Ja, da var det nytt kapittel her.. Prøvde å få det opp i går, men ville ikke samarbeide..
Fraskrivelse: Eier ingenting..


Fønikstårer Child of the new Dawn

Fraskrivelse: eier ikke ikke saksøk

Harrys syn

Harrys synsvinkel

Humlesnurr lukket døren etter å ha gitt Harry en soveeliksir.

Harry sukket og lente seg bak mot putene. Så Humlesnurr hadde vært en svartspaner. Ikke egentlig så overraskende hvis du tenker på det. Han var tross alt sagt til å være den mektigste trollmannen i live.

Han slåss mot Voldemort.

Han slåss for å beskytte ham mot Voldemort.

Harry kjente ikke til halvparten av formlene de hadde brukt engang.

'Så hvorfor kan jeg ikke stole på ham som før?' var den siste sammenhengende tanken som gikk gjennom Harrys hode før han lot eliksirens virkning sette inn.

Han var i et mørkt rom. Det eneste som var der inne med ham var en troneliknende stol. Sittende i den var Voldemort. Han smilte hånlig mot Harry.

Instinktivt tok Harry et skritt bakover…… bare for å treffe en steinvegg.

"Harry Potter……, " hisset Voldemort, "Trodde du virkelig at den svake soveeliksiren kunne holde meg unna sinnet ditt? Den dusten Humlesnurr må ha mistet forstanden."

"Hva vil du denne gangen?" glefset Harry til ham, ekstremt glad for at stemmen hans ikke skalv som kroppen hans gjorde.

Voldemort rynket pannen og sa farlig, "Manerer, Potter. Jeg vil bare snakke."

Harry skulte på ham og glefset, "Snakke om hva?"

Voldemort gav ham et smil med smale lepper og reiste hånden sin.

Det var et høyt KRAKK!

Remus Lupus lå bundet og blodig foran ham.

All luften var borte fra Harrys lunger.

Voldemort smilte fett, "Jeg ville snakke om valg. Hvordan et godt valg kan bringe god lykke for deg og dine venner, og et dårlig valg kan ødelegge deg og dine venner. Velg. Gå sammen med meg og redd varulven, eller nekt og varulven dør og jeg dreper hver og en av vennene dine. Du ha 48 timer……"

"Remus!" Harry våknet med et rykk.

Han skalv som en gal og klarte ikke å puste.

Remus ville dø hvis han ikke gikk over til svartesida. Alle ville dø.

Harry hoppet ut av sengen og løp ned trappene mens han ignorerte smerten i sårene sine.

Dult, Galøye og Professorene McSnurp og Slur så alle opp når Harry kom løpende inn i rommet.

"Potter! Du skulle fortsatt vært til sengs! Hva i alle dager er det du gjør?" ropte Professor McSnurp.

"Er det en måte å kontakte Remus?" spurte Harry pesende mens han ignorerte McSnurps spørsmål.

"Hvorfor må du snakke med Remus? Han snakker med noen varulvflokker."

"Er det en måte?" halvveis ropte Harry.

Dult gav Harry et forvirret blikk og krysset rommet. Hun tok opp et sirkulært speil og sa inn i det, "Remus Lupus!"

Hun stirret på det i et minutt, deretter forsvant all fargen fra ansiktet hennes. "Remus!"

Hun snudde seg skarpt mot Harry, "Hvordan visste du at han var i trøbbel?"

"Jeg hadde et syn."

Bister bannet, Dult og McSnurp gispet, og øynene til Slur smalnet.


Reviewsvar:

Violin: Det er bare bra at du legger meg til på msn, men jeg kan ikke love at jeg er pålogget så ofte..
Tror jeg skal lese engler og demoner først.. skal lese begge i vinterferien..
Gjør'ke noe at det tok så lang tid.. Men jeg bruker alltid å vente til jeg har fått minst ett review før jeg legger til neste kapittel..
Jeg vet ikke det med engelsken, er ikke så god egentlig..
Sorry at det er så kort (svaret), men nå skal timen begynne (Engelsk) og vi har skrivedag...
OTH

Neste kapittel kommer senest på fredag.. Lover..

OdoTheHero