Kapittel 24.. #SmildeBredt# Jippi!!
Fønikstårer Child of the new Dawn
Fraskrivelse: eier ikke ikke saksøk
Delt Smerte
Ronnys synsvinkel
Ronny skrittet rundt biblioteket mens han av og til så over skulderen sin på Hermine som alternativt snudde sidene i den store, mosegrodde boka på fanget hennes og gned seg i øynene for å stoppe de voldsomme tårene fra å falle.
De hadde vært på biblioteket siden de ble fortalt om Harrys tilstand. Sammen med McSnurp taklet de bok etter bok letende etter så mye som en nevnelse av kula.
Ronny hadde vært i stand til å lese bare en time eller to. Etter det, tanken på Harry liggende i smerte med liten sjanse for bedring hadde fått ham til å rive ut halve kapitlet han leste da hånden hans strammet seg krampeaktig. Overraskende hadde McSnurp bare reparert den med et vift fra staven og kommenterte ikke.
Ronny sukket og drog en hånd gjennom håret. Han gløttet rundt en gang til og oppdaget professor Lupus sittende ved et bord, han holdt hodet oppe med hendene og flommet over 'Atypiske Helbredelser og Sjeldne Helingsstoffer'.
DUNK! Ronny skvatt av det plutselige bråket og snudde seg mot en tårevåt Hermine. "Ronny, jeg har sett på hver plass jeg kan komme på og jeg har fortsatt ikke funnet noe! For noen venner vi er! Vi kan ikke engang hjelpe ham når han virkelig trenger det!" Hun brast i gråt.
Heldigvis for Ronny, som ikke hadde noen anelse om hva å si det henne, puttet professor McSnurp en arm rundt Hermine og roet henne ned. Ronny gikk over og satt ned i stolen ved siden av henne. Hen stirret i bakken og lot fingrene hans vase seg inn i det lyse, røde håret hans. Han så bare opp når professor Lupus snakket, "Dere to må slutte å banke dere selv opp med dette. Harry ville ikke villet det. Dere prøver, det gjør vi alle, vi vil finne noe å hjelpe ham."
"Men hva om vi ikke kan?" Utbrøt Ronny tilslutt, "I hele fjor måtte vi se ham lide og han ville ikke gå til noen for hjelp! Når han ikke var og fikk hånda si skåret opp ble han tvunget til å se alt han noen gang har brydd seg om bli revet vekk. Og dere alle," Ronny snudde seg mot professorene McSnurp og Lupus, "Dere hørte ham ikke ut engang. Dere prøvde ikke engang å se hva han gikk igjennom! Dere og deres dumme orden var så overbevist om at dere hadde rett og at Harry ville bli bra, at dere så ikke engang hvor mye smerte han var i. Og- Og nå er Sirius død, Harry lyver til oss i brevene hans, og nå er han i en koma og det er meningen vi skal være hans beste venner og det eneste vi kan gjøre er å se på! Og dere bare fortsetter å stå der som om dere ikke engang bryr dere om ham, forteller oss at det skal gå bra når dere ikke engang vet om det er en kur! Bryr dere dere i det hele tatt om ham?"
"Slutt, Ronny!" Glefset professor Lupus, "Så klart vi bryr oss om Harry! Ikke våg å si at vi ikke gjør det!" Ansiktet hans myknet, "Det beste vi kan gjøre for Harry er å fortsette å lete, og..," han gliste, "Husk hvem vi snakker om. Harry vil ta opp kampen."
Ronny nikket, han pustet litt hardt, og mumlet en unnskyldning. Hermine snufset og plukket opp en annen bok. Ronny sukket og stod så opp, "Jeg må se til Harry. Så skal jeg fortsette å lete."
Professor Lupus stirret på ham et øyeblikk, så nikket han. Ronny kastet ett blikk på Hermine som allerede hadde lagt ned boka hennes og de to skyndte seg til sykestua for å se vennen deres.
Remus' synsvinkel
Remus plukket mekanisk opp boka og knipset gjennom sidene dens, på innsiden boblet han fortsatt av sinne og smerte. 'Hvordan våger Ronny å tenke jeg ikke bryr meg om Harry! Jeg ville dø for ham! Akkurat som Sirius….'
Remus pustet dypt og minte seg selv om at Ronny fortsatt var en unge og bare vettskremt for hans venns liv, det er alt.
'Bryr dere dere i det hele tatt om ham!'
Så klart han gjorde, det var derfor han var her:
Han burde gjøre mer.
'Hvorfor kan jeg aldri egentlig hjelpe Harry?'
Han kastet et blikk over på McSnurp hvis ansikt var hvitt.
"Han mente det ikke, Minerva. Han er bare opprørt."
Hun av ham et trett smil, "Jeg vet, jeg ønsker bare det var mer…." Hun sukket, "Vi vil finne noe." Sa hun mer for å styrke henne selv enn noe annet.
"Ja," mumlet Remus, "Vi vil"
Harrys synsvinkel
Harry skvatt da han så Hermine og Ronnys sorgplagede ansikter. Med et smertestikk ønsket Harry at han kunne snakke med dem. De så forferdelig opprørte ut og Harry visste at brevene hans til dem fra Dumlingenes hus og ett etter han var i hovedkvarteret enten var veldig vage eller korte. Fjesene til vennene hans virvlet rundt i ballen og fjeset til Luna tok plassen deres.
Han så også sorgplaget ut, skjønt tilsynelatende bestemt på å lese ei tykk støvete bok foran ham. Professor McSnurp sluttet seg til ham og satte en bunke bøker imellom dem. Hun så også lei seg men bestemt ut.
Ballen virvlet rundt fjesene deres igjen og ansiktet til Humlesnurr om til syne. Han leste også i ei bok. Det lød ett bank og Madame Pomfrits stemme hørtes gjennom ballen. "Potter viser ingen tegn til forbedring, men det er ingen skade fra komaen ennå. Frk Grang og hr Wiltersen insisterte på å se ham og er nå tilbake på biblioteket. Noen ny informasjon?"
Kula virvlet rundt og ble mørk. Veggen bak den lyste i en skinnende hvit og både veggen og krystallkula ble byttet ut med en knudrete tredør. Harry drog den opp og gikk in i det andre rommet.
Der var sløret.
Der var Sirius.
Han smilte til Harry da han kom inn, "Hallo Harry."
"Sirius?" Spurte Harry gående opp til ham. "Hva skjer?"
Han sukket, "Det er på tide for deg å ta noen valg."
Harry smilte matt, "Får jeg noen om igjen?"
"Nei, Harry. Du må velge: Hva vil du gjøre?"
Harry stirret blankt på ham, "Hva?"
"Du må velge. Vil du gå tilbake til verden? Tenk på alt som har skjedd."
Harry husket den magevridende frykten og smerten han hadde erfart fra Voldemort. Så husket han hvor mye han brydde seg om vennene hans. Alt de hadde gjort sammen, alt de hadde vært gjennom. Fjesene deres som han husket dem fra kula dukket opp i sinnet hans.
Han så opp på Sirius, "Hva ville du gjort?"
Han smilte til Harry, "Livet er den eneste tingen alle har. Smerte og frykt er ting å utfordre, noen ganger kjempe, og noen ganger ting du må overgi deg til. Døden er uunngåelig, men som jeg gjorde, jeg tror du burde gå ut kjempende eller hvilende i fred vitende om at du har gjort en forskjell og at ting vil bli bedre. Harry, du er fortsatt så ung. Du burde ikke måtte gjøre denne slags valg. Jeg vil du skal velge livet, men jeg vet også at å gjøre det vil dømme deg til enten å bli drept av eller drepe Voldemort."
Harry pakket armene rundt Sirius og hvilte hodet på Sirius' brystkasse. Sirius gned ryggen hans forsiktig og ventet.
"Jeg vil dra tilbake."
Sirius klemte ham tett, "Ålreit. Nå å fikse deg opp med noen stilige krefter så du kan sparke noen dødseterrumper."
Harry lo, "Hva slags krefter?"
Sirius ledet ham til et annet rom. Rommet var sirkulært med eldgamle symboler malt på veggene og gulvet. I selve sentrumet var det en pidestall med ei gullbok.
Sirius stoppet og gav et salgsmannsvink mot pidestallen. Harry tok hintet og gikk mot pidestallen.
Han berørte boka og skvatt når hvitt lyst skinte rundt ham. Symbolene steg fra veggene og gulvet. De fløt der for et øyeblikk og startet så å sirkle.
Så ble alt svart.
Sirius var borte.
Han var ikke i kammeret lenger.
Og han var ikke alene.
Fyrst Voldemort stod foran ham.
"Trodde du virkelig du ville komme deg unna med dette, Potter?"
"Vel, jeg antar det ville være dumt å si ja nå."
Bam! Instinktivt reiste Harry hånda si til hans nå oppskrubbede kinn og skulte mot Voldemort.
"Martyrio!"
Harry smakte blod i munnen og klemte den sammen, han holdt tilbake skriket som truet med å rive strupen hans.
Voldemort startet å hviske dempet, "Jeg vil stoppe smerten, Harry. Jeg vil stoppe alt, alt du må gjøre er å slå deg sammen med meg. Hva oppnår du fra tosken Humlesnurr? Han er årsaken til all smerten din. Slå deg sammen med meg og la meg stoppe alt det."
Stemmen gjenlød "Noen er modige, noen er hellige men ingen vil returnere, unntatt deg som går på en linje innimellom. Merkelige skapning som vandrer her nå, hvilke krefter vil du velge?
"Nei" hostet Harry og spyttet ut blodet.
Voldemort hevet staven igjen, men han falmet.
Harry blunket.
Han var tilbake i det sirkulære rommet.
Og Sirius smilte strålende til ham.
Ja.. her var kap 24.. Det kom mye tidligere enn jeg trodde det skulle..
Reviewsvar:
Violin: Ooh.. jeg gjettet riktig. hehe.. hmm.. lurer på hvordan en snakkende fiolin høres ut...
Isch... Det lukter rart av hendene mine.. Jeg har nettopp laget pizzadeig og måtte vaske benken etterpå.. kopptua lukter litt rart..
Hmm.. Glad jeg ikke må bruke briller, men jeg kommer sikkert til å få dårligere syn når jeg blir eldre, hvis gener har noe å si.. De fleste besteforeldrene mine bruker briller.. husker ikke i farten om bestefaren min på farsiden gjør det, menmen.. Også bruker faren min det.. han brukte d når han var yngre, men så trengte ham dem ikke lenger, men nå må han bruke briller igjen, og flere av onklene mine må bruke briller (har ingen biologiske tanter).
Endelig er den andre dataen fixa, så nå kan jeg ha mn for meg selv.. Den er jo bærbar, så jeg kan sitte hvor jeg vil å være på dataen.. Bruker ofte å ligge i senga å spille data.. hehe..
Tja.. nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive...
JO! jeg har fått en helt ny bokliste.. hehe.. Jeg skal lese 'Kennedys hjerne', 'Dragen som elsket meg', 'En djevel i prada', 'Skjelkaagenten' og 'Tiendeofferet' alle på mindre enn 4 uker.. hehe... kall meg gjerne gal...
OTH
misspradhan: Jeg tror nok desverre at det kommer til å ta enda lenger tid til neste kapittel kommer opp.. Sorry..!
Neste kapittel kommer.. når det er ferdig, og jeg har tid til å legge det ut.. Jeg har oversatt nesten halve det kapittelet, men nå har jeg litt dårlig tid de neste ukene.. I morgen skal jeg selge vafler (igjen), på søndag skal kusina mi klippe håret mitt og så skal vi ha filmkveld.. på mandag har jeg kanskje tid til å oversette litt, men jeg skal begynne å øve til mattetentamen da.. på tirsdag (1. mai) skal jeg på dugnad for fotballaget, vi skal ha varetelling.. også hele neste uke og neste helg skal jeg gjøre meg klar til engelsk (7.mai) og matte (9. mai) tentamen. også kommer venninna mi hjem fra Danmark og blir her fra 3. - 9. mai.. hun skal i konfirmasjonen til søstra si.. også må jeg hjelpe til med konfirmasjonen til den eldste lillebroren min.. Så det kan godt ta noen uker.. Åj, noe jeg glemte å nevne, jeg må også gjøre meg klar til prøveeksamen i samfunnsfag (10. mai)...
Ja.. Da var det vel ingenting annet jeg hadde å si.. så
Til neste gang,
OdoTheHero
-Kathrine (som er veldig stressa og har alt for mye å gjøre framover)
