Jippi... Fikk endelig reviewer på forrige kapittel... ¤GliserFraØreTilØre¤
Jaja..
Fraskrivelse: Jeg eier ikke dette, uansett hvor mye jeg skulle ønske jeg gjorde det..
Fønikstårer Child of the new Dawn
Fraskrivelse: eier ikke, ikke saksøk
Økt Kunnskap
Humlesnurrs synspunkt
Humlesnurr ventet mens ordenen fylte opp det mørke og dystre kjøkkenet i Grimoldsplass. Alle så rundt på hverandre og lurte stille, eller spurte naboen lavt, hva de hadde blitt tilkalt for.
Når den siste personen kom og så forventende på ham trakk han pusten dypt og begynte å fortelle føniksordenen nøyaktig hva de hadde voktet.
"Venner, dere lurer alle utvilsomt på hvorfor jeg tilkalte dere hit denne morgenen. Vel, det er på tide at dere får vite betydningen av spådommen dere voktet i fjor."
Av dette var det noen folk som hang litt med hodet, fordi ordenen hadde blitt fortalt av Severus at den lille glasskulen hadde blitt knust.
"Kulen i mysteriedepartementet var ganske enkelt et opptak av spådommen."
Hoder rykket opp med dette. Lupus gav Humlesnurr et nysgjerrig blikk mens han lurte på hvorfor han fortalte ordenen dette.
"Hva betyr dette, rektor?" Severus gav stemme til det andre hadde tenkt.
"Det betyr, Severus, at det var jeg som var den som hørte innholdet i spådommen når den for første gang ble framsagt. Spådommen sa: HAN MED MAKT TIL Å KNUSE MØRKETS HERRE ER PÅ VEI… HAN SKAL FØDES HOS DEM SOM TRE GANGER HAR VIST MØRKETS HERRE TROSS, FØDES NÅR DEN SJUENDE MÅNEDEN DØR… MØRKETS HERRE SKAL MERKE HAN SOM SIN LIKE, MEN HAN SKAL EIE KREFTER SOM ER MØRKETS HERRE UKJENTE… DEN ENE MÅ DØ FOR DEN ANDRES HÅND, FOR SÅ LENGE BEGGE LEVER, KAN INGEN LEVE… HAN MED MAKT TIL Å KNUSE MØRKETS HERRE, SKAL FØDES NÅR DEN SJUENDE MÅNEDEN DØR…… Harry må drepe Voldemort, eller så vil Voldemort drepe ham….." Humlesnurr så seg rundt og så på følelsene som kom fra ordensmedlemmene.
Fr. Wiltersen begynte å gråte og begravde ansiktet i hr. Wiltersens kapper mens ansiktet hans bleknet. Mundungus og Galøye begynte å banne så fort at det var vanskelig å følge med. Remus begynte å puste som om han hadde blitt slått i magen, puttet hodet i hendene sine og begynte å dra seg hardt i håret. Både Minerva og Severus bleknet og holdt godt fast i stolene sine. Enda han kunne lese smerte og bekymring i Minervas øyne, kunne han bare lese, pga Severus' psykoblokkskjold, forvirring i Severus' øyne. De andre bare hoppet opp og begynte å rope.
Humlesnurr stod opp og halvropte "Orden!"
Den tykke stillheten ble bare brutt av fru Wiltersens snufs.
Det var da Dult spurte spørsmålet igjen andre ville spørre, "Harry er den eneste som kan gjøre dette? Og hvis han feiler, så dør han?"
Humlesnurr bare bøyde hodet.
"Er det ingenting vi kan gjøre for å hjelpe ham?" spurte Remus forsiktig.
"Trene ham så godt vi kan."
"Trene ham!" ropte Galøye, "Venster vet og kan gjøre flere formler enn ganger Harry har trukket pusten! Hva slags trening er det du tenker på?"
"Det tror jeg at jeg vil bestemme når jeg snakker med ham."
"Han fortjener ikke dette, han har vært gjennom så mye….. nå er til og med framtiden hans fylt med skrekk, og til og med hvis han overlever-" begynte fru Wiltersen.
"Han vil overleve" brøt Remus henne av med. Han hadde løftet hodet fra hendene sine og øynene hans var fulle av besluttsomhet, "Vi gjør som Sirius ønsket det. Vi lar Harry bli med i ordenen for å gi ham så mye beskyttelse vi kan, deretter gir vi han så mye trening vi kan." Etter at han var ferdig skulte han på dem som om han våget dem til å si ham imot.
Ingen gjorde det.
Humlesnurr reiste seg. "Da er det avgjort, Harry vil bli med i ordenen og bli trent. Vær så snill og husk at det er Harrys rett til å fortelle vennene sine eller ikke, dere kan snakke med ham om denne saken hvis dere ønsker, men ikke et ord til barna."
Ordensmedlemmene dro derfra sakte. Han kunne se effekten ordene hans hadde på dem allerede.
Severus, på den annen side, ble. "Et ord, er du snill, rektor."
"Så klart."
"Kan jeg spørre deg hvorfor du ikke fortalte dette til Potter for mange år siden?"
"Severus, etter alt Harry gikk i gjennom kunne jeg ikke få meg selv til å legge en så stor byrde på ham."
"Når vil treningen hans starte?"
"Når han begynner å snakke med meg igjen."
"HV-"
"Severus, det har vært en lang morgen, hvis du vil fortsette denne samtalen er jeg redd for at det må vente."
'For en perfekt morgen'
Severus åpnet munnen sin for å protestere, men stoppet seg selv, nikket og gikk.
'Jeg har en dårlig følelse med det' tenkte Humlesnurr mens han rotet gjennom noen papirer til han fant pergamentet han så etter: Sirius' testamente. Det var på tide Harry fikk lese det.
Remus' synspunkt
Remus skalv av sinne mens han klatret opp trappen.
Et barn! Den dumme spådommen de hadde voktet med livene sine nevnte et barn hvis liv ville enten ende med eller involvere et mord! Og ikke bare et hvilket som helst barn, hans barn! Hans Harry!
Han ristet på hodet. Han visste besluttsomheten hans hadde knekt natten før. Hvordan kunne han ikke elske sine beste venners sønn og gudsønn etter og ha holdt ham, og tullet ham inn? Hvordan kunne han ikke elske det barnet som var skyld i at han var i live?
Han sukket og gikk inn på Harrys rom.
Harry satt opp i sengen og rynket pannen i konsentrasjon av boken som lå på knærne hans. Han så opp når Remus kom inn og smilte, før han rynket pannen, "Hva er galt?"
Han bannet mentalt på seg selv for ikke å han gjemt uttrykket sitt. "Ingenting, barn." sa han mens han rotet til Harrys allerede rotete hår.
Harry bare riste på hodet og håret falt tilbake på sin rotete plass, men han sluttet ikke å rynke pannen, "Hva er galt, Luna?"
Remus gjorde til å rote til Harrys hår igjen, men Harry stoppet hånden hans og stirret ham inn i øynene et øyeblikk. Han sukket og slapp taket, "Humlesnurr fortalte dere spådommen, ikke sant?"
"Ja." Det var alt han kunne si.
Harry senket blikket sitt.
Remus mistet all den besluttsomheten han hadde klamret seg til. Han kastet armene om Harry, og Harry begravde ansiktet i kappene hans. De satt slik i en god stund, men Harry nektet å felle en eneste tåre.
Harrys synspunkt
'Ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt………'
Hvis han begynte å gråte ville han ikke klare å stoppe. Remus led nok med Sirius' død, han kunne ikke legge til mer.
Ubevisst strammet Harry grepet. Remus snakket stille inn i øret hans, "Hvorfor er du så redd for å gråte?"
Harry ristet på hodet og begravde hodet dypere i brystkassa til Remus. Etter at noen få minutter sa Remus, "Harry?"
Harry så opp på Remus, og følte for første gang en tåre trille ned fra øyet sitt. Han beveget seg fort for å tørke den bort, men Remus stoppet ham. "Skam deg aldri over å gråte." hvisket han.
Tårene varte ikke lenge. Etter mye snufsing og blunking dro Harry seg litt tilbake og bare lente seg mot Remus.
Remus strøk ryggen hans forsiktig.
Til slutt snakket Harry, "Hva nå?"
Remus sukket, "Du blir med i ordenen og får som mye trening som vi kan stappe inn i timeplanen din."
Harry smilte plutselig og så opp på Remus, "Vil det bli tid til motorsykkelflygetimer?"
Ja... Da var vi ferdig med kapittel... 16?? var det det?
hehe.. ¤ErIkkeHeltMed¤
Reviewsvar:
misspradhan: Her er neste kapittel.. Det er bra du leser dette.. Håper du likte kapitlet..
Violin: Hehe.. Da jeg fikk den historien i julegave måtte jeg gå i et annet rom for å lese det, jeg lo så hardt..
På den eneste musikkprøven vi hadde (tiende) fikk jeg 5/4 eller noe sånt.. Jeg ble veldig overrasket fordi jeg hadde trodd jeg skulle få 1 (som bestevenninna mi).. Hadde ikke lest så veldig mye..
Det er bra du leser alt.. Kan jo være gjemt beskjeder der...
Hmm.. Kanskje jeg skal begynne å skrive om meg selv i 3. person.. Var jo ganske morsomt egentlig... hehe
Jaja.. (Har ikke mer å skrive)
OTH
Ja, da vil jeg bare takke venninna mi Kine som står bak meg nå og lager masse fine krøller i håret mitt.. Håper det blir bra.. Også har hun sminket meg.. Hun har rett og slett gitt meg en 'make-over'... Takk iallefall..
Neste kapittel kommer... Når jeg har fått minst ett review.. hehe.. Elsker reviewer..
Jaja..
Til neste gang,
OdoTheHero
-Kathrine (som blir veldig fin på håret)
