Her er kapittel 18..
Fraskrivelse: Jeg eier ingenting... blablabla... Dere kan den..


Fønikstårer Child of the new Dawn

Fraskrivelse: eier ikke, ikke saksøk

Slurs synsvinkel

Slur skyndte seg ned trappene fra øverste etasje av Grimoldsplass. Mørkets Merke på armen hans brente fortsatt etter hans siste møte med Mørkets Herre. Han hadde fått tak i den fordømte husnissen Krynkel, og prøvde uten suksess å få vite noe om ordenen.

Mens han mentalt forbannet at den eneste veien å immiverte hit var til loftet (A/N sannsynligvis ikke sant, men jeg må ha at han kommer nedover for å få den neste samtalen til å funke) fortsatte han å skynde seg ned trappene.

Han så varulven som ventet på han, han så overrasket ut. Han bestemte seg for å kvitte seg med litt sinne, og samtidig finne ut hvor Humlesnurr var i dette forbaskede huset, så han saknet farten for å snakke med ham. "Ah, så varulven har omsider gitt 'valpen' sin litt rom."

"Er det noe galt, Severus?" spurte Remus rolig.

Severus smilte fett. Varulven var flink til å maskere ansiktet til tider med rolighet, men øynene hans var en helt annen historie. Slur kunne lett se irritasjonen og smerten i varulvens øyne.

"Så klart," fortsatte Slur mens han ignorerte varulvens spørsmål, "'valpen' din vil trenge noen til å plukke opp slarkingen etter den loppete fjompens patetiske jobb. Men å dømme fra det lange fjeset ditt vil han ikke ha deg, stor overraskelse der. Hvorfor ville noen gå til en varulv for å få trøst etter tapet av-"

"Kanskje, Severus," brøt Remus ham av, "du skal snakke med Humlesnurr, han er på Harrys rom for øyeblikket, men han er sikkert ferdig med å snakke med ham." Med det sagt åpnet og lukket han døren til rommet sitt, og stengte ute Slur og hans smertefulle kommentarer.

Mens han smilte sleskt av sin triumf, fortsatte Slur ned til den uskikkelige ungens rom.

Humlesnurrs synsvinkel

Humlesnurr lukket døren til Harrys rom stille. Mens han mentalt lagret i hukommelsen at han måtte søke etter Lumenkulen begynte han å gå ned trappen da han hørte Severus rope etter ham.

"Rektor! Et ord takk."

"Ja, Severus? Du dro ganske fort etter det siste møtet."

"Jeg ble tilkalt, rektor."

"Ah, noen nye nyheter?"

"Ja, Malfang og de andre har rømt fra Azkaban. Malfang visste på en eller annen måte at Krynkel var i Ufferts hus, og drepte henne for å få tak i husnissen."

'Dumme gamle tosk' Humlesnurr forbannet seg selv mentalt, 'så klart han ville bryte seg inn der det ikke er noen beskyttelse…… vent-'

"Har Voldemort fått noe informasjon?"

"Nei, forstummingsformelen du plasserte på ham holder ennå, men hvem vet hvor lenge det vil vare."

"Det er håp om at Voldemort vil miste tålmodigheten sin med Krynkel….. men det er usannsynlig."

Slur nikket, "Han leter fortsatt etter en slags kule, gir det deg noen mening?"

Humlesnurr nikket, "Ja, Harry fortalte meg om en kule han må finne, det er forståelig at Voldemort vil ha den."

Severus smilte hånlig, "Du stoler på guttens ord med dette?"

Humlesnurr gav ham et hardt blikk. "Ja, Severus."

Severus så irritert ut, men visste bedre enn å irettesette ham, "Ja vel. Hvor er denne kulen?"

"Jeg tror den er i hvelvet til Sirius. Når Remus og Harry er helbredet skal jeg få dem til å dra dit å sjekke."

Severus nikket og snudde seg for å gå mens han sa, "Jeg sier ifra om det er noen framgang."

Humlesnurr sukket, 'Åh, Severus, du vasser i hat og glemmer gledene i livet, og hvordan man ler.' Han kikket på døren til Harry, takknemlig for at Severus ikke hadde kommet inn mens han hadde fortalt Harry historien. 'Hvis bare Severus kunne lære seg å le av fortiden.'

Remus synsvinkel

Remus så ut gjennom det enslige vinduet i rommet sitt. Hadde det vært nærmere fullmånen hadde han skrittet rundt i rommet og forbannet Slur hvileløst, nå, mange dager før fullmånen, satt han bare der og tenkte gjennom hva han hadde sagt.

Hva hvis han ikke kunne hjelpe Harry sånn som han så gjerne ville? Hva hvis det hadde vært riktig å prøve å la Humlesnurr være farsfiguren hans? Hvorfor i helvete tenkte han på det Slur hadde sagt på denne måten?

Remus sukket trett 'hvorfor ville noen komme til en varulv for å få trøst'

Harrys synsvinkel

Skrik gav gjenlyd i mørket.

Barn skrek ut etter foreldrene sine i redsel.

Mørke former løp rundt på en mørk klarning.

Formen av Mørkets Merke fløy opp i lufta.

Mer skriking.

Skikkelsen til fyrst Voldemort smilte av hans skrekk. "Du vil dø, Potter. Jeg skal drepe deg og vennene dine på den mest smertefulle måten som finnes. Fyrst Voldemort skal herske over trollmenn og renske vekk skitten til en ny dag! Og gutten-som-overlevde skal ikke være mer!"

Harry våknet med høy, kald latter ringende i ørene.

Skjelvende kom han seg ut av sengen, og så stille som han kunne gikk han opp mot Lunas rom. Han stirret på døren et øyeblikk, før besluttsomheten han brast og han banket.

Han ventet mens svake skritt ble høyere og døren ble åpnet. Luna blinket i overraskelse av Harry. "Harry, hva er det som er galt? Du er bleik som døden."

Ved ordet 'døden' grøsset Harry og Luna la armen rundt ham og ledet ham inn i rommet mens han lukket døren bak dem.

Remus tente lanternen sin og så godt på Harry som fortsatt skalv og var veldig bleik. "Hva var det som skjedde? Et annet syn?"

Harry trakk på skuldrene og sa, "På en måte." Han beskrev drømmen sin til Luna som ubevisst strammet grepet på ham.

Det var stillhet når Harry var ferdig.

Harry lente seg mot brystkassen til Luna og prøvde å roe seg ned. Remus flyttet litt på seg for å gjøre Harry litt mer komfortabel og strøk ham forsiktig på ryggen, "Det var bare en drøm, Harry. Vi vil ikke la det skje."

"Men Ronny og Hermine-"

"Vi vil gi dem trening også. De får det greit, ikke bekymre deg."

Harry begravde ansiktet sitt i brystkassen til Luna, mens han prøvde å ikke tenke på noe.

Remus la armene sine tett rundt Harry og hvisket, "Jeg kan ikke erstatte Sirius, og jeg vil ikke prøve. Jeg vil alltid være der hvis du trenger meg, og du er alltid velkommen til uansett hvilket skur eller hytte jeg okkuperer."

Harry klukklo litt og strammet grepet sitt i en klem et sekund før han sa, "Jeg trenger bare min Luna"

'Hvem går til en varulv for å få trøst, virkelig'


Reviewsvar:

Violin: Heldig du var som fikk noen dager mer å øve på.. Jeg må levere teksen i morgen.. Huff.. første og siste sjanse jeg har, men jeg aner ikke hva jeg skal skrive..
Hehe.. bruker også å sove skikkelig lenge av og til, kan ikke huske hva det lengste var da.. Jeg har 2 kapitler jeg må lese i naturfagen.. tror det er rundt 60-80 sider.. huff..
Jeg har ikke tid til å skrive noe mer.. Skal oppdatere de andre to historiene også nå, så jeg skriveer noe der også..
Snakkes..
OTH

Ja.. neste kap kommer ikke før tidligst neste mandag.. Jeg har bestemt meg for å teste viljestyrken min, så jeg skal klare meg ei hel uke uten Harry Potter.. Fra og med i morgen.. Så da blir det ingen fanfiction (både lesing og skriving), ingen snakking om det med venner på skolen, osv.. Ønsk meg lykke til da.. hehe
Skal kanskje dra på dommerkurs (fotball).. treneren sa at det var lurt å dra, så jeg skal kanskje prøve det hvis jeg får med meg noen andre..

Da sees vi om en uke..

Hasta la vista,
OdoTheHero
-Kathrine (Som er gal i sitt lille, rare hode)