Her er kapittel.. ¤SjekkerHvorLangtJegHarKommet¤ ... 15.. eller noe sånt.. ?
Ja, i hvert fall..
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting, selv om det er et jævla slit å lese gjennom hele kapitlet før jeg legger det ut.!
Fønikstårer Child of the new Dawn
Fraskrivelse: eier ikke, ikke saksøk
Synsvinkler Løper Løpsk
Humlesnurrs synsvinkel
Å si at Pussi var sint, ville være århundrets underdrivelse. Hun direkte eksploderte da hun fikk vite at Harrys skader måtte bli sjekket igjen og at hun også måtte ta seg av Remus' skader i tillegg.
"Du kan like så godt bare flytte hovedkvarteret til sykestua! Da jeg var et aktivt ordensmedlem brukte folk å holde seg unna sykestua i mer enn noen få dager!"
"Pussi," sa Humlesnurr, påpasselig med å gi henne 'rektorblikket' komplett med blinkende øyne, "Du kan virkelig ikke kalle deg selv uaktiv nå, med alle disse medisinske problemene ordenen har hatt. Du er her nesten hver dag."
"DET ER DET SOM ER POENGET, ALBUS!"
Mens han smilte muntert sa Humlesnurr rett og slett, "Og forestill deg tilstanden vi ville vært i uten deg."
Pussi bare knurret mens hun fortsatte å surre en bandasje rundt Remus' arm.
Remus bare satt der og lot Pussi lege ham, med den andre armen rundt en sovende Harry, hvis hode hvilte mot skulderen hans. Hvis Harry hadde vært våken ville han sikkert vær forferdelig flau over å være i en slik posisjon etter alt den forsømmelsen han hadde lidd gjennom Dumlingene. Han så så mye yngre og uskyldigere ut mens han sov, og det var ganske åpenbart at Remus også syntes det, for han ganske enkelt så ned på Harry mens han strøk hånden sin fraværende gjennom Harrys rotete hår.
Humlesnurrs hjerte snørte seg sammen ved tanken på den uskyldige skikkelsen kjempende mot dødsetere. Harry så veldig ut som han gjorde i første klasse, når han sov.
Humlesnurr husket den lille gutten som hadde gått inn i storsalen og sett seg rundt i ærefrykt, og hvor mye han hadde forandret seg.
'Jeg vil gjøre hva som helst for å få tilbake din tillit, Harry. Jeg vil gjøre hva som helst for å hjelpe deg gjennom dette.'
Remus' synsvinkel
Harry hadde et syn om ham.
Det var akkurat som det som skjedde med Sirius.
Remus så ned på Harry. Gutten hadde vært utmattet. Han hadde akkurat satt seg ned da han begynte å duppe av. Remus hadde lagt armen sin rundt Harry, (Den andre ble med makt surret av Pussi) og gutten hadde krøllet seg opp ved siden av ham og sovnet.
Remus prøvde hardt å kjempe mot foreldreinstinktet som kom over ham. Det var Humlesnurr som måtte snakke med ham først. Humlesnurr måtte få ham til å åpne seg først.
Han hadde klart å overtale Humlesnurr til det, og det siste han trengte var å begynne å klenge seg til Harry.
Harry ville ikke villet det uansett, han hadde allerede ertet Remus med hans sagte 'degging', skjønt Remus nektet å kalle sin enkle 'bekymring' 'degging'.
Barnet var heldig fru Wiltersen ikke var der. Han lurte kortvarig på hvordan Humlesnurr hadde klart det, men skjøv det fort ut av sinnet sitt da han hørte Harry mumle navnet hans.
"Luna….."
Det var sagt så stille at bare Remus hørte det. Han strammet grepet på Harry og hvisket i øret hans, "Det er greit Harry. Jeg går ikke noen steder."
Dette kom til å bli mye hardere enn han hadde trodd.
McSnurps synsvinkel (Dette er for Scarysecrets, og jeg skal prøve å legge til mer fra Humlesnurrs øyne)
Professor McSnurp gav sine vanlige svar til alle av Pussis spørsmål. "Ja, jeg har det bra. Nei, ingen smerter. Ja, Jeg vil kontakte deg hvis noe går galt"…. Og så videre.
Mens Pussi hadde ryggen til for å samle noen eliksirer til Remus og Harry, "Ærlig talt, jeg burde gi dem de raskeste helbredelseseliksirene som finnes, med den farten de løper rundt i. I mine dager….." McSnurp gav tegn til at Remus skulle få Harry opp trappen før Pussi insisterte på at de skulle vekke den stakkars gutten opp.
Hun var påpasselig med å holde Pussi distrahert ved å spørre om forskjellige eliksirer, mens hun så ut av øyekroken til Harry var trygt i seng.
Pussi rettet seg opp og så seg rundt, "Ah, jeg ser Potter må ha gått til sengs. Vel, vær så snill å se til at han tar disse når han våkner, hr. Lupus også." Hun gav eliksirene til McSnurp. "Nå, er du sikker på at du ikke trenger-"
"Jeg forsikrer deg, Pussi, jeg har det bra."
Med et bryskt nikk smilte hun og sa, "Prøv å holde dem unna trøbbel et par dager denne gangen." Og hun var borte.
'Prøve å holde dem unna trøbbel? Hun kunne ikke holde Harry alene unna trøbbel, uansett hvor mye hun prøvde.'
Mens hun balanserte eliksirene i armene sine og ignorerte de morsomme blikkene ordensmedlemmene sendte henne, gikk hun opp trappen.
Remus holdt på med å putte Harry til sengs, påpasselig med begges skader.
"Her." sa McSnurp mens hun gav Remus en eliksir, "Denne skulle hjelpe deg med smertene så du kan sove. Gå å hvil deg, jeg skal gi Harry hans."
Med et takknemlig nikk mot henne tok Remus eliksiren og gikk, mens han stjal et siste blikk på Harry.
McSnurp målte opp litt av eliksiren i et glass, og ristet Harry våken så forsiktig hun kunne.
Harry våknet og stirret på henne halvt i svime til, med et lite rist på hodet sitt, han ristet vekk trettheten. "Ja, professor?"
"Her, Potter, drikk dette, det burde hjelpe litt med smerten og gjøre slik at sårene gror fortere."
Harry tok glasset og tømte det med noen få slurker, men det var all tiden McSnurp trengte for å se baksiden av høyrehånden hans.
Harry begynte å gi tilbake gasset, men stoppet brått da han forsto hva hun stirret på.
"Så det var sant." mumlet hun mens hun holdt Harrys hånd forsiktig, tok glasset, og forsiktig strøk en finger over ordene kuttet inn i huden hans.
"Alle de arrestene…… hver gang fikk hun det til å…… jeg beklager, Potter. Jeg skulle ha hørt på deg."
Harry bare gjespet søvnig og sa, "Det er greit, at ingen hørte på meg var et daglig rituale i fjor." Han mente det som en spøk.
"Jeg skulle ha hørt på deg. Jeg begynte å se andre elevers hender og-" hun brøt av.
Harry bare trakk på skuldrene, "Det er i fortiden nå, ingen vits å ønske ting ble gjort annerledes."
Han snakket ikke bare om arrestene.
Eliksiren virket allerede, og Harry kjempet for å holde seg våken.
McSnurp smilte og sa, "Få deg litt søvn. Ellers vil Pussi komme hit å overvåke deg."
Harry grøsset og krøp sammen under teppene.
'Nå' tenkte hun, 'å høre hva Albus sa var veldig viktig.'
Yay.. Der var det.. Det skulle egentlig kommet opp i går, men PCen min ville ikke samarbeide.. ikke internett heller for den saks skyld...
Nå er jeg helt ør etter å ha oversatt hele kapittel 23.. Det var på tide at jeg begynte på det.. Skal prøve å legge ut mange kapitler nå i vinterferien..
Reviewsvar:
Violin: Huff.. høres ut som om jeg ikke er den eneste med en usamarbeidsvillig data.. min har blitt veldig treg i det siste.. enten begynner den å bli gammel (nesten 2 år) eller så har jeg lagret altfor mange ting på den.. Har prøvd å slette masse, men det virker liksom bare ikke..
jeg sliter ikke så veldig med å skrive tekster i norsken/engelsken, men jeg åpner alle setningene/avsnittene på samme måte, så det må jeg øve på.. Fikk bare 3+ på en "fortellende tekst" vi måtte skrive, og det var bare pga det. Men læreren vår sier at alle 'modnes' når det gjelder å skrive/utrykke seg på norsk.. For noen kommer det iløpet av VG1 (det jeg går nå), for andre i VG2 og noen i VG3, mens enda noen andre ikke 'modnes' på videregående, men seinere i livet...
Jeg tror heller ikke du har så lyst å krangle med meg.. Jeg har to yngre brødre (en på 14 og en på 12) som jeg krangler med hele tiden.. Så jeg har god trening.. hehe.. har ikke noe lyst til å krangle med deg heller..
Jeg leser ikke så mange norske historier, men jeg har lest noen.. Det er en med norsk tekst og engelske replikker, da jeg leste den merket jeg ikke forskjellen på å lese norsk og engelsk.. Det var nesten litt skummelt det.. Også har jeg lest litt på noen av de andre..
Du vet den 'komplikasjoner i kupé 24' eller hva den nå het..? Det er bestevenninna mi som har skrevet den.. hun skrev den til meg i julegave, og jeg fikk henne til å legge den ut her.. (Det er jeg som er Tonks)..
Jeg kan verken være enig eller uenig om leverkaker, fordi jeg har aldri smakt det... Eller iallefall ikke som jeg husker...
Takk ¤rødmer¤ (som alltid)
OTH
misspradhan: Her va det kapitlet.. Skal prøve å få det neste opp så snart som mulig..
OTH
Ja, skal vi se, neste kapittel kommer: nå jeg har fått minst 1 review på dette.. hehe..
I morgen, i kveld.. hvem vet.. (ikke jeg i hver fall)
Skal si jeg har vondt i beina.. klarte nesten ikke og gå i går.. Var helt skutt.. Vi kom på 3. plass i turneringa.. Ble slått ut i semifinalen (straffekonk, 3-1)..
Blei så irritert på dommeren i en kamp.. Vi ledet 2-0, og jeg fikk tak i ballen og klarte å scåre fra rett over midtbanen (7er-bane), men så blåste han frispark til den andre laget akkurat da jeg skjøt ballen.. ¤Grrr¤.. Men stillinga endte heldigvis 2-0..
For å være ærlig, vi var egentlig det beste laget.. Men det viktigste er jo at vi vet det..!
3. plass er jo ikke så aller verst på den første turneringa med ny trener og alt det der...
(Er det i det hele tatt noen som leser dette???)
Sincerely
OdoTheHero
-Kathrine (som skal på trening om noen timer på tross av at hun har skikkelig gangsperre..)
