Her er et nytt kapittel...
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting i denne historien.
Fønikstårer Child of the new Dawn
Fraskrivelse: Eier ikke, ikke saksøk
A/N: DETTE ER HARRYS SYNSVINKEL
Plonk. Plonk. Plonk.
Harry stønnet og begravde hodet i puta si.
Klokken var tre om morgenen og regnskyllet hadde nettopp saknet. En diger storm hadde vokst og brutt ned i løpet av natten. Store tordenskrall var fortsatt på vei mot dem.
Harry sukket av utmattelse, men torde ikke sove. Voldemort hadde funnet opp en mer effektiv vei å torturere ham på. Hver natt drømte Harry om en begivenhet av sine siste år på Galtvort og hvordan ting kunne vært om han gått over på svartesida.
Voldemorts favoritt var Sirius' død.
Hver drøm, hvert syn gjorde Harry svakere og svakere. Nå kunne han ikke engang prøve psykoblokking. Stoltheten hans holdt ham fra å si noe, men langt nede visste han at han ble brutt ned.
Han var også delt. En del av ham ville gi etter til Mørkets herre. En annen var forferdet av den første. Det som var igjen var sorg og forvirrelse.
Han ønsket han kunne snakke med noen.
Men han hadde ingen.
Sirius var død.
Lupus var bare en god lærer.
Og Humlesnurr…..
Humlesnurr hadde løyet for ham, han hadde ikke sett på ham på et år, og gjorde sånn at han måtte komme tilbake til Dumlingene hvert år.
Han burde hate ham.
Men en del av ham gjorde ikke det.
En del av ham ville snakke med ham igjen, En del av ham ville unnskylde og ha det sånn som det var før femteklasse.
En del av ham ville ha tilbake sin helt og mentor.
Et skarpt rapp vekket Harry fra tankene sine.
Vulcan var ved vinduet hans.
Harry lot ham komme inn og så at han fløy til pulten hans, deretter holdt han ut en fot til Harry, hvor det var fastbundet en stor konvolutt.
Harry åpnet den, og to brev falt ut.
Det ene var fra Humlesnurr, det andre……
Fra Sirius.
Skjelvende åpnet han Humlesnurrs brev.
Kjære Harry.
Jeg skriver til deg i samsvar med Sirius' testamente. Han skrev dette brevet, som er inkludert, til deg. Etter vår 'diskusjon' tror jeg at du, med all rett, fortsatt er sint og opprørt med meg, men jeg ber deg om å lese og svare på dette brevet. Det vil glede deg, håper jeg, å vite at ditt besøk i Hekkveien vil bli mye kortere enn i fjor. Du, så klart, vet grunnen til at du må være der hvert år, og vi må vente til beskyttelsen har blitt sterkere av din tilstedeværelse. Ditt mål etterpå vil være Galtvort, i det minste for en liten stund. I løpet av den tiden håper jeg du er villig til å lære noen nye ferdigheter som vil hjelpe deg mot dødsetere og Voldemort. Du og jeg må snakke om noen få ting. Jeg ber det om ikke å klandre deg selv for Sirius' død og å prøve å huske noen av tingene jeg fortalte deg. Også, det vil kanskje more deg å snakke med Noldus når du er på Galtvort. Han har noen ideer for deg.
Albus Humlesnurr.
'Supert, flere 'samtaler' med Humlesnurr.'
'Sirius' han så ned på Sirius' siste brev.
Den tanken fikk hjertet hans til å presse seg sammen.
Han brøt seglet.
Harry, hvis du leser dette er jeg død. Jepp, jeg sparket bøtta, kjøpte gården, og graver opp smørblomster. Beklager småen, det er mange ting vi ikke fikk sjansen til å gjøre. Bare husk at jeg er med foreldrene dine nå.
OK, første ting først. DET ER IKKE; JEG GJENTAR; IKKE; DIN SKYLD. Jeg bryr meg ikke om det var du som pekte tryllestaven på meg og sa ordene, det er ikke din skyld.
Vi går videre. Jeg elsker deg. Jeg sa aldri det så ofte som jeg skulle ha sagt, hvis jeg sa det i det hele tatt. Remus elsker deg. Molly og Arthur elsker deg. Humlesurr elsker deg. Til og med Slur….. OK, ikke bry deg om han. Uansett, du er elsket.
Det er en spådom om deg og Voldemort. Hvis du ikke vet om den, har du min tillatelse til å våde Humlesnurr. Vi skulle ha fortalt deg den for lenge siden.
Nå som de tingene er ute av veien skal jeg faktisk prøve å skrive et brev.
Det eneste jeg kan si om min død er at jeg håper jeg gikk ned kjempende. Ikke sørg for mye over min død. Det viktige er å ikke sørge over døden før din egen, husk det, Harry. Du er ikke å skylde på for Fredriks død. Du er ikke å skylde på for min.
Vær så snill å pass på Luna. Han trenger deg, og du kan fortelle ham alt. Jeg har gjort ham til din verge. Jeg håper det ikke gjør noe, for Remus vil gjøre alt for deg.
Når det gjelder Humlesnurr….. Vel, han og jeg hadde noen få problemer, du vet hvordan det er å være låst inne på en plass du hater. Men han har et godt hjerte, og han bryr seg virkelig om deg, han er bare….. Skremt dum fordi han fant det ut. Han er ikke vant til noen som bare ikke kan… jeg vet ikke hvordan jeg skal si det… beordres rundt? Uansett, hvis han fortalte deg sannheten, hele sannheten, er du nok ganske forbannet. Jeg vet jeg ville vært. Men du må gi ham en sjanse, du vet Humlesnurr sjelden viser følelsene sine.
I mitt testamente gav jeg deg hvelvnummeret mitt. I hvelvet er noen ting fra foreldrene dine. Noen andre ting er nevnt i testamentet. Spør Luna om motorsykkelen min.
Jeg er kanskje ikke i denne verdenen fysisk, men jeg våker fortsatt over deg. Jeg elsket deg fra din første pust, aldri tvil på det. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke var halvparten av den gudfaren jeg skulle ha vært for deg. Jeg forlater deg nå, vell vitende om at du holder på å formes til en stor mann og trollmann. Du har alltid gjort meg stolt. Kjærlig hilsen Sirius.
Tårer han nektet å felle bygde seg opp i øynene hans.
Han følte at Sirius' brev, for nå, hadde skjøvet bort mørket.
Men hvor lenge ville han vare alene?
Reviewsvar:
Violin: Jeg har faktisk aldri vært lenger nord enn Alta.. Iallefall ikke som jeg kan huske.. Kan hende jeg har vært i Vatsø en gang for mange år siden (har slekt der), men da må jeg ha vært veldig lita..
Det du sa om de jentene minte meg om noe moren min fortalte meg i sommer; de (mamma, pappa, onkel og tante) hadde vært i et bryllup i Vatsø og var på vei hjem (de kjørte hele veien). Når de kom til Alta brøyt bilen sammen og de sleit med å komme seg hjem. Da var det en hyggelig dame fra vestlandet (tror iallefall det var derfra) som sa at de kunne jo bare ta toget hjem mens de lot bilen bli igjen på verkstedet. Det dumme er jo at det ikke finnes tog i Norge nord for Narvik. Så da moren min fortalte meg det begynte jeg å le.. Men heldigvis gikk det buss, så de kom bare en dag for seint hjem.
Det er ikke du som forvirrer meg med de og dem. Det er jeg som kanskje forvirrer deg (og andre lesere) med det. Vi sier nesten aldri de her i Tromsø (iallefall ikke når vi snakker om personer).
Det gjør ingenting at review kom en dag for seint. jeg kunne ikke oppdatere før i dag allikevel, og det kom jo...
I fransken måtte vi ha rollespill om å spørre etter veien. Jeg synes fransktimene er litt kjedelige, fordi læreren vår forventer seg for mye av oss. Vi skulle liksom krysse av hvilket tall som ble sagt mellom 11 og 20 en gang (lenge siden).. Det eneste vi sleit med var at vi aldri hadde lært tallene.. Vi kunne telle fra 0 til 10, mer kunne vi ikke... Men jeg har jo lyst til å jobbe med språk, og et av de språkene skal være fransk. Så jeg får bare bite tennene sammen og gjøre så godt jeg kan...
Gleder meg til å høre mer fra deg..
No Body You Know!: Thanks..!
Ja, da fikk jeg endelig oppdatert... Jeg har hatt ei sinnsykt slitsom uke.. Hadde på en måte fri idag (fikk vite på onsdag at vi ikke trengte å være på skolen i norsktimene idag, også spurte jeg mattelæreren om jeg kunne ha selvstudium idag..) Så jeg fikk sovet inn og gått gjennom dette kapitlet..
Neste kapittel kommer: en gang i løpet av helga (håper jeg!)..
