Her har dere kapittel 17 som egentlig skulle vært oppe overigår.. eller noe sånt.. beklager at det kommer så sent, men på onsdag dro jeg på shopping med venninna mi, Kine, og når jeg kom hjem ble jeg bare ei lita stund.. jeg spiste middag og slappet litt av før jeg dro på kino med ei anna venninne.. Vi så Ghost Rider.. I går.. hva gjorde jeg da.? Ja, jeg var lat.. hehe.. jeg dro også på trening.. måtte sparke bort.. 2 km.. også hadde jeg trening i 2 timer før jeg måtte sparke hjemover igjen.. Og idag har jeg sittet barnevakt.. Bestemte meg for å legge ut kapitlet nå så jeg ikke får masse hat-mail.. hehe.. Ja, kanskje vi skal komme oss i gang med kapitlet..?
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting, fordi jeg er verken J. K. Rowling eller Child of the new Dawn..
Fønikstårer Child of the new Dawn
Fraskrivelse: eier ikke, ikke saksøk
Tårer Og Latter
Humlesnurrs synsvinkel
Humlesnurr gikk opp trappen så sakte som mulig. Han var virkelig ikke sikker på hvordan Harry ville ta dette. Han så opp for å se Remus som nettopp hadde kommet ut av Harrys rom. Han ventet til Humlesnurr kom opp til trappeavsatsen før han sa, mens han så på pergamentet i hånden hans, "Er du sikker på at Harry burde lese det nå?"
Humlesnurr sukket og sa, "Nei, Remus, jeg er ikke det. Men han må se det én gang."
Remus kikket på døren og sa, "Harry trenger deg, Albus. Jeg klarte å få ham til å gråte litt, men jeg tror at akkurat nå er jeg for nær Sirius til å kunne hjelpe ham."
Humlesnurr følte at hjertet løftet seg litt. Til og med noen få tårer var bedre enn ingenting.
Han nikket, og Remus gikk til sitt eget rom. Humlesnurr trakk pusten dypt, og gikk inn.
Harrys synsvinkel
Harry stirret ut av vinduet. Han håpet Luna hadde det greit. Etter at han nevnte den flygende motorsykkelen hadde Luna ledd, men Harry kunne se erindringen i øynene hans. Han lovte å lære ham hvordan man kjørte. Harry antok det var Sirius som hadde hatt lyst til å lære Harry. Han sukket, Gud han savnet Sirius.
Han kikket mot døra når Humlesnurr kom inn. Han holdt en rull med pergament.
"Hallo Harry, hvordan føler du deg?"
"Ikke dårlig. Hva er pergamentet for?"
"Det er Sirius' testamente, Harry."
Harry stirret på pergamentet et øyeblikk.
Humlesnurr holdt det ut og Harry tok det med skjelvende hender.
(A/N Testamentet er det samme, så du kan bare hoppe over det hvis du vil)
"Jeg, Sirius Svaart, sunn i sjel og legeme, på en måte, etter Azkaban er jeg ikke helt sikker…
Eh ja, jeg gir min gudsønn, en Harry Jakob Potter, retten til alle mine eiendeler, inkludert alle mine familieting.(A/N: beklager, men jeg kunne ikke gjøre Sirius' testamente så seriøst) For mine levende blodsslektinger levner jeg ingenting annet en den dypeste avsky, og håpet om at de vil motta sin straff for alt de har gjort. Huset til den urgamle adelsslekt Svaart kan fortsette å bli brukt som hovedkvarter for Føniksordenen. Mitt eneste ønske er at det fæle portrettet av moren min og familietapetet blir fjernet. Også vil jeg at Krynkel blir fortalt sin siste ordre (hvis han fortsatt er der, noe som er ganske usannsynlig med all den mumlingen han holder på med) er at han skal ikke si et ord til noen om ordenen. Dette inkluderer familiemedlemmer, dødsetere, Voldemort, fremmede, elever og ex-ordensmedlemmer. Med andre ord vil jeg ha en permanent forstummingsformel satt på ham. Jeg vil be om unnskyldning til Hermine om dette, men Krynkel ville gjort hva som helst for å bli alene i huset med det gale portrettet. Jeg hadde en følelse av at ha ville ta meg seriøst (ah, min favorittspøk med Luna) når jeg sa, "kom deg ut". Harry sa noe om hans forsvinning, men jeg antok Krynkel lette etter noen gamle ting fra mine foreldre.
Mitt Flirgott hvelv er nummer 1555629. Der er det noen ting Harry kommer til å lete etter senere, og det som er igjen av Svaart finansene (eller avskyelige og ulovlige ting, som jeg pleier å kalle dem) som kanskje kan hjelpe ordenen å fange noen flere dødsetere. For alt jeg vet, kan det være visse eliksiringredienser i enten hvelvene eller undergrunns lagrene som Luna kan trenge. Jeg er sikker på at han vet hvilke det er han trenger i de månedlige eliksirene han trenger. Jeg vil også at pengene i hvelvet blir delt likt mellom Harry og Luna. Når det kommer til vergemålet til Harry, vil jeg at Remus Lupus (Luna) skal ta min plass. Skulle magidepartementet ha noen problemer med hans status vil jeg utnevne han som den 'offisielle' formynderen. Jeg er fullstendig klar over at mange bryr seg om han og vet at han vil bli tatt vare på. Min eneste sorg, og jeg har hatt en del av dem, er at jeg ikke har kunne været gudfaren til Harry den veien jeg skulle ha vært. Syndene jeg for tiden er beskyldt for er jeg uskyldig for; med unntak av noen få problemer på Galtvorts (som jeg synes tolv år i Azkaban gjør opp for). Jeg skulle ønske disse beskyldningene ble droppet sammen med Bukknebbs beskyldninger.
Jeg har gitt opp å jakte på Ormsvans, så jeg bryr meg egentlig ikke om hva som skjer med ham, å måtte leve som Voldemorts tjener vil gjøre opp for noen av de tingene han har gjort. Jeg vil ganske enkelt bare bli fritatt fra Svaartfamilens tradisjon om å være dødsetere og supportere for Mørkets herre. Jeg vil la det bli opp til Albus Humlesnurr å avgjøre om jeg skal bli frigjort i den nærmeste framtid. Å la Nestor fortsette å lete etter meg vil la ham ha en unnskyldning til å gjøre ting uten å virke mistenkelig. Forhåpentligvis på den tiden noen leser dette trenger det ikke å være noen hemmelighetskremmerier, for det meste, overfor departementet. Jeg vil også at Nestor skal få tilbake motorsykkelen (hvis den fortsatt eksisterer) å gi den til Harry. Selv om jeg har en følelse av at Luna ikke frivillig vil lære Harry å kjøre den skader det ikke å forsøke.
Harry, hvis han ikke har blitt fortalt, burde få vite om spådommen. Jeg kan alle versjonene i krangelen, men hvis han virkelig skal "knuse Mørkets herre" må han vite om den for å trene eller noe sånt. Jeg forstår at Albus vil gi Harry en slags barndom, og jeg er enig i det, men Harry, overse all alder og regler, er ikke mer et barn enn bukknebb er en firfirsle. Han har gjort mer en noen i ordenen og lidd mer for det. Fra det jeg forstod fra Ronny og Hermine, liker ikke Harry å bli holdt i mørket om noe som berører ham så mye. Jeg synes også at Harry skal bli med i ordenen. Jeg kan allerede forestille meg uttrykket til Molly Wiltersen når hun hører det, men jeg tror det kan hjelpe, hvis ikke for kampen mot Voldemort i seg selv, så for den ekstra beskyttelsen av kommunikasjon mellom ordensmedlemmer. Albus, som både er sjef for Galtvort og ordenen, er ikke alltid i nærheten, eller for sine egne grunner, tilgjengelig for å snakke med Harry. Selv om det er sant (og jeg er litt av en hykler som sier dette) at Harry ikke er et barn, burde han heller ikke bli behandlet som en fulltrent svartspaner. Jeg er enig med Humlesnurr så langt, men jeg synes ikke at det å ta vekk noe av den nærmeste støtten han har var den riktige tingen å gjøre. Jeg, igjen, skjønner grunnen, men siden jeg er død, er det ingen grunn til å holde tilbake. Jeg vet at Harry kan ta seg av spådommen hvis han får sjansen. Hvis min død skjedde før han ble fortalt, da vil og/eller trenger han noen å lene seg på, om enn bare litt. Harry selv er et menneske, han er også en tenåring. Jeg vet jeg ikke kunnet ta meg av halvparten av tingene han har vært igjennom allerede, men jeg vet at han vil kjempe med all sin vilje og magi for å bekjempe Voldemort. Jeg vet også at han har gjort meg veldig stolt, alltid.
Sirius Orion Svaart."
Harry kjempet ikke mot tårene som samlet seg i øynene hans da han var ferdig med å lese. Så nå som han hadde Sirius' hvelvnummer kunne han finne Lumenkulen.
Humlesnurrs synsvinkel
Harry hadde vært stille en stund. Humlesnurr, imidlertid, gjenkjente uttrykket av noen som ville si noe, og ventet tålmodig.
"Jeg er lei meg for det med kontoret ditt." mumlet Harry til slutt.
Humlesnurr bare smilte og undersøkte ham med blinkende øyne "Ingenting å bekymre seg over, ting kan bli reparert. Selv om jeg må si at du har litt av en arm på deg."
Harry rødmet og stirret ned på sengeteppet, så sa han, "Sir, har du noen gang hørt om Lumenkulen?"
Mens han tenkte hardt et øyeblikk tenkte Humlesnurr på alle kulene han hadde hørt om. "Ikke som jeg kan huske."
"Det er meningen jeg skal få den fra hvelvet til Sirius og trene med."
Humlesnurr tenkte hardt igjen på det valghatten hadde sagt, "Ja, jeg skjønner du måtte trenge noe å sende den ekstra magien gjennom." Han sa det mer til seg selv enn til Harry og smilte av det forvirrede blikket på ansiktet til Harry, "Jeg skal forklare det når vi får tak i kulen."
Harry nikket.
Humlesnurr kikket på klokken og lurte litt på hvor ettermiddagen hadde blitt av.
Plutselig smilte han og sa, "Vil du høre en annen historie?"
Harry rykket opp hodet sitt, smilte strålende og nikket. Han akte seg nærmere Humlesnurr som forsiktig la en arm rundt ham. Harry la hodet sitt på skulderen til Humlesnurr og så opp forventningsfullt. "Hva er denne historien om?"
"Ukruttenes første narrestrek.
Vel, hele idéen for en narrestrek skjedde i enden av Ukruttenes første uke på Galtvort. De spiste lunsj når noen fra Smygardbordet hekset moren din, Harry.
Forbannelsen var den samme som din venninne, frk. Grang, hadde vært under, den som gjorde slik at tennene dine vokste. Frk. Eving og en venn måtte løpe til sykestua, og mens de løp var det en Smygarding som ropte 'grums' etter henne."
Harry så litt morskt ut mens han husket hvordan Smygardingene hadde kalt Hermine det.
"Så naturligvis begynte alle Griffingene å rope og hekse Smygardingene, det tok over en halv time å gjenopprette roen. Det var selvfølgelig alt Ukruttene trengte for å snike seg ut av storsalen. Ukruttene måtte ha vært noen av de raskeste til å lære seg veien rundt på Galtvort. Jeg hadde en mistanke om at de hadde fått vite hvordan de kom seg inn på kjøkkenet og slikt fra Jakobs foreldre. Uansett, de hadde allerede begynt å bli bråkmakerne i klassene, og hvis de ikke hadde vært så smarte tror jeg ikke professor McSnurp hadde holdt ut med dem.
Så etter at de snek seg ut av storsalen gikk de til biblioteket og begynte å slå opp våder. Jeg tror det var Sirius som oppdaget den perfekte våden. Våden, med et par tilføyelser fra dem, ville gi den uheldige personen de traff den med: Griffingfarger, en ukontrollert trang til å synge skolesangen, og ville få personen til å danse i timevis og samtidig kaste enhver matbit i nærheten av dem på noen."
Harry lo og sa, "La meg gjette hvem som ble truffet med den!"
Humlesnurr kunne ikke for at han smilte litt, "Ja, det var Severus som traff Lilly. Så Ukruttene snek seg rundt på Galtvort den natten, med litt hjelp fra Jakobs usynlighetskappe, og klarte å finne en Smygarding de kunne følge etter til oppholdsrommet deres. De kastet formelen på Severus, og var på vei tilbake til oppholdsrommet deres da Peter skled i storsalen mens Nask var på vei mot dem. Uten noe annet valg løp de vekk fra skolen og ut i Den forbudte skogen.
De løp langt inn i skogen, fordi Nask hadde fulgt etter dem til grensen. Heldigvis fant Gygrid dem før de kom opp i for mye trøbbel. Gygrid klarte ikke å slutte å le av hva de hadde klart å gjøre, så han viste dem hvordan de kunne komme seg inn på skolen vekk fra Nask. Og etter å ha sett Severus om morgenen begynte de å lage narrestreker ukentlig, og det bare vokste fra der."
Humlesnurr smilte ned til Harry, "Vell, det var den første narrestreken deres, og hvis du har lyst til å høre flere foreslår jeg at du spør Remus, han vil kunne fortelle deg om mange narrestreker." Han smilte, og mens øynene blinket sa han, "Så klart, hvis jeg ser noen av de narrestrekene vil du være den første personen mistenkt."
Harry bare gliste og sa, "Virkelig, rektor, jeg ville aldri ha kopiert en narrestrek," han ventet et sekund og fortsatte, "jeg ville forbedret den."
Humlesnurr klaget høylytt, "Narrestreker ville fortsatt vært bedre enn de vanskelighetene du kommer deg opp i."
"Ja, jeg antar at det er et lite skille mellom det og det å slå ut troll, trehodede hunder og de vises stein."
"Bare litt"
SAMTIDIG
Malfang bukket seg ut av et mørkt rom. En gammel husnisse stod foran skikkelsen til fyrst Voldemort.
"Fortell meg alt du vet, Krynkel."
Husnissen smilte.
Reviewsvar:
misspradhan: Det gjør ingenting at du skriver det samme hver gang.. Det at du i det hele tatt skriver viser jo bare at du følger med.. hehe.. Og det du skriver viser at du vil ha mer..
OTH
Violin: Du er ikke den eneste som har lekser.. Selv om jeg har ferie har jeg masse lekser jeg må få gjort.. Jeg må lese til en prøve vi har i naturfag på tirsdag, skrive en tekst til mandag, på FRANSK.. også må jeg lese ferdig boka 'Ravneporten'.. Må levere den på biblioteket på mandag og på fredag må jeg levere en bokrapport.. Også har vi en skikkelig stor skriveoppgave i samfunnsfag som jeg enda ikke har begynt på.. Må kanskje gjøre det snart selv om jeg fortsatt har rundt 3 uker igjen å gjøre den på..
Jeg vet følelsen av å ikke klare å tyde sin egen skrift.. Jeg sliter med det hele tida.. huff.. hvorfor klarer jeg ikke å skrive fint/tydelig..?
Jeg skulle gjerne hatt ferie neste uke også, men det er jo ikke så veldig lenge til påskeferien.. det er jo bare 3 uker igjen på skolen før den... Gleder meg allerede..
Nynorsk.. hmm.. det er gørrkjedelig.. Hehe.. Vi hadde en prøve en gang før jul, og når vi fikk den tilbake sa læreren at bare de som virkelig hadde lyst til å lære nynorsk hadde gjort det å fått veldig bra på prøven, så da tenkte jeg " ånei.. nå får jeg 2+ eller noe sånt", fordi jeg hadde IKKE lyst til å lære nynorsk, men så fikk jeg 5+, tror jeg fikk best i hele klassen.. Merkelige greier det der...
Sveisen ble litt rar fordi venninna mi måtte dra før hun ble ferdig, så alt det øverste håret var helt slett mens jeg hadde masse krøller under.. Dagen etter var det bare noen få krøller helt nederst.. Håret mitt er alt for glatt.. Når jeg prøve å ha krøller/bølger eller noe sånt, så bare glir det ut av håret mitt... huff...
OTH
Ja, neste kapittel kommer: hmm... vet ikke.. har så masse lekser jeg må gjøre lørdag og søndag, så jeg er litt usikker på om det kommer da, men det kan jo hende.. Kanskje når jeg tar meg en pause fra leksene eller noe sånt.. Jeg er ganske sikker på at det ikke kommer seinere i dag, fordi jeg skal på fotballtrening (i dag igjen), og etter det er jeg nok alt for sliten..
Ja.. det var det for denne gang..
OdoTheHero
Kathrine (som synes det er morsomt å snakke om seg selv i 3. person, og skal spise middag snart før hun drar på fotballtrening.)
