
"KRYNKEL!" halvropte Humlesnurr, nervene allerede på høykant.
Husnissen ble stille, og Humlesnurr kalte på Noldus.
"Ja, Professor Humlesnurr, Sir?"
"Noldus, jeg vil at du skal ta Krynkel med deg til fangekjelleren."
"Ja, Professor Humlesnurr, Sir." Noldus og Krynkel forsvant med et høyt krakk. (A/N ikke vær redd, de vil komme tilbake, hehe)
"Nå Remus, du hadde noe å rapportere?" spurte Humlesnurr mens han vente seg tilbake mot Remus, øynene fulle av bekymring.
Remus hadde poser under øynene og så litt tynn ut. Stemmen hans var litt hes, noe som minte ham på at fullmånen hadde vært ganske nettopp, "Beklager å måtte bry deg med Krynkel, Albus, men ordenen kunne bare ikke holde øye med ham hele tiden."
"Jeg forstår, Remus. Jeg skal finne en plass å ha ham her, helt til vi kan finne ut hva vi skal gjøre med ham." fortalte Humlesnurr ham beroligende.
Remus nikket og fortsatte, "Vel, noe av det jeg har funnet ut er at en stor varulv-flokk ble kontaktet av Voldemort. Så langt har noen påstått å være nøytrale, men majoriteten er usikker på hvilken side de skal velge."
Humlesnurr nikket og rynket pannen mens han tenkte. 'Det best valget her er å sende Remus som en representant for den lyse siden. Dette ville også mene at spørsmål om Harry, som jeg må spørre, må bli spurt nå.'
"Remus, jeg vil at du skal gå til denne flokken som vår representant. Men dog, det er noe jeg må diskutere med deg før du drar."
Remus nikket, "Hva som helst, rektor."
"Hva tror du Harry trenger?"
Remus blunket overrasket av det og svarte langsomt, "Harry trenger … å fortelle noen om følelsene sine" (A/N eh skrullete, beklager, det er seint)
"Bare følelsene sine?"
"Det er en start."
"Ja, men hvordan få han til å si så mye?"
Remus smilte humørløst "For en rektor forstår du ikke tenåringer så godt."
"Ikke engang begynn der."
Remus klukklo "Et par dårlige dager?"
"Du har ingen anelse."
"Jeg kan tenke meg … snakk med ham, Albus. Harry trenger å fortelle noen hvor forferdelig han føler seg. Skyldfølelsen vil forsvinne litt, og han vil klare å begynne å stole på deg igjen."
Humlesnurr følte et jag av håp "Tror du han vil?"
Remus smilte stolt, "Harry, skjønt veldig deprimert, vil aldri gå over til svartesida. Ikke etter alt som har skjedd med han pga Voldemort. Han stolte bare mer på Sirius enn på deg. Han er bare overveldet av sorg nå, snakke med han og etter det, gi ham litt rom."
Humlesnurr nikket, håpet spredte seg fortsatt gjennom han.
"Du burde også snakke med ham, Remus. Du er tross alt vergen hans, og du kjente Sirius best."
"Jeg skal, men jeg tror fortsatt at du burde snakke med ham først og gi ham litt tid. Etter det skal jeg sjekke om han vil snakke om Sirius."
"Det er greit, men du kommer deg ikke unna dette."
Remus smilte, "Er han virkelig så ille?"
"Nei, men jeg vet om torturkamre som ville vært hyggeligere å tilbringe en ettermiddag i enn å måtte se Harry lide så mye."
Remus sa ingenting.
Det ble en lang pause.
"Han så virkelig opp til deg. Du var den med alle svarene, den som kunne tenke opp en plan for å redde dagen. Den personen han strebet etter." sa Remus stille. "Du vet ikke hvordan å ikke snakke med ham et år virket på ham."
"Hvorfor hjalp ikke du ham, da?!?" utbrøt Humlesnurr.
"For en varulv viser det å ikke involvere seg med noen at du bryr deg om dem. Jeg vil hjelpe Harry, jeg vil det virkelig, jeg vil bare ikke erstatte Sirius. Jeg kan ikke konkurrere med Sirius' minne. Og, jeg er redd for at Harry skal bli såret igjen hvis jeg dør."
"Hvorfor tror du jeg har en bedre sjanse med Harry?"
"Han kjenner deg. Jeg var læreren hans og fikk aldri sjansen til å føye noe til det. Du har vokst fra en lærer til en på-en-måte-verge for ham. Når smerten etter Sirius' død minker kan jeg snakke med ham om Sirius' liv. Til da, er du den med best sjanse til å snakke med ham."
"Jeg vet ikke hva jeg skal si til ham."
"Det vil komme." En klokke ringte tre ganger i bakgrunnen. "Jeg burde gå hvis jeg skal komme meg til varulvflokken før det blir mørkt."
Remus sto opp og nikket et farvel. Døren ble lukket.
Humlesnurr forble stille og så bare ut i rommet.
"Tilbake til emnet om det forferdelige vesenet …" begynte Finius.
Reviewsvar:
Violin: Gratulerer med dagen (når den enn var). Jeg måtte bare uttrykke min frykt for at ingen gadd å lese denne historien.. Det er jo kjempebra at du gjør det.. Gleder meg alltid til å få et review fra deg.. Jeg har inen anelse om hvor du kommer fra.. Er kjempedårlig å gjette dialekter... Selv er jeg fra Tromsø, så jeg bruker 'dem' litt mer enn 'de' når jeg skriver (kan ikke noe for det, det høres helt latterlig ut for meg når det står 'de' der jeg sier 'dem'.. Takk for rettelsen i fransken min.. Er ikke særlig god i det enda, har ikke lært så mye om å si hvor jeg kommer fra, så jeg skrev bare det jeg trodde det var.. Første gang jeg leste en historie der de kalte Sirius for Siri begynte jeg å le.. Det hadde vært så morsomt hvis noen hadde oversatt en sånn historie til norsk... haha..
Maybe Me: Ja, prøver å legge dem ut så ofte jeg kan.. Bra du liker å lese dem.. GLIS
Takk for reviewene..
Jeg vet ikke når neste kapittel kommer, fordi jeg har så mange prøver/inleveringer/framføringer denne uken, så jeg vet ikke når jeg kommer til å få tid... Vi har nettopp hatt geografiprøve (blæh).. I morgen skal vi ha framføring i engelsken.. skal framføre et skuespill og en tale vi skal ha skrevet, må fortsatt skrive talen. På onsdag må jeg mest sannsynlig levere inn en dialog jeg skal skrive til fransken, i tilleg til at jeg må skrive et leserinnlegg i norsken. På torsdag har vi prøve i gym, også må vi levere en eller annen lekse i engelsken. Fredag har jeg ingenting jeg vet om nå, men på kveldene denne uka har jeg også fotballtreninger (i dag, onsdag og torsdag) i tillegg til at jeg skal i bursdag (i morgen). Så vi får se..
