Påskeferien ble kort i år.. Jeg dro på ondagen og kom hjem i går... Det var litt dumt, fordi vi bruker iallefall å bli til søndagen.. Men moren min er allergisk mot hunder, og den ene onkelen min har en hund som hadde løpt rundt i stua dagen før vi kom, så vi måtte bare dra.. Den andre onkelen min er også allergisk, så han måtte dra allerede på onsdagskvelden fordi han begynte å få problemer med å puste eller noe sånt..
Men det betyr at jeg kan legge ut flere kapitler her.. Så noe godt kom jo fra det.. Hehe...

Fraskrivelse: Jeg eier ingenting... etc, etc, etc...

Forresten, det gjelder det samme for dette kapitlet som for det forrige, Word virker ikke, så dere må si ifra om dere finner noen feil.. Jeg prøver å fikse det, og maser masse på moren min, men jeg tror hun egentlig ikke gidder å hjelpe meg..
Men jeg kan jo bare skrive ting inn på Works nå, også kan jeg kopiere det over til WordPad og deretter kan jeg legge det inn her.. lar meg ikke laste opp ting fra Works... idiotisk spør du meg..
JA.. Jeg tror kanskje vi burde starte opp med kapitlet.. hehe.. sry!!


Fønikstårer Child of the new Dawn

Fraskrivelse: eier ikke ikke saksøk

Et Første Tegn På Krefter

Lucifus Malfang skrittet urolig i en lang, mørk korridor. Hadde noen vært der med ham ville han ha kjempet mot impulsen, men dette var en alvorlig situasjon. For mye sto på spill her. Han hadde levert husnissen i ordrene, men han hadde ingen anelse om at nissen hadde en forstummingsformel på den.

"Pokkers Humlesnurr." bannet han mens han fortsatte å skritte. Hvis husnissen ikke kunne fåes til å snakke ville han bli straffet av mangel på nyttighet. Slur hadde også rapportert at ordenen visste om husnissens forsvinning. Hvis de ikke fikk den informasjonen snart ville ordenen forlate hovedkvarteret deres.

Han stoppet skrittingen da han hørte skritt komme mot han. Mens han lente seg mot den kalde steinen plasserte han den vanlige masken av arroganse på fjeset hans før Bellatrix gikk opp til han.

"Nervøs, Malfang?" spurte hun med sin ertende stemme.

"Neppe."

"Så klart Mester ikke er fornøyd med noen av oss for øyeblikket. For etter Potter rømte fra denne samme borgen, torturerte Mester de klønete dødseterne med ansvar for den operasjonen. Kombinert med hendelsen i departementet tviler han på vår alles dyktighet."

"Udugelighet." hånflirte Malfang, "Så, Bellatrix, var du involvert i Potters forkludrete fanging?"

Bellatrix snøftet, men før hun kunne svare åpnet døren seg. Lord Voldemort sto i døråpningen, et forferdelig smil i ansiktet…… "Vi har dem."

Harrys synsvinkel

Harry satt rett opp i sengen, gjennomvåt av kaldsvette. Han lente seg tilbake mot putene sine, pustet hardt. Han satte seg opp og tok på seg brillene sine.

Han hørte et stille stønn fra sin venstre.

Luna sov, halvveis liggende på senga, halvveis fortsatt på en stol.

Han mumlet i søvne og snudde seg.

Harry nølte litt, så begynte han forsiktig å riste ham våken

Luna mumlet utydelig og så opp sakte, blinket trett.

"Harry!" Luna var oppe i et øyeblikk, "Harry, er du ålreit? Gud det var forferdelig! Så du hva magien din forvandlet seg til? Hvordan føler du de-"

"LUNA!" halvveis ropte Harry for å stoppe sin nye verges usammenhengende babling.

Luna ble stille, men oppveide det med å drege Harry inn i en beinknusende klem som minte Harry på alle musklene i kroppen hans som var ømme. Harry begravde ansiktet i Lunas bryst, tillot seg selv et minutts hvile. Da han trakk seg tilbake sa han bekymret, "Luna, jeg hadde et syn. Voldemort vet hvor hovedkvarteret er."

All gleden rant fra Lunas ansikt. Åpenbart tenkende raskt, slapp han Harry fri og rotet gjennom Harrys koffert og kasten han en kutte og kappe. " Ta disse på, jeg advarer de ordensmedlemmene som er her."

Harry kledde seg så fort han kunne og kastet alle klærne sine inn i kofferten sin, hele tiden håpende på at de hadde tid til å komme seg bort.

Remus synsvinkel

Sprintende opp trappen dundret Remus på Galøyes dør. Han ventet utålmodig til Galøye åpnet døren. Galøye hadde nettopp returnert fra et oppdrag og hadde mest sannsynlig gått rett til sengs etter ordensmøtet.

"Remus, hva i flammene er det som foregår?" knurret Galøye.

"Dødsetere." sa Remus fort, "Harry hadde et syn. Dødsetere kommer."

Galøye bante, "Vekk Dult. Hun er også her. Jeg møter dere to og Potter nedenunder, jeg flammeringer Humlesnurr, vi drar til Galtvort.

Stormende opp trappa Remus bokstavlig talt drog Dult ut av sengen, og etter en rask forklaring pisket hun ut staven sin og i en merkelig sveipende bevegelse stablet alle tingene hennes rotete inn i kofferten sin. Etter å ha blitt enig om å møte dem nedenunder sprintet Remus tilbake til sitt eget rom, samlet alle tingene sine, krympet dem og skyndte seg ned til Harrys rom.

Harry lente seg mot dørkarmen, staven i hånda, ansiktet hans bleikt og øynene lukket. Remus skyndte seg mot han bekymring klemte hjertet hans igjen. "Er du ålreit?" Harry nikket.

Tvilende på Harrys mening, skyndte Remus seg å krympe Harrys koffert og putte den i lomma. Han pakket en arm rundt Harry, de skyndte seg nedenunder. Galøye og Tonks ventet på dem.

"Humlesnurr venter oss." knurret Galøye forsiktig. "Vi kommer til å måtte gå et stykke, deretter ta denne portnøkkelen." Han holdt opp en liten møllspist hatt, så så han bekymret på Harry, "Kommer du til å klare det, Potter?"

Enda en gang nikket Harry, Remus strammet grepet på ham.

Dult åpnet munnen men ble avbrutt da et stort BANG utbrøt fra den bakre delen av huset. "La oss stikke" gryntet Galøye.

Mens de beveget seg raskt, Remus nært Harry, skyndte de seg ut av huset.

Bevegende stille med mange blikk bak seg gikk de ned gaten. Etter en stund gryntet Galøye, "Nesten der."

En eksplosjon av rødt lys kom fra siden foran Galøye og levnet et lite krater. Piskende rundt så de mørke former komme mot dem og omringe dem.

Kretsende rundt Harry drog ordensmedlemmene fram stavene sine. Så kom Lord Voldemort sakte til syne.

Alle, mumlende forskjellige forbannelser hviskende, ordensmedlemmene trengte seg tettere rundt Harry, hvis øyne var fokusert på Voldemort.

"Déjà vu nok en gang, Potter."

"Du ser ut til å ha en ting for det. Ikke overraskende etter alle de forsøkene på å drepe meg. Du må bruke noen av dine gamle ideer med tiden. Hvilket nummer er vi på nå? Seks forsøk medregnet denne."

Voldemort skulte olmt på Harry, "Blitt kjepphøy, Potter?"

"Vel, etter å ikke blitt drept etter fem forsøk fra den antatt ondeste og mektigste Mørkes Herre tror jeg jeg har en rett til det."

Voldemort gliste sleskt "Det forklarer hvorfor du er omringet av Humlesnurrs lakeier?"

Harry lo, "Vel, jeg kan ikke se en grunn til at dine lekeier ville komme nært deg."

Ordensmedlemmene smilte selvtilfreds. Remus tappet Harr forsiktig på skulderen for å få ham til å være stille.

Voldemort skulte rasende på Harry, "La oss se hvor lenge hellet ditt holder!"

Harrys synsvinkel

Alt snurret.

Harry var glad bløffen hans hadde virket. Hvis Voldemort visste hvor svak han var….. Mens han kvalte et gys var Harry forsiktig med ikke å ha øyekontakt.

"La oss se hvor lenge hellet ditt holder!"

Harry strammet grepet sitt på staven, anspent. Så kom det en merkelig følelse over kroppen hans. Han gyste mens den merkelige følelsen vasket over ham.

Så, slapp han staven sin. Da han ble nesten ubefestet til omgivelsene sine, løftet han hånden sin, "Patronus accio" (A/N Kombinert betyr dette på latin 'en verge tilkaller jeg')

Den merkelige følelsen for gjennom hånden hans mot Voldemort. Fra Harrys vinkel kunne Harry se formene til dyr springe mot dødseterne. En kronhjort, en hund og en ulv sprang alle mot de lamslåtte dødseterne, mens en føniks fløy mot Voldemort.

Dyrene var annerledes fra noen han hadde produsert før. De var solide og kunne virke på folkene. Ute av stand til å bli kvitt disse dyrene, og tvunget sammen i en stor gruppe, immiverte dødseterne vekk til trygghet. Voldemort var i en lignende situasjon, han bannet og immiverte også.

Dyrene snudde og kom mot Harry og ordensmedlemmene som fortsatt sto rundt ham og fortsatt var i sjokk. Mens de løp mot ham, ble formene deres uklare og formet seg sammen, snodde seg sammen i en tynn strøm og kom tilbake inn i det objektet Harrys magi hadde formet, hans nye ring.

Den plutselige eksplosjonen av magi fikk Harry; i hans allerede svake tilstand, til å falle. Han var så vidt ved bevissthet da Luna fikk tak i han. Luna plukket opp Harrys lette skikkelse enkelt og med et nikk mot Galøye bar ham de siste få meterene de trengte for å trygt kunne bruke portnøkkelen. Mens han holdt Harry godt, tok Luna og de andre tak i portnøkkelen og forlot gata i en virvel av farger.

Humlesnurrs synsvinkel

Humlesnurr skrittet rastløst på kontoret sitt. 'De skulle ha vært her nå!'

Han prøvde hardt å ikke tenke på Harry. Måten han hadde sett ut forrige gang Humlesnurr hadde sett han…… Han så ikke ut til å være i stand til å kjempe mot dødsetere.

En time gikk og fortsatt ikke noe tegn.

Akkurat da han tenkte på å dra til hovedkvarteret, var det et lavt dunk mens tre personer landet i kontoret hans.

Dult og Galøye snudde seg med en gang mot Remus og bylten i armene hans.

Bylt?

Harry.

Nei.

Harry lå slapp, bleik som døden, med øynene lukket, i armene til Remus.


Reviewsvar:

Violin: Mhm.. du må synes synd på meg... hehe
Det eneste jeg visste at jeg ønsket meg i konfirmasjonsgave var en bærbar PC.. og det fikk jeg ¤GLIS¤ hehe
Fotball er det morsomste man kan ha i gymmen.. hehe.. Forrige gymtime (vi hadde volleyball), så holdt guttene på med en fotball (som de alltid gjør) før læreren kom, og når han kom sa jeg til en av guttene at jeg ville prøve å skyte ballen.. Så han trillet ballen til meg og begynte å gå unna vei, så prøvde jeg å skyte den i mål, men jeg traff ham i armen i stedet.. hehe.. Tror ikke det var så godt, fordi vi har hatt mye skytetrening på fotballtreningene i det siste, og jeg har alltid vært flink til å skyte hardt, men i det siste har jeg klart å skyte hardere enn jeg gjorde før... Ikke at det hjalp noe for ham at vi bruker utefotballer på innetreningene.. hehe..
Bestefaren min har nyresvikt.. Han er fortsatt på sykehuset, og kommer sikkert til å være der hele påsken.. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det går med ham.. Håper han blir bra snart..
Jeg tror jeg kommer til å oversette mange kap.. Skal begynne med nr 24 i dag (lover!) også får vi se hvirdan det går med de andre... Skal prøve å få oversatt resten av kap 3 på 'resonans', men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal klare det fordi jeg husker ikke hvor langt jeg har kommet, og det er lagret på Word som jeg fortsatt ikke kommer inn på. Må installere hele driten på nytt.! For andre gang.. #!¤€!!!
OTH

Ja.. jeg prøver å fikse Word, men det går liksom bare ikke.. Finner ikke den jævla CD-rommen som trengs.. Og mamma husker ikke hvor hun la den forrige gang...

Neste kapittel kommer.. Når jeg får tid... elr.. tid har jeg jo massevis av.. Så vi får heller si at det kommer når jeg gidder.. Elr når jeg har funnet ut hva det skal hete på norsk.. Sliter litt med navnet.. hehe...

(8) Som stakkars Houdini, lænka te sæ sjøl...(8)
huff.. jeg har fått den dumme DDE-sangen på hjernen etter å ha hørt den nye CDen deres 3 ganger på 2 dager.. Vi hadde glemt alle CDene hjemme når vi skulle kjøre til hytta, så vi svingte innom Statoil og kjøpte den CDen mens vi fylte bensin... Jeg og brødrene mine ville heller ha Mika-CDen, men det foreldrene våre ville ikke kjøpe den.. Selv om de også liker sangen 'Grace Kelly'

(8)I can be brown, I can be blue, I can be...(8)

Med de beste ønsker,
OdoTheHero
-Kathrine (som kjeder vettet av seg og vil ha CDen til Mika + at hun fortsatt er jævlig forbanna på de #!¤€ skriveprogrammene.!)