Umm.. Hei.. Det begynner å bli ei stund siden sist jeg la ut et nytt kapittel... Menneh... Jeg har en unnskylding, eller ti... Nei, det har jeg ok ikke... Huff.. Jeg er bare alt for lat..!
Men... I dag er det akkurat 3 uker siden jeg fikk karakterene mine.. Eller, jeg har ennå ikke fått gym-karakteren.. Læreren vår har pappa-permisjon nå, men det hindret ham ikke i å gi oss geografi-karakterene.. Vi kan gi ham skylda, eller hva?? ¤Værsåsnill¤ Hehe...
Vel.. Nå har dere vell ventet lenge nok, eller hva?
Fraskrivelse: Jeg eier verken historien, karakterene, plottet... osv Dere skjønner tegninga...


Fønikstårer Child of the new Dawn

Fraskrivelse: Eier ikke, ikke saksøk

En Historie For En Historie

Humlesnurr gikk sakte opp trappen mot Harrys rom. Etter at gutten hadde kommet tilbake hadde han sendt etter Pussi for å komme og se til ham.

Selv om Pussi ikke hadde vært et aktivt ordensmedlem siden den første krigen, var hun den beste kandidaten for jobben.

Harry, så det ut som, hadde mange skader som han enten hadde vært for distrahert, eller sår, til å merke. Disse inkluderte uttallige kutt, som Pussi leget med en gang, stygg oppskrubbing, og lei utmattelse.

Mens Humlesnurr gikk over det siste trinnet mot Harrys rom så han Remus gå nervøst fram og tilbake foran Harrys dør. Det måtte være det lengste Remus hadde vært unna Harry siden han kom dit.

"Remus," sa Humlesnurr lavt, "Harry får bare ribbeina sine bandasjert, han kommer til å bli bra."

Remus skvatt og så opp, "Jeg vet, men jeg må gå snart, og jeg vil sjekke til ham før jeg gjør det."

Døren åpnet seg og Pussi kom ut. Hun så underholdende på Remus og sa, "Ålreit Remus, du kan gå inn nå."

Uten mer styr gikk Remus inn i rommet og lukket døren bak seg.

Klukkleende snudde Pussi seg mot Humlesnurr. "Vel rektor, den gutten vil tilbringe noe tid i sengen."

"Hvor lenge?"

"Hvor lenge han trenger å være til sengs, eller hvor lenge vi kommer til å klare å holde ham i seng?"

"Begge, tror jeg."

"Vel, han burde være i sengen i minst en uke, så han vil bli i sengen, la oss si, en dag eller to, hvis det."

Humlesnurr klukklo, "Ja, jeg kan ikke se for meg Harry til sengs i en hel uke."

"Sørg for det minste for at han ikke løfter noen tunge ting eller anstrenger seg."

Humlesnurr nikket.

Pussi gav ham et raskt smil og gikk sin vei.

Humlesnurr så opp mens Remus kom ut av Harrys rom og så bekymret ut.

"Er Harry OK, Remus?"

"Ja, han sier han har det bra, jeg liker bare ikke å se ham så bleik og dekket med bandasjer."

"Han vil bli bra, Remus."

"Jeg vet," han sukket, "jeg får vel komme meg av gårde."

Humlesnurr nikket og sa "Lykke til."

Med et nikk skyndte Remus seg ut.

Mens han gjorde seg klar, lukket Humlesnurr opp Harrys dør.

Harry lå ned på sengen sin og leste "Rumpeldunk gjennom tidene". Han så opp når Humlesnurr kom inn og sa smilende, "Vær så snill å si meg at du ikke skal degge med meg som Remus gjorde."

Humlesnurr klukklo, "Ja, Remus var forferdelig bekymret for deg." Han så seg rundt omhyggelig. Harry hadde en bok, og det var en lampe ved siden av ham…….

"Hva ser du etter, Professor?"

Humlesnurr snudde seg tilbake til Harry, "Kastelige ting."

Harry lo, men stoppet fort og holdt seg til ribbeina. "Jeg tror 'praten' vår for vente til senere, professor."

Humlesnurr nikket og så bekymret ut, "Er du sikker på at du har det greit?"

"Hva sa jeg om degging?"

"Beklager," Humlesnurr satte seg i en stol ved Harrys seng.

Harry skaket på hodet sitt og spurte, "Du skal vel ikke be meg om å fortelle historien igjen, skal du?"

Humlesnurr hadde bedt Harry fortelle historien sin mange ganger forrige natt. Det hadde vært vanskelig å forstå den mellom dullingen til Remus og at Dult kom busende inn, ignorerte alt som ble sagt, og forlangte å vite hva som hadde skjedd.

"Nei, du må være lei av å fortelle historier nå."

Harry nikket. Deretter så han tankefull ut, så moret og sa, "Du burde fortelle meg en historie."

"Hva?" Humlesnurr var sikker på at han hadde hørt feil.

"Du burde fortelle meg en historie." gjentok Harry.

"Hvorfor?"

"Jeg fortalte min seks ganger i går natt, og er nå lagt i seng."

"Det var ikke seks ganger." protesterte Humlesnurr.

"Jo, det var det."

"Du leser en bok." protesterte Humlesnurr igjen.

"En jeg har lest seks ganger."

"Hvorfor er du så besatt av tallet seks?"

"Hvorfor vil ikke du fortelle meg en historie?" spurte Harry leende.

"Hva skal historien være om?" spurte Humlesnurr overvunnet.

Harry tenkte et øyeblikk før han sa, "Hvordan du fikk Vulcan."

Humlesnurr smilte, "Ålreit, jeg skal fortelle deg den historien."

"Seks ganger?"

"Ikke press det."

"Beklager" Harry la boken ned og så på Humlesnurr med et blikk fullt av konsentrasjon. Humlesnurr lo og Harry slappet av.

"Vel, jeg var ikke alltid rektor på Galtvort vet du. Jeg brukte å være en svartspaner, og en god en også."

"Bedre enn Galøye?" spurte Harry.

Humlesnurr klukklo, "Jeg var mentoren hans."

Han lo igjen av det ærefryktige blikket på Harrys ansikt.

"Uansett, Galøye og jeg, etter mange år, ble litt konkurrerende på oppdrag. Vi veddet med hverandre om hvem som ville være raskest, eller hvem som ville få tak i et forbudt objekt."

Harry gliste, helt med i historien.

"Så en dag veddet Galøye meg å få tak i et føniksegg fra en heller ondsinnet vampyrstamme, som tilba det."

"Vulcan?"

Humlesnurr nikket smilende. "Vel jeg, så klart, aksepterte det. Da hadde Galøye en betingelse, at jeg bare kunne ta det på natten.

Trollmenn, så klart, kan jo ikke bare gå rundt å drepe vampyrer, så jeg hadde bare tryllestaven min til å forsvare meg.

Jeg snek meg inn i landsbyen rundt midnatt, forsiktig for ikke å lage en lyd. Vampyrene hadde laget et festbål og hadde bundet hva som var igjen av ofrene deres til det. Jeg fant ut senere at de hadde vært midt i et slags ritual.

Uansett, jeg visste at egget var i midten av landsbyen så jeg gikk mot der. Da jeg så hva egget så ut som kunne jeg ikke ta øynene mine fra det. Det var ren onyks med skarlagen og gullvirvler rundt hele, satt på en pidestall.

En vampyr voktet det, en heller gyselig utseende en, med et arr over det ene øye og utellelige øreringer i hvert spisse øre.

Jeg snek meg nærmere. Det var et høyt PANG! fra festbålet og mens vampyren snudde seg snappet jeg til meg egget.

Det eneste jeg ikke regnet med var hvor varmt det var.

'Au!' vampyren snudde seg, og taklet meg i bakken med umenneskelig fart.

Føniksegget fløy.

Vampyren og jeg kjempet på bakken til jeg fikk tak i tryllestaven min. Mens jeg ropte den første formelen jeg kom på traff jeg ham på kloss hold.

Den formelen hendte det bare at det var en boblebombe."

"Hva er det?" spurte Harry.

"Det er når denne store klumpen med tyggegummi kommer flygende ut av tryllestaven din."

"Åh."

"Så, mens vampyren rullet rundt i det rosa klebende stoffet, tok jeg føniksegget med ermet over hånden min.

Uheldigvis hadde ropingen tiltrukket de andre vampyrene. Så, mange boblebomber senere kom jeg meg tilbake til Galøye.

Han så ut til å være for opptatt med å le av meg til å merke at jeg var tilbake, så jeg ehh, viste ham at jeg var tilbake med å treffe ham med en rask sprut med vann fra tryllestaven min. Det bare hendte at den sendte ham flygende i et tre og slo ham ut.

Så startet egget å sprekke.

Det rullet fram og tilbake, også sprengte skjellet.

En fullvoksen føniks kom til syne og fløy rundt meg i store sirkler, før den forvandlet seg til en kylling og landet i hånden min.

Sånn fikk jeg Vulcan." avsluttet Humlesnurr smilende.

Harry smilte tilbake "Fantastisk"

"Vel, nå som du har fått historien din burde du få deg litt søvn,"

Harry så med en gang ned.

Humlesnurr løftet forsiktig opp Harrys ansikt, og så bekymret ut.

Så mumlet Harry, "Voldemort har sendt meg drømmer hele sommeren."

"Hvorfor sa du ingenting?" spurte Humlesnutt, allerede viss om hva Harry ville gjøre.

Han trakk på skuldrene.

"Fortalte du det til Pussi?"

"Ja, hun levnet igjen noen soveeliksirer."

"Hvor?"

"Nede på kjøkkenet."

"Hvorfor der?" spurte han mer til seg selv.

Harry så ham inn i øynene, "Så jeg måtte fortelle det til noen."

'Kloke gamle Pussi.'

"Ålreit, jeg kan hente eliksiren til deg, så prøver du å sove litt."

Harry nikket før han smilte, "Ålreit, så lenge jeg får en annen historie en gang."


Ja.. Skal prøve å være raskere med det neste kapitlet, men jag kan ikke love noe...

Noe jeg fant ut er at et verb i et tidligere kapittel er bøyd feil.. Og jeg har ikke fått fikset det enda, fordi jeg ikke husker hvilket kapittel det var, og fordi jeg er så lat at jeg ikke gidder å lese gjennom dem or å sjekke... Der var verbet 'å skjære'.. jeg skrev skjæret, fordi vi bøyer det til skjærte.. akkurat som med 'å bære' det bli bærte.. Men jeg slo det opp i ordboka, å der sto det at det skulle være skar.. (Det blir jo også bar å sånne ting).. Så jeg skal få fikset det..! Lover...

Review-svar:

IngWild007: Takk... Ble sån passe fornøyd med karakterene... Her kom det et nytt kap.. (endelig)
OTH

Violin: Vi kan kanskje si at det tok så lang tid før jeg la ut dette kapitlet fordi jeg prøvde å skaffe meg et liv, men det ville være å lyve... hehe.. Tenk å ha to liv...?
Tja.. Vi kan vel si at det var litt morsomt å komme med på junior-laget, men jeg er jo født i 90, så det hadde blitt veldig lite spilling på meg hvis jeg hadde fortsatt på jente-laget.. Det går helt fint at du sier du er glad på mine vegne, fordi jeg trives my bedre nå.. Følte meg nesten som en out-sider før, men det er mye bedre.. Liker treneren mye bedre også.. Han er liksom mye mer proff..
Karakterene mine be sånn passe.. Fikk 4,1 eller noe sånn.. 1 3-er, 5 4-ere og 2 5-ere.. Fikk faktisk en 5er i fransk... men det snittet er ikke halt riktig, fordi jeg har ikke fått gym-karakteren min ennå.. Håper jeg får den snart..
Sosial og sosial fru blom.. Foreldrene mine sier jeg tilbringer alt for mye tid foran dataen.. (jeg tror jeg er enig med dem).. Men vi (du og jeg) kan kanskje kalle oss litt sosiale siden vi tilbringer tid "sammen" her på hehe
Kan ikke akkurat se noe humor i det vi skriver, men jeg synes det er veldig morsomt at vi skriver til hverandre.. Vi sitter her i hver sin ende av Norge (nesten) og skriver til hverandre over en amerikansk netside.. hehehe.. Det er litt merkelig at folk kan sitte å lese det vi har skrevet til hverandre, men det gjør jo ingenting.. En god latter forlenger livet, så da får vi regne med at venninna di lever lenge... hehe
Jeg sultet heldigvis ikke i hjel, men det kan kanskje ha virket sånn siden det tok så lang tif før jeg fikk opp dette kapitlet..
Jeg holder bare på m 1 el 2 bøker.. Holder på med å lese Eragon (på engelsk), og når jeg har lest den skal jeg lese Ravneporten (av den forfatteren som har skrevet Alex Rider - bøkene, Anthony Horowitz).. Når jeg har lest den skal jeg lese Elder (bok nr to i serien om Eragon.. På norsk heter den Arven, men på engesk heter den Inheritance (Serien altså))
Jeg gruer med til i morgen (mandag) og torsdag.. Vi har prøve i geografi og samfunnsfag... De eneste fagene jeg er god i, egentlig, er språkfag og gym.. Men mattelæreren min skrev en gang på en prøve at jeg hadde et talent for matte...?
Du skrev mer enn nok.. Men det er bare å fortsette å skrive så mye.. Elsker å lese reviewene dine..
Når jeg er ferdig med å oversette denne serien (jepp.. det er en serie på tre deler.. Alle har neste 30 kapitler hver (tror jeg)) så kommer sikkert over halvparten av ordene til å være svar til reviewene dine.. hehe..
OTH

The Artful Fox: Takk.. ¤Rødmer¤
Hmm.. har vel ikke tenkt på det på den måten.. Men det gir vel litt mening at den er "min".. Iallefall den norske versjonen...
Håper Violin ikke publiserer hele livshistorien sin.. Hun må jo holde noen ting for seg selv.. hehe.. Men jeg har vel snart publisert hele livshistorien min jeg også...
Ja, vi kan vel si at vi begge lever.. Og nå som du har hatt det så morsomt med å lese det vi har skrevet, så kommer vels du til å få et veldig langt liv.. hehe..
Er veldig "stolt" av boksmaken min.. Kommer sikkert snart til å føye til Eragon på den lista..
Kanskje jeg også skal prøve å sende en e-post til forfatteren..? Det hadde vært veldig kult...
¤Rødme¤ Det gjlr ingenting at du ikke har skrevet før... men jeg håper du skriver en annen gang også.. Elsker å få reviewer.. Selv om det bare hadde vært noen som hadde skrevet at det var en dum fanfiction eller noe sånt (ikke at noen har gjort det enda da, men..)
Jeg har veldig lite fritid selv.. Men jeg tar bare masse av lekse-tida for å være på eller noe sånn.. Har jo fotballtrening 2-4 ganger i uka, også er jeg jo på skolen nesten hale dagen.. Gleder meg til fredag.. Da har vi fri, og da skal jeg enten i bursdag eller på kino med noen venner..
Takk.. Holder på med å oversette 4 fanfictioner for øyeblikket... En har jeg bare oversatt på papir, så jeg må skrive den på data snart.. har oversatt kap 1 og 2 på den..
Fransk... Jeg kan ikke akkurat si at jeg hater det, men jeg ser ikke akkurat fram til timene.. Det er jo morsomt å lære nye språk, men vi lærer det ikke helt ordentlig.. Læreren vpr forventer alt for mye av oss.. huff.. Læreren din høres heller ikke helt god ut... Jag har faktisk mer lyt til å lære meg spansk akkurat nå, men vi måtte velge.. Tysk eller fransk.. Jeg valgte fransk fordi jeg hadde tyski 8. det var gørrkjedelig.. Men ting satte seg fast i hjernen min... "Meine Name ist Kathrine.. Ich bin sech-zehn Jahre alt... ich bin, du bist, er/sie/es ist, wir sind, ihr seid, sie sind, Sie sind..."
Håper mange av vennene dine som leser fanfiction har lest denne og likt den.. hehe.. hvis de leser Harry Potter-fanfiction da..
OTH

Ja.. Neste kapittel kommer... Nei, jeg tør ikke love noe.. for jeg kommer sikkert til å bryte det løftet uansett.. men jeg håper det ikke tar like lang tid som denne gangen...

OdoTheHero